Sippepoll

I dag kom det noen tårer når jeg leste oppdateringen til Inagh.

Jeg sipper sjelden, men jeg kan oppleve å få klump i halsen og tårer i øynene når jeg hører de aller første tonene på en konsert f.eks. Det er noe med stemningen, noe sånt litt høytidelig når jeg selv er forventningsfull.

Jeg sipper mer i RL enn på nett. I det siste på nett har Xians adopsjonstråd rørt meg. Minstemann gråt jeg for hver dag.

Jeg gråter nesten aldri, hverken av FP-ting eller annet, men synes ikke "aldri" passer helt - "1-3 ganger om dagen" er derimot helt ut. Én gang annenhver måned, kanskje, sånn i snitt.

Esme skrev:

Er det en måte å vise sympati eller er det reelt at det triller ordentlige tårer altså? Av sånne ting?

Jeg bruker -smileyen selv om jeg ikke faktisk blir rørt til fysiske tårer (for det blir jeg nesten aldri, men rørt kan jeg bli ofte likevel), men jeg skriver ikke at tårene triller hvis de ikke faktisk gjør det.

Jeg husker enkelte innlegg tårene har begynt å renne av, men det er ikke så ofte. Tror jeg husker alle tilfellene.

Jeg er ei sippeguri av rang, så for meg kan det være nok å titte på et bilde av et skjønt lite barn, så triller tårene.

Jeg gråter sjelden, men det har vært noe skjebner som har fått meg til å ta til tårene.

Tårene triller gjerne når jeg leser genuint sørgelige ting, og ellers så sipper jeg over det meste som Inagh skriver, enten det er trist eller morsomt.

Veronal skrev:

Jeg sipper mer i RL enn på nett. I det siste på nett har Xians adopsjonstråd rørt meg. Minstemann gråt jeg for hver dag.

Samme her! - Jeg kunne ikke lese minstemanns blogg på jobb, for jeg hikstet

Det er noen ordkunstnere her inne som rører meg i tillegg - Inagh f.eks.

I RL er jeg en sippeguri av dimensjoner. Bare tanken på fine guttungen min, barnesang, noen som er slemme med noen snillinger på tv, urettferdighet, genuin glede...and so the story goes.

Esme skrev:

Jeg sipper aldri, men det er ikke pga prinsipp.

Itte je hell.

Jeg sipper generelt lite, men blir ofte rørt av ting jeg leser her inne.
Noen ganger har jeg grått vilt, høyt og uanstendig - blant annet når Superiors Minstemann og LilleLeos Sara måtte gi tapt. 🙁
Historiene og menneskene her engasjerer meg, nettopp fordi jeg føler at vi blir kjent.

Men sippe gjør jeg altså sjelden, moren min mener jeg er følelseskald. 🙄

Skilpadda skrev:

Jeg bruker -smileyen selv om jeg ikke faktisk blir rørt til fysiske tårer (for det blir jeg nesten aldri, men rørt kan jeg bli ofte likevel), men jeg skriver ikke at tårene triller hvis de ikke faktisk gjør det.

Jepp.

Det er noen triste og noen lykkelige historier her som har fått tårene til å trille, men ikke bare når jeg er hormonell, og slett ikke så ofte som hver dag.