Å invitere søskenbarn i konfirmasjon

Hvis man inviterer søskenbarn til konfirmasjon, er det da naturlig at man inviterer samtlige, uansett alder og relasjon?

Her finnes søskenbarn i alderen småbarn til godt voksen. Noen står oss nær, noen treffer vi knapt en gang i året. Noen bor i utlandet, noen vet jeg ikke engang om har en partner som også burde inviteres. Hvis man velger å ikke invitere de sistnevnte, vil man kunne forvente reaksjoner fra dem selv eller deres foreldre (som vil bli invitert)? Og hvis man inviterer, er man nødt å finne ut om de har en kjæreste eller samboer som også bør inviteres?

Selvsagt trenger man ikke invitere alle. Klart man kan invitere bare de nærmeste til konfirmasjon. Eller bursdag. Eller bryllup. Eller en hvilken som helst annen fest man arrangerer.

For å svare på det siste: Hvis man inviterer et søskenbarn i utlandet som man har minimalt med kontakt med, ville jeg syns det var naturlig å inkludere vedkommendes ektefelle eller samboer også.

Teofelia skrev:

Selvsagt trenger man ikke invitere alle. Klart man kan invitere bare de nærmeste til konfirmasjon. Eller bursdag. Eller bryllup. Eller en hvilken som helst annen fest man arrangerer.

Takk for svar.

Det har til nå vært naturlig å invitere alle i for eksempel bursdager. Men de eldste er voksne og bor i andre land. I tillegg er relasjonen ikke så nær, de har til nå blitt invitert fordi de er søskenbarn. Mine barn har vært i deres konfirmasjoner.

Hvis vi velger å invitere, og det viser seg ar de har en partner, så vil jeg få en følelse av at jeg ikke anser dem som voksne, hvis du skjønner? At de er invitert som barn av mine barns tante og onkel?

Teofelia skrev:

For å svare på det siste: Hvis man inviterer et søskenbarn i utlandet som man har minimalt med kontakt med, ville jeg syns det var naturlig å inkludere vedkommendes ektefelle eller samboer også.

Så det nå. Takk. Jeg aner ikke om det er tilfelle. Men må jo finne det ut. Og det er også litt forskjell på om det er en samboer eller en kjæreste de har kjent i en måned. Ikke så lett å finne ut uten å spørre.

Min sønn har bare fire fetre/kusiner, hvorav tre bor i utlandet. Vi kommer til å invitere alle, men regner egentlig ikke med at de i utlandet kommer. Konfirmasjon er ikke så viktig der de bor, og det blir jo dyrt etc.

Hadde det vært snakk om en haug slik du skisserer, hadde jeg helt klart bare valgt å invitere de nærmeste. Ingen blir vel snurte av sånt. Vi gjorde noe av det samme i bryllupet, inviterte bare et par av mine kusiner/fetre, da med partnere hvis de hadde, mens resten ikke ble invitert.

I vårt bryllup ble alle mine 12 søskenbarn m/partnere (4 stk var vel det) invitert, av mannens 79 ble kun de nærmeste invitert. Mao. vi vurderte det dit hen at de vi har normalt omgang med var naturlig og invitere, mye pga plass og økonomi. (Det hadde blitt 79 hvis vi skulle ha invitert med partnere).

Vi er en liten og nær familie nå, så alle m/partnere har blitt invitert til konfirmasjonene. Vi snakker om 6 stk totalt.

Det er ikke en haug, da uttrykte jeg meg uheldig. Det er egentlig snakk om ytterst få.

Hyacinth skrev:

Det er ikke en haug, da uttrykte jeg meg uheldig. Det er egentlig snakk om ytterst få.

Bare mange kategorier, da ;-) Men man må ikke invitere alle uansett hvor få det er snakk om, det er jo ikke sånn som i barnebursdag at man må ta hensyn til at ingen skal føle seg utenfor. Har du lyst og plass og råd, kan du invitere samtlige, hvis ikke dropper du det.

Vi har invitert noen få av foreldres søskenbarn i konfirmasjon. Det er for mange å skulle invitere alle, og vi valgte da å kun invitere to søskenbarn med familie som vårt barn har hatt mye kontakt med og som bor utenbys slik at de ikke sees så ofte. Jeg følte litt på det, at vi skulle ha invitert mange andre søskenbarn også, men tenkte at det var bedre å ekskludere de aller fleste og kun invitere noen få, enn å invitere "halvparten". Litt på samme måte som med barnebursdager.

Angående samboere/kjærester som man er usikre på om bør inviteres så har vi løst det ved å skrive du/dere i invitasjonene (trykket med samme tekst på alle invitasjonene), så kan man selv bestemme om man føler at man har en partner som det er naturlig å inkludere. Håper jeg.

Hyacinth skrev:

Hvis man inviterer søskenbarn til konfirmasjon, er det da naturlig at man inviterer samtlige, uansett alder og relasjon?

Her finnes søskenbarn i alderen småbarn til godt voksen. Noen står oss nær, noen treffer vi knapt en gang i året. Noen bor i utlandet, noen vet jeg ikke engang om har en partner som også burde inviteres. Hvis man velger å ikke invitere de sistnevnte, vil man kunne forvente reaksjoner fra dem selv eller deres foreldre (som vil bli invitert)? Og hvis man inviterer, er man nødt å finne ut om de har en kjæreste eller samboer som også bør inviteres?

Nei, det er ikke nødvendig. Både i min og i mannens familie har det ved flere tilfeller vært invitert kun det/de av søskenbarna som har hatt nærmest relasjon til konfirmanten. Det gjelder særlig der det er lang reiseveg, at de har valgt å invitere bare en representant fra hver "kjernefamilie", den som har stått konfirmanten nærmest. Det samme med bryllup.

Hvorvidt du kan forvente reaksjoner kommer vel an på personene det gjelder. Jeg har tre søskenbarn, som alle er fem år eldre enn meg, og som jeg aldri har hatt noen nær relasjon til. De er bare to år eldre enn min eldste søster, så de har hatt litt mer kontakt. Jeg løftet ikke engang på et øyenbryn da det kun var min storesøster som ble invitert i konfirmasjonen til disse (husker ikke om hun var i konfirmasjonen til alle tre, jeg var i alle fall ikke hos noen av dem), og heller ikke i bryllupet til den ene av dem. Tre av mannens søskenbarn har feiret bryllup der mannen min ikke har vært inivtert, kun hans søsken (to av dem inviterte hans yngre bror, en inviterte hans eldre søster). Ingen reagerte på det her, verken mannen eller svigerforeldrene mine. Tror mannen var mest lettet over å slippe å føle at han måtte dra. Det var i sommerferien og vi hadde andre planer.

Kan du ikke bare spørre dine/ mannens søsken om barna deres har partnere som burde inviteres da? :rema1000:

Snakker vi om foreldrenes søskenbarn?? De hadde jeg ikke i mine villeste fantasier tenkt på å invitere, men såklart handler det om hvor nær kontakt man har. Jeg har som dere skjønner, ikke nær kontakt med mine.

daffy skrev:

Kan du ikke bare spørre dine/ mannens søsken om barna deres har partnere som burde inviteres da? :rema1000:

Joda, det er klart. Ingen tett relasjon der heller, men det spørsmålet kan nok stilles. Jeg synes bare det er litt pinlig at jeg kjenner dem så dårlig at jeg ikke vet noe om dem..

liefje skrev:

Snakker vi om foreldrenes søskenbarn?? De hadde jeg ikke i mine villeste fantasier tenkt på å invitere, men såklart handler det om hvor nær kontakt man har. Jeg har som dere skjønner, ikke nær kontakt med mine.

Neida. Konfirmantens.

Nei, det må man ikke. Vi inviterte ikke alle mine da jeg ble konfirmert, det ville blitt for mange rett og slett. Kusinen som er lik meg i alder ble invitert. De som er mange år eldre ble ikke.

Mine to barn har kun fire kusiner. Alle de vil bli invitert når det blir konfirmasjon om to år. Vi har liten familie.

liefje skrev:

Hadde det vært snakk om en haug slik du skisserer, hadde jeg helt klart bare valgt å invitere de nærmeste. Ingen blir vel snurte av sånt.

Vel, hvorvidt noen vil snurte avhenger nok av familien. Mine barn har svært mange søskenbarn. Jeg ser helt klart at noen av de vi egentlig har veldig lite kontakt med vil bli ganske sure hvis de ikke blir invitert i konfirmasjon. Sannsynligvis fordi dette blir sett på som en av få anledninger hvor man faktisk møter hele familien.

Jeg synes ikke det. Selv er mine tre søskenbarn på mamma sin side ganske nære og vi omgås ofte med partnere og barn, mens de på pappa sin side har vi lite med. Mine barn sine søskenbarn på min side, er tre som er på alder med mine barnebarn så de er selvskrevne gjester.På andre siden er mine barn yngst og har ingen kontakt med de søskenbarna.

Nei, man må ingenting! Jeg synes det er helt ok å skille på alder/relasjon.

Jeg synes det er naturlig å skille ut fra hvor nær relasjon man har. Og så synes jeg det er naturlig å inkludere samboere/ektefeller i familieselskaper, og hvis folk har en kjæreste jeg ikke vet om ønsker å bli inkludert, så synes jeg det er rimelig og hyggelig å sjekke på forhånd. (Jeg synes også det er helt greit om jeg inviterer en kusine med mann og hun takker ja, mens mannen takker nei.)