Hvordan hadde dere klart dere i et 1800-talls hushold?

---

Jævlig dårlig.

Bær, urter og sånt skulle nok vært greit, ull, garn og strikking også. Resten hadde vel gått skikkelig dårlig da jeg virkelig ikke er praktisk anlagt, pluss at jeg ikke direkte elsker husarbeid.

Jeg hadde nok dødd. Melke tror jeg at jeg skulle ha greid ... Resten, tja ...

Jeg kan lage såpe og derved bidra til økt levestandard.

Veronal skrev:

Jeg kan lage såpe og derved bidra til økt levestandard.

Pandurosåpe eller fett og aske såpe? :inkvisitor:

Eg kan håndmelke. Eller, eg kunne det ein gong i alle fall.

Eg hadde nok klart meg ei lita stund, men det hadde nok godt på helsa laus etter ei stund.

Sitron skrev:

Jævlig dårlig.

Du oppsummerte i grunnen det jeg tenkte også.

Hvis jeg levde på attenhundretallet hadde jeg sikkert klart det.

Jeg hadde stortrivdes. Tror jeg.

Jeg kan felle trær, kappe ved med øks, stelle dyr, melke ku, klippe sau (og med litt oppfrisking lage garn også..). Jeg har vært med på slakting flere ganger, og skulle nok fått mat på bordet. Jeg hadde nok overlevd, selv om jeg nok hadde vært rimelig lei ganske fort.

Men det verste hadde vel vært å lukte vondt hele tiden, i mangel på bedre hygieneforhold. Jeg får noia om jeg ikke får dusjet etter fjøsstellet, selv om vi "bare skal være hjemme" resten av kvelden...

Jeg? På 1800-tallet?

Tja. Vedhogsten skulle jeg taklet. Jeg kan håndmelke (har kunnet iallfall, det er lenge siden), men hadde nok hatt problemer med å skaffe riktig mat til dyra og behandle eventuelle sykdommer. Jeg har aldri klippet en sau, men alt som hører klesproduksjonen til ser jeg for meg at jeg skulle fikset med litt prøving og feiling. Slakting og partering kunne jeg kanskje tatt hvis jeg hadde fått et lynkurs av pappa først. Og rotter og mus er vel ikke noe problem, det er jo bare å skaffe seg katt (sett bort fra at jeg er ekstremt allergisk mot katter).

Oppbevaring av mat ser jeg for meg som en av de største utfordringene. Jeg aner ikke hvordan man lager pølser og spekemat som holder seg vinteren gjennom. Vi måtte nok levd av egg, melk, kjøkkenhagen og de dyrene vi slaktet etter hvert, men man greier jo ikke å sette til livs en hel ku før kjøttet blir dårlig.

Jeg hadde selvsagt gått på pynt, vært husfrue som bare delegerte oppgavene videre til inne- og utejentene, drengene, stallkarene, kokka, kusken... har jeg glemt noen nå? Hadde klart 1800-tallet med glans!

Hattifnatten skrev:

Noe av grunnen til at jeg lurer på dette er at jeg har hørt flere reaksjoner etter TV-programmet om hvor harmonisk, romantisk, idyllisk og flott det må være å kunne leve slik.

Folk er gale. Pes og slit for dritt og ingenting er hva det er.

Jeg hadde ikke overlevd særlig lenge.
Jeg er helt klart ikke et 1800-tallsmenneske.

Jeg hadde knapt holdt ut i ei uke.

Jeg har forresten spist gammelsaltet sei en gang - altså sei som har ligget på salt i ei tønne i årevis. Tror seien jeg spiste "bare" var fire år gammel. Det var interessant...

Jeg tror jeg kunne klart meg helt utmerket, og hvis jeg noen gang har levd før er jeg sikker på at det var som gardskjerring på 1800-tallet.
Ikke som en lyshåret, blåøyd og fager budeie, men mer som en myndig husfrue med Nøkkelknippe i beltet.

Og selvfølgelig kunne alle her klart seg fint på 1800-tallet og dets kummerligheter.
Det blir jo som å spørre tippoldebarna våre om de kunne klart å levd på begynnelsen av 2000-tallet.
Man klarer å leve i det århundre og den tiden man er i.

Om det var så idyllisk tør jeg ikke påstå.

Hm. Hogge ved og kløyve hade gått bra. Melking helt greit. Dyrke og sånn - greit. Slakting.... vel. Jeg har vært med på slakting og partering etter gammelmåten, samme med klipping av sau med håndsaks etc, men hvor bra det hadde gått i praksis... jeg er jammen ikke helt sikker. Så må man jo slå gress og hesje det opp, ta det inn, få det kjørt i hus når tørt. Man må bære inn vann, fyre for å få varmvann...

Uansett - dette må være skrekkelig tungt! Ikke noe jeg ønsker meg nei 😉. I det hele tatt tror jeg ikke det hadde gått så veldig bra.

Obelix skrev:

Ikke som en lyshåret, blåøyd og fager budeie, men mer som en myndig husfrue med Nøkkelknippe i beltet.

Ah, det er det nøkkelknippet som dukket opp i mitt hodet også, når jeg tenkte 1800-talls husholdning. :Husfrue Snurp: