Ferie helt alene?

Anne C skrev:

Er det bare jeg som er helt teit å savner mannen min (partner) så mye at jeg nesten "dør"?

Nei, jeg og.

Maverick skrev:

Neida. Men savn kan være fint, når man vet det er tidsbegrenset.

Det er jo godt å vite at jeg savner mannen min etter nesten 25 år. Men jeg har ikke behov for å dra på en ukes tur alene veldig ofte for å kjenne på det.

Jeg føler det nok litt annerledes enn flere av dere andre i tråden som mener at det å reise på ferie alene en uke må være bare fantastisk. Det er faktisk ikke alle som har noe valg heller. Jo, jeg har mulighet til å dra på ferie med jenta mi til og sammen annen annen familie. Men jeg har ingen å reise utenlands med for eksempel, skulle jeg ha lyst på en tur til varmere strøk måtte jeg gjort det alene. Det er faktisk hakket mer ensomt enn befriende. Jeg kan selvsagt avstå fra å reise noen plass og bare bli hjemme i 14 dager. Nå kjenner jeg at det er faktisk ganske så ensomt det også. Jeg har visst nok alenetid resten av året til at jeg får fylt opp kvoten min. Men alt dreier seg sikkert om valg på en eller annen måte.

Men da har du jo alenetid. Alenetid ville vært min motivasjon for å reise.

Chanett skrev:

Selvfølgelig. Jeg dør etter tid alene. Uten mann og barn.

Dette.

Jeg hadde elsket aleneferie, men i praksis er det vanskelig å få til, siden både mannen og jeg har familie andre steder i landet, samt at vi gjerne vil reise utenlands en gang eller to i året, sånn at feriedager er verdifulle. Jeg har dog fått matkurs i London i gave, og da har jeg veldig lyst til å reise helt alene, heller enn å kombinere det med familietur. Tenk å gå på kurs om dagen og sitte på kafé i timesvis (med metertykke engelske helgeaviser ) om ettermiddagen!

Jeg liker best å reise sammen med noen, men med mulighet til å trekke meg tilbake. Mannen synes typisk det er bortkasta tid å tilbringe to timer midt på dagen på hotellrommet for å lese, mens jeg synes det er et must. Livet med små barn byr ikke på mange nok sånne pauser når man har dem hjemme hele dagen, så akkurat nå synes jeg en sånn ferie høres deilig ut! Spise mat i fred! Lese! Gå på do aleine! Ha tid til egenpleie! Sove! Himmelsk!

Jeg reagerer også på overskrifta og på vinklinga i artikkelen. "Ekstremversjonen av ensomhet"?! Jeg hørte akkurat om ei dame i nittiåra som bodde aleine, ikke fikk plass på eldrehjemmet sjøl om hun ønska det, og hvis siste ønske var at katten hennes skulle avlives etter hennes død, for å begraves sammen med henne. Da kan vi snakke om ensomhet. Pokkers sutrete journalist.

Det å være på workshop nå, alene, om et tema jeg elsker, det er helt fantastisk. For meg er ikke det helt det samme som å dra på en aleneferie hvor man ikke har noe annet opplegg enn å lese. Det blir for stusselig for meg. 3-4 dager hadde jeg nok fikset bedre.

På aleneferie hadde jeg jo gjort mye annet enn å lese, vil jeg tro. Tidligere harjeg fylt dagen med feks museumsbesøk, guided walks fra guidebok, kino og cafeglaning. Trening og masasje kunne jeg nok også ha fått puttet inn, samt surfing, evt drikke seg full alene på hotellrommet og ramle ut av sengen (proud moment).

Luvi skrev:

Jeg føler det nok litt annerledes enn flere av dere andre i tråden som mener at det å reise på ferie alene en uke må være bare fantastisk. Det er faktisk ikke alle som har noe valg heller. Jo, jeg har mulighet til å dra på ferie med jenta mi til og sammen annen annen familie. Men jeg har ingen å reise utenlands med for eksempel, skulle jeg ha lyst på en tur til varmere strøk måtte jeg gjort det alene. Det er faktisk hakket mer ensomt enn befriende. Jeg kan selvsagt avstå fra å reise noen plass og bare bli hjemme i 14 dager. Nå kjenner jeg at det er faktisk ganske så ensomt det også. Jeg har visst nok alenetid resten av året til at jeg får fylt opp kvoten min. Men alt dreier seg sikkert om valg på en eller annen måte.

Ja, Luvi sa det.

-ea- skrev:

Jeg vet ikke helt, men lurer på om alle dere som sier "aleneferie hadde vært supert" egentlig ville dratt om det kom til stykket?
Jeg ville aldri dratt på en sånn ferie, men så har jeg nok alenetid hjemme så får dekket det behovet.

Har vært på aleneferie, men spørs om jeg har anledning til å gjøre det igjen før barna blir større. Hadde garantert gjort det igjen.

Ja, jeg er enig i at overskriften har på trynet. Ekstremversjonen av ensomhet? Et hån mot de som er ensomme.

Men innholdet reagerte jeg ikke på. Jeg oppfattet det litt ironisk og morsomt. Overskriften har nok også ment sånn, men det slo helt feil ut for meg. Det er msnge som ER ensomme.

kokosbolle skrev:

Jeg kunne vært alene i flere uker jeg. Skjønner ikke hvorfor jeg har så stor familie egentlig.

Samme her!

Luvi skrev:

Jeg føler det nok litt annerledes enn flere av dere andre i tråden som mener at det å reise på ferie alene en uke må være bare fantastisk. Det er faktisk ikke alle som har noe valg heller. Jo, jeg har mulighet til å dra på ferie med jenta mi til og sammen annen annen familie. Men jeg har ingen å reise utenlands med for eksempel, skulle jeg ha lyst på en tur til varmere strøk måtte jeg gjort det alene. Det er faktisk hakket mer ensomt enn befriende. Jeg kan selvsagt avstå fra å reise noen plass og bare bli hjemme i 14 dager. Nå kjenner jeg at det er faktisk ganske så ensomt det også. Jeg har visst nok alenetid resten av året til at jeg får fylt opp kvoten min. Men alt dreier seg sikkert om valg på en eller annen måte.

Kan anbefale Jomfrureiser! Reiser til spennende destinasjoner og med ulike aktiviteter avhengig av hva du liker. Jeg var på yogatur, ble kjent med mange hyggelige damer og storkoste meg.

Storm skrev:

Kan anbefale Jomfrureiser! Reiser til spennende destinasjoner og med ulike aktiviteter avhengig av hva du liker. Jeg var på yogatur, ble kjent med mange hyggelige damer og storkoste meg.

Er alle som reiser med jomfrureiser single? Jeg har ferie igjen i år, men det har verken mann eller barn, så jeg må reise alene. Men jeg er ikke så sikker på om det er noen god idé for min del, så jeg vurderer alternativene.

Jeg reiser gjerne alene ja. Var en tur i Spania tidligere i sommer. Helt topp:) Lengre turer enn en uke tror jeg kanskje kunne blitt kjedelig, da måtte jeg ha hatt mye å gjøre. Sole meg, lese bøker, trene, shoppe litt og spise god mat -herlig. Jeg skjønner dog at det kan oppleves litt mindre tiltrekkende dersom man ikke har et valg og må reise alene.

Man må jo ikke reise aleine. Man kan la være å reise, det er da ikke noe poeng i å dra bort hvis man ikke synes det er fint? Og det er vel ensomheten som er problemet, ikke ferieturen? Jeg skjønner at ensomheten kan forsterkes når man er langt fra kjente og alle andre later til å ha selskap av noen, men jeg synes premissene for den artikkelen blei veldig rare likevel, fordi det er en valgt ensomhet i mye større grad enn en hel rekke andre situasjoner man kan sette seg i.

Jeg har reist alene før jeg fikk familie, men det var ikke noe for meg. Å være alene blant mange fremmede mennesker som alle har noen å være sammen med, er skrekken for meg. Jeg går ikke engang på kino alene, eller langt mindre på restaurant. Hvis jeg hadde vært mer utadvendt og likt å småprate med alle og enhver, hadde det nok gått bra.

Artikkelen var så dum at jeg ikke orket lese hele, så irritert ble jeg over sytinga og perspektivet til forfatteren. Ikke akkurat god reklame for aleneferier kan jeg si!

Som singel har jeg reist alene på feire når jeg ikke har fått med meg noen jeg ønsket å reise med. Var en knapp uke i Italia da jeg var ganske nysingel og det var veldig deilig å ligge på stranda uten å måtte ta hensyn til unger eller mannfolk som fikk krupp av å ligge lenge og sole seg. Jeg gikk ut og spiste alene, og ble verken plaget eller følte meg dum da. Det var alltids noen hyggelige mennesker som forbarmet seg over meg. Det er en fordel å være litt mer voksen og ikke blondine når man drar alene på "syden"-ferie. Så jeg endte jo opp med å bli invitert på fine restauranter og kom lettere i kontakt med lokale og fikk praktisert språk og lært masse nytt og spennende om landet.

Byferier synes jeg også kan være ok å reise alene til. Aller helst liker jeg å besøke kjente, gjerne som jobber, slik at jeg kan rusle rundt i byen på museer, gallerier og i butikker på egenhånd om dagen, og ha venner å gå ut med eller å slappe av hjemme med på kveldstid. Har besøkt både New York og Paris på denne måten.

Folk er jo forskjellige. For noen frister det med aleneferie, for andre ikke. Jeg synes kronikken var dårlig skrevet om målet var å problematisere egne følelser. Det høres mer ut som om hun kritiserer turoperatører, det å være alene, og andre par.

Jeg var på standard syden-tur alene for to år siden, da jeg hadde ei ferieuke til gode, og gjør det gjerne igjen. Bare meg, en haug med bøker og all tid i verden. Barnefamilier og forelskede par plaget meg ikke det minste, og på restaurant hadde jeg selskap i boka. Skypet med dem hjemme noen ganger, men hadde ikke noe ekstremt behov for det heller.