Xplora Smartwatch - greit eller ugreit?

Det dukker innimellom opp en reklame for Xplora Smartwatch i Facebook-feeden min.
Dette er da en klokke-sak med innebygget GPS, wifi og telefon som man kan putte på ungene og så har man full kontroll over hvor de befinner seg, samtidig som man kan ringe dem.
Jeg vet vi diskuterte en lignende løsning for årevis siden, men gidder ikke lete.

Hva synes FPS eminente brukere?
Er dette en fiffig og grei løsning for barn som er litt liten for egen telefon?
Eller er dette overvåkning av unger og paranoia tatt til en ny dimensjon?

Jeg synes det er veldig ugreit og kan ikke tenke meg å overvåke barnet mitt sånn, uansett alder. Tenker også at det i hovedsak er paranoia.

Jeg tenker at de da likeså godt kan få seg en telefon.

Har overhodet ikke bruk for dette i Norge.

Det eneste jeg syns var greit med dette var at man kunne feste den på armen, men jeg trenger ingen gps for å vite hvor ungene er til enhver tid.

Jeg ser at enkelte foreldre kan behov for den, men selv synes jeg GPS-trackingen er ugrei. Jeg synes ikke man skal overvåke andre uansett alder. Mitt barn får heller telefon når hun får behov for å ringe oss.

Jeg hadde ikke hatt behov for GPS-trackingen, men siden minsten er mye mer mobil rundt på bygda enn eldstemann var, så har jeg mer enn én gang ønsket meg en måte å få tak i ham på. Som ikke innebærer at han måtte hatt mobil i lomma.

Ingen betenkeligheter. Man trenger jo ikke bruke funksjonene man ikke vil. Her i borettslaget ferdes barna fritt, så jeg ser et behov. Det at den kan festes på armen er jo det som skiller brukervennligheten mot vanlig mobil. Når det er sagt så synes jeg et såpass dyrt abonnement for noe som ikke vil bli brukt sååå mye ikke kan forsvares for vår del ihvertfall.

Vi har et særs relaxed forhold til bruk av locations her i familien. Vi alle synes det er helt greit, og barna synes det er supert at vi kan se på maps hvor de er. Da slipper vi å ringe/sende melding i hist og pist for å høre når de er hjemme f.eks. Mannen og jeg bruker det samme. Det er jo ikke sånn at vi sitter og nistirrer på et kart og fotfølger noen liksom. Ingen av oss ser problemet som sagt - bare upsides. Rett og slett fordi vi selv bestemmer hvordan det brukes.

Jeg syns vel sporing av barn/ungdom kun er greit dersom det gir dem større uavhengighet. Jeg vet at det er endel som syns dette produktet er interessant i autismegrupper jeg er medlem av på FB. For meg er det ikke aktuelt, siden mitt barn ikke er impulsivt eller noen gang har stukket av. Jeg syns iallefall at barna skal være inneforstått med hvordan det blir brukt.

Nei, det synes jeg ikke. Å tracke telefonene til døtrene mine (eller mannen min, for den del), har aldri falt meg inn i måneskinn, selv om jeg teknisk sett har muligheten.

Normale barn kan man lære opp til å si fra hvor de drar. Min sønn sykler ofte til kompiser og må si fra hvor han drar. Så dersom han sier at han skal til en kompis og han ikke er hjemme må han enten ringe eller sykle hjemom dersom han drar videre til en annen. Det har blitt konsekvenser de gangene han ikke har gjort dette, så nå har det blitt en selvfølge. Han er typen som ikke hører mobilen eller går tom for batteri og jeg vil helst ikke ringe en haug med foreldre for å finne ut hvor han er.

IzziCreo skrev:

Ingen betenkeligheter. Man trenger jo ikke bruke funksjonene man ikke vil.

Hva når den voksne vil men ikke barnet? Ved hvilken alder hadde du respektert barnets ønske om å ikke bli tracket med gps? Og hvordan hadde det blitt mottatt dersom mannen din sa han ikke ville at du skulle kunne tracke ham mer?

For min del handler dette om å krysse en terskel. For oss ville et slikt produkt også gitt mulighet for meg å tracke hvor barnet mitt befinner seg når han er hos faren sin og omvendt, og det er i hvert fall veldig ugreit.

Input skrev:

Hva når den voksne vil men ikke barnet? Ved hvilken alder hadde du respektert barnets ønske om å ikke bli tracket med gps? Og hvordan hadde det blitt mottatt dersom mannen din sa han ikke ville at du skulle kunne tracke ham mer?

Spørsmålene du stiller synes jeg bunner i mistillit. Alle må være enige i hvordan det skal brukes. Vi bruker det for å unngå meldinger og samtaler om når man er hjemme til middag, bussen er forsinket etc. Alle setter pris på det faktisk.

Eldste går på ungdomsskolen. Vi snakker om det nå og da, rett og slett fordi hun hører her og der hvor ille det skal være. Dog er det ingen av oss som ser det slik vi bruker de, i vår åpne dialog om det og slik vi bruker det. Barna vet hvordan de slår av locations, men som sagt så ser ikke de noe poeng i å gjøre det. Det gir dem en ekstra trygghet også.

Selvsagt hadde det vært helt greit om mannen min ikke ønsket å bruke locations?! Eller barna for den saks skyld. Vi bruker det fordi det er convenient rett og slett. Det passer oss utmerket. Uten bruk av det så måtte vi bare belage oss på å svare mer på meldinger og samtaler. Som sagt så føler jeg spørsmålene dine bunner i mistillit - har jeg rett i det? Eller går det på det at sånt kan misbrukes, og dermed er et onde? Ingen av oss har noe å skjule, ingen grunn til mistillit eller andre grunner til å ikke bruke det.

Nå spurte nettopp mellomste om når det var middag, og jeg svarer at det er når pappa kommer hjem. Neste spm er da når det er, og hvor jeg sjekker locations og ser at han er 20 min unna. Enkelt og greit.

Vi har bestilt. Ikke for GPS sin del, men ser ikke ulempen med den heller.

Nei, det synes jeg ikke er verken nødvendig eller greit. Det blir litt som å være for overvåking, fordi jeg har da ikke noe å skjule uansett.

Ugreit. Og veldig enig med tink.

Ingen stor støttespiller av overvåkning, uansett alder, men skjønner at behovet kan være der for noen, og at enkelte barn faktisk får mer frihet av det (foreldrene føler seg trygge på å la dem reise lenger). Også er dette med låst og fast abonnement da, lite frihet på den siden, men så er det jo andre lignende uten lås, freely og gater..

Ugreit, og ikke noe jeg ville tatt i bruk.

Jeg syns det er veldig ugreit.

IzziCreo skrev:

Alle må være enige i hvordan det skal brukes.

Det er vel den enigheten det av og til kan være vanskelig å vite om er helt reell. Relativt små barn kan man ikke forvente at argumenterer med foreldrene sine om hvorfor de ikke skal overvåkes. En tenåring i opposisjon til foreldrene får det ikke lettere om hun eller han plutselig ikke vil overvåkes lenger.

tink skrev:

Nei, det synes jeg ikke er verken nødvendig eller greit. Det blir litt som å være for overvåking, fordi jeg har da ikke noe å skjule uansett.

Enig.

Og det øyeblikket man har sagt seg enig i å bruke dette vil det også være betydelig vanskeligere å senere si at man vil slutte uten at det vekker mistenksomhet hos foreldre/partner.