Vi har et felt for språk allerede.
Og er litt usikker på hva i all verden vi skal gjøre med det som heter nasjonalitet ...
Hva er forskjellen, egentlig?
For sikkerhetsskyld, så vil jo dette virke inn på evt. trygderettigheter og tjohei ...
Startet av Ru 17 svar 14k visninger
Statsborgerskap kan (som i Europarådkonvensjonen av 1997) defineres som det rettslige båndet mellom en person og en stat. Dette båndet består av plikter og rettigheter. Typiske rettigheter et lands statsborgerskap gir er retten til å oppholde seg og arbeide i landet. Andre er stemmerett, valgbarhet samt retten til å inneha et pass. Typiske plikter er verneplikt og skatteplikt.
En erverver typisk et statsborgerskap enten ved fødsel på nasjonalterritoriet (jus solis), ved avstamming/«blodrett» (jus sanguinis) eller søknad med bakgrunn i lengre tids lovlig opphold i landet. Noen land gir også statsborgerskap til ektefeller. Det er likevel store variasjoner. Noen land tildeler statsborgerskap automatisk til ethvert barn som av foreldre som bor lovlig i landet blir født på landets terriorie uansett om foreldrene innehar dette landets statsborgerskap. Andre land krever at en av foreldrene innehar statsborgerskap. Men ikke i alle tilfeller er dette heller tilstrekkelig: Barn som har en japansk mor og utenlandsk far, for eksempel, får ikke automatisk innvilget japansk statsborgerskap.
På samme måte som en kan motta statsborgerskap både frivillig og ufrivillig, kan en også miste sitt statsborgerskap på disse to måtene. Frivillig tap av statsborgerskap er ved at en sier fra seg sitt statsborgerskap. Dette er i enkelte land en enklere prosess enn i andre. I Iran, for eksempel, er prosessen vanskelig. I land som ikke godtar dobbelt statsborgerskap vil en tape sitt statsborgerskap dersom en skaffer seg statsborgerskap i et annet land. Grunnen til at mange land ikke tillater dobbelt statsborgerskap er at dette kan sette borgeren i konflikter mellom de to forskjellige statenes interesser. Som f.eks. i militære pliktsituasjoner.
Nasjon (av latin «natio»=slekt, herkomst, folkestamme), er et begrep som er flertydig. Svært grovt kan man si at «nasjonen» betegner et erkjent kulturelt fellesskap, som gjerne deler en forestilling om et felles historisk opphav, visse likhetstrekk i kultur som atskiller dem fra medlemmene av andre nasjoner, tilknytning til bestemte landskapsformer, samt i mange tilfeller deler et felles språk.
Staten er derimot fellesbetegnelsen på et sett av politiske og juridiske strukturer som binder innbyggerne sammen og gir dem plikter og rettigheter. Staten er formell der nasjonen er uformell.
Sitron skrev:Ja, du har jo rett i det. Men hva er egentlig problemet med å bruke nasjonalitet og statsborgerskap da, Ru? Det er jo gode begreper. Regner dere med at folk ikke krysser av riktig?
Sitron skrev:Statsborgerskap er det som binder deg til staten. Altså lovmessig o.l. Nasjonalitet er hva som binder deg til en nasjon. Dvs at du vil være av norsk nasjonalitet selv om du skulle få britisk statsborgerskap.
Anne C skrev:På meg selv ville jeg skrevet norsk og norsk. Har dere noen annen forbindelse til andre land som gjør det problematisk?
Logg inn for å svare i denne tråden.