Er du bestandig fornøyd etter å ha vært hos frisøren?

alfaCharlie skrev:

Når jeg er hos min Magiske Frisør er jeg alltid strålende fornøyd. Ellers - not so much.

:har samme frisør:

Jeg mener selv at jeg lider av frisørkommunikasjonssvikt. Jeg klarer visstnok aldri å formidle til frisøren hvordan jeg vil ha håret mitt. Det ser ut til at jeg er dømt til å se ut som en gammel tante på håret. Jeg prøver å si noe sånt som: "jeg vet at jeg ikke ser så fresh ut, men jeg ønsker å være freshere på håret enn både klærne og kroppen tilsier. Vær så snill å gjør meg litt stilig." Tantete blir jeg allikevel.

Jeg syns egentlig det største problemet med frisører i Oslo er at de bytter jobb hele tiden, og hvis man er så uheldig å ikke ha time i jobbskiftet, så får man ikke med seg hvor de drar...

Nå har jeg frisør på Majorstuen, bor i Nittedal og jobber på Gardemoen, så det er ikke akkurat i nabolaget.

Martis skrev:

Nå har jeg frisør på Majorstuen, bor i Nittedal og jobber på Gardemoen, så det er ikke akkurat i nabolaget.

Når får du mulighet til å gå til frisøren da? Er det en lørdagssyssel?

Jeg synes det er veldig vanskelig å finne tid til frisørbesøk.

Etter jeg byttet frisør for snart ett år siden er jeg stort sett fornøyd når jeg har vært der

Tjorven skrev:

Når får du mulighet til å gå til frisøren da? Er det en lørdagssyssel?

Det er helt klart en lørdagsgreie, og derfor til tider vanskelig å planlegge.

Stort sett fornøyd, heldigvis.

Jeg kan huske at jeg var skikkelig misfornøyd en gang.
En gang på slutten av 80-tallet, jeg var ca 13 år, skulle jeg få permanent. Det var "belønning" etter ei uke med utredninger på skykehus. Masse fæle undersøkelser, narkose osv.

Jeg hadde langt stritt hår og tenkte at jeg skulle få litt bølger i håret. Jeg skjønte ikke tegninga da dama begynte å klippe opp håret, og da jeg var ferdig kunne jeg ha grått! Det gjorde jeg forresten da jeg kom heim.
Jeg ligna aldri så lite på min bestemor!! Ganske korte krøller ved ørene og på toppen, og skikkelig hockey-krøllesveis bak. 🙁 Jeg var så sjenert at jeg ikke turte si at jeg var misfornnøyd heller.
En sønn av mamma og pappas venner kikka sjokkert på meg da jeg møtte han noen dager etterpå. *mina!!! Har du på deg parykk???"

Jeg har også lært meg noen regler for håret mitt; ikke for mye oppklipping, ALDRI skjære blant annet. Nå har jeg en frisør jeg liker veldig godt, og - som Mim gjør med sin - som jeg legger fremtidsplaner for håret mitt med.

Jeg er spesielt fornøyd med at hun/vi nå har oppdaget at ved å presofte håret før farging oppnår at fargen sitter bedre, og at jeg ikke trenger å farge så ofte (tips til andre med noen få, grå hår).

Tjorven skrev:

Jeg mener selv at jeg lider av frisørkommunikasjonssvikt. Jeg klarer visstnok aldri å formidle til frisøren hvordan jeg vil ha håret mitt. Det ser ut til at jeg er dømt til å se ut som en gammel tante på håret. Jeg prøver å si noe sånt som: "jeg vet at jeg ikke ser så fresh ut, men jeg ønsker å være freshere på håret enn både klærne og kroppen tilsier. Vær så snill å gjør meg litt stilig." Tantete blir jeg allikevel.

Du ble veldig stilig sist, så da synes jeg du skal holde fast ved den frisøren du var hos da!

MinaX skrev:

Du ble veldig stilig sist, så da synes jeg du skal holde fast ved den frisøren du var hos da!

Du så meg da jeg kom rett fra frisøren. Jeg har ikke klart å bli like stilig i etterkant, for å si det sånn.

Jeg stusser mitt lange hår og fjerner de grå, så jeg må vel si at jeg alltid er fornøyd.
:liker håret mitt:

Stemte bestandig fornøyd jeg... det er fordi jeg har en enormt dyktig frisør som hører etter når jeg sier hvordan jeg vil ha ting, og hun kjenner meg.
Har til nå bare opplevd EN gang å være litt skeptisk når jeg gikk ut døren der, og det var sist da hun skulle stripe meg lys.. og jeg syntes det ble litt i overkant mye.. men hun sverget på at jeg etter ett par dager ville bli vant til det.. og rett hadde hun i det 😉

Jeg blir storsett aldri førnøyd etter frisørbesøk.
Jeg har et hår som er vanskelig å klippe pent i fasong tydeligvis.

Jeg er ikke så ofte hos frisøren.
Men det hender at jeg er misfornøyd. Klipper for mye selv om jeg sier at jeg ikke vil at hun skal klippe så mye. 🙄

Er ofte litt skeptisk når jeg forlater frisøren. Men det er verdt det hvis de har klart å klippe meg slik at håret mitt ser bra ut når jeg vasker det selv. Har typisk nordisk hår og det ser fort tynt og u-volumninøst ut.... Vil gjerne ha en frisør som kan klippe det tykt.... 🙄

Jeg har endelig funnet min frisør . Prisen er grei, og jeg er knallfornøyd med resultatet de fire gangene jeg har vært der. Det eneste jeg har å "utsette" på behandlingen er at hun holder på med 2-3 kunder samtidig, slik at en vanlig klipp kan ta opptil 1 time. Jeg må altså beregne god tid når jeg er der...

Jeg har veldig glatt hår som lett sklir unna - i tillegg til et par morsomme verver. Håret mitt må gjerne "skjæres".

Hmm.. fant ikke noe alternativ som passet helt. Noen ganger er jeg strålende fornøyd, andre ganger er jeg absolutt ikke fornøyd.

Jeg sliter med håret mitt, og kan derfor ofte være skeptisk etter frisørbesøk. Jeg har alltid litt håp om at nettopp denne frisøren skal kunne gjøre underverker med håret mitt, men har ikke funnet den perfekte match ennå.
Jeg har tynt, stritt hår og synes selv jeg har en lite flatterende hodefasong. Dette kolliderer også litt med det faktum at jeg ikke liker å bruke så mye tid på styling. Aller helst ville jeg hatt en wash_and_go-frisyre som alltid så like fin ut.
Kravstor, jeg?

Nope. I dag blei jeg ikke fornøyd. Alt for dyrt for lite igjen spør du meg. Fikk stuss og hårfarge (farge i ettervekst+minicolor i resten) til 1700 kr! Hos Lærling! Det er hårreisende mye penger. Ikke ble jeg fornøyd med luggen heller. Har vært kunde hos den salongen i flere år nå og sjelden vært misfornøyd. Nå er jeg det. Sur.

Skal ikke lærlingene ha en frisør som følger de opp? I dag var det nemlig ingen frisører tilstede.

Tjorven skrev:

Jeg mener selv at jeg lider av frisørkommunikasjonssvikt. Jeg klarer visstnok aldri å formidle til frisøren hvordan jeg vil ha håret mitt. Det ser ut til at jeg er dømt til å se ut som en gammel tante på håret. Jeg prøver å si noe sånt som: "jeg vet at jeg ikke ser så fresh ut, men jeg ønsker å være freshere på håret enn både klærne og kroppen tilsier. Vær så snill å gjør meg litt stilig." Tantete blir jeg allikevel.

Sånn har jeg også det.

Ja, alltid fornøyd - har en fast frisør som jeg har fulgt etter når hun har byttet jobb.

Hun er den aller beste, og jeg fikk såå utrolig flott behandling da jeg var hos henne før begravelsen til mamman min nå nettopp. Hun stripet håret, klippet det, masserte inn silkeolje i ansiktet mitt, masserte inn silkeskrubb på hendene mine, farget brynene mine, nappet dem osv... og da jeg skulle gå derfra (etter å ha betalt ganske lite i forhold til mengde arbeid) fikk jeg en nydelig bukett med langstilkede hvite roser av henne - som trøst.