Norske foreldre gjør forskjell på jenter og gutter

I Aftenpostens artikkel om barns "tidsklemme" (eller "klarer-ikke-prioritere") står det at 17 % av jentene hjelper til på kjøkkenet mot bare 7% av guttene.

Helt hårreisende at

- så få barn hjelper til på kjøkkenet
- at så få gutter ifht jenter gjør en innsats.

Er det ikke noe man skal lære hjemme - å klare seg selv når man flytter hjemmefra?

Hvorfor er dét så mye færre gutter som bidrar? Er ikke det å rigge dem til for skilsmisse, når man ser litt lenger fram? (for å sette det på spissen. Men oppvaska er vel en typisk ekteskaps-gnager)

Nå har det vist seg før at gutter også får mer penger hjemmefra til å kjøpe seg ting, så i sum er det kanskje ikke så rart at jenter flytter hjemmefra før gutta....

Hvordan er ståa her inne?

Jeg har gutt og jente, og begge må gjøre en innsats både på kjøkkenet og resten av huset. Og det er selvsagt ikke noe snakk om at gutten skal gjøre noe mindre bare fordi han er hankjønn liksom. Det er nesten så jeg nekter å tro at noen i det hele tatt lar gutta gjøre mindre husarbeid bare fordi de er hankjønn. Kan liksom ikke få meg til å tro at noen tenker sånn i dag.

Bare 17 % av jentene? Bare 7 % av guttene? Regner man alle under 18?

Her hjelper alle til fra de kan stå på en stol eller sitte på kjøkkenbenken. Mens jeg sitter her og gruer meg til å skifte bleie, så vasker tiåringen badet, gjestedoen, trappen, gangen og skal ta inn og ut av vaskemaskinen. Hun bakte kake, brød og lagde hjemmelaget pasta selv i forgårs.

Jeg har to jenter og en gutt, de skal hjelpe til alle sammen, ikke noen forskjell. Nå er forskjellen på alder, ikke kjønn.

Jeg synes det er et stort poeng å gjøre unger selvstendige, flinke og i stand til å greie seg alene. Jeg får helt panikk av tanken på å fostre opp ubehjelpelige latsabber.

Som forelder er det jo min viktigste jobb å lære dem de tingene de skal kunne for å greie seg i livet.

For menn som gruppe er livstilfredshet sterkt lenket til evne å holde på en partner (ikke så sterkt for jentene akkurat det) så jobben min som guttemamma er å oppdra en fyr som bidrar, en som partner ikke har trenger å mase på men gjerne vil beholde.

Og for at noen skal være flink å gjøre ting så må de trenes fra de er små.

Jeg lurer litt på definisjonen av å hjelpe til i denne sammenhengen og alderen på barna. For jeg synes det er et veldig lavt tall totalt. Men jeg er dessverre ikke overrasket over kjønnsforskjellene når jeg hører hva tilfeldige mennesker rundt omkring forteller.

Mine gutter gjør alt for lite. Det har jeg tenkt til å gjøre noe med.

Det forundrer meg vel egentlig ikke. Vår generasjon er nok generelt flinke til å legge ting til rette for ungene.

Selv er jeg bevisst på å ikke gjøre ungene en bjørnetjeneste med å ikke lære dem å klare seg selv, dessuten har jeg ikke tid til å rydde etter dem hele tiden. Så mine to gutter (9 og 11) hjelper til på kjøkkenet ved at de på hverdager selv lager niste og frokost, må rydde inn i oppvaskmaskinen etter at vi har spist, mens eldstemann har ansvar for å rydde ut av oppvaskmaskinen om den er ferdig når han kommer hjem fra skolen. I tillegg hjelper de til med matlaging når de har lyst, og det hender titt og ofte. En dag kom jeg faktisk hjem fra jobb til en 11-åring som sto og stekte pannekaker på eget initiativ.

Alle må bidra på sitt vis. Hos oss støvsuger 5-åringen rommet sitt og dekker litt bord innimellom. 7-åringen støvsuger rommet og tar ut av oppvaskmaskina. 11-åringen går i tillegg ut med søpla. Han skal nå begynne å lage middag til hele familien et par dager i uka. Ingen av dem får ukepenger, men vurderer det til han eldste.

Jeg har to jenter, og jeg bidrar i hvert fall med å oppdra dem sånn at de vil reagere med vantro og sinne på en mann som prøver å pushe alt det kjedelige husarbeidet over på dem.

Jeg vil heller påstå at jenter og gutter gjør forskjell på norske foreldre (les: meg). Jeg har en av hver, og jentungen er ekstremt lett å be. Hun utfører mutt alt hun blir bedt om raskest mulig, sånn at hun kan gå tilbake til boka og freden sin. Guttungen tilbringer derimot en evighet med å rulle på gulvet og hyle at han "må ALLTID gjøre ALT i huset"! Jeg må virkelig ta meg i nakken for å klare å forvente det samme av dem.

Anser det forøvrig som forskjeller i personlighet og ikke knyttet til kjønn, og dette har dermed ingenting med saken å gjøre, men jeg trengte å få det ut. Takk.

Tallene over barn som bidrar var forbausende lave. Det er selvsagt bittelitt mer begripelig om de har regnet alle aldersgrupper, også 0-2.

At foreldre forskjellsbehandler etter kjønn, forbauser meg ikke det spor.

Unger hjelper til og er jente, men når ble FP representativt, liksom.

mumrik skrev:

Jeg vil heller påstå at jenter og gutter gjør forskjell på norske foreldre (les: meg). Jeg har en av hver, og jentungen er ekstremt lett å be. Hun utfører mutt alt hun blir bedt om raskest mulig, sånn at hun kan gå tilbake til boka og freden sin. Guttungen tilbringer derimot en evighet med å rulle på gulvet og hyle at han "må ALLTID gjøre ALT i huset"! Jeg må virkelig ta meg i nakken for å klare å forvente det samme av dem.

Anser det forøvrig som forskjeller i personlighet og ikke knyttet til kjønn, og dette har dermed ingenting med saken å gjøre, men jeg trengte å få det ut. Takk.

Du må legge deg ned på gulvet og hyle "du kommer ALDRI til å få deg noen kjæreste om du ikke LÆRER deg til å BIDRA!!! Og jeg VIL bli FARMOR så få SMÅBARNSROMPA i gir!"

Det kan funke. Sønnen min pleide å spetakle når han tape i brettspill inntil en gang han vant knepent og jeg feide brettet av bordet og sprang hulkende ut av rommet. Han måpte i noen minutter før jeg ruslet inn og spurte hva han syntes om sånn oppførsel og så ble vi enige om at det var best å la vær for begge.

Jeg har 2 jenter og 1 gutt. Jentene er store, 13 og 17, og gutten er 8. Hun på 17 hjelper gjerne til. Hun lager middag, rydder, tømmer oppvaskmaskinen innimellom, og har ansvar for husvasken. Husvasken får hun betalt for, da hun har overtatt denne fra vaskehjelpen. Hun bretter også noe klær fra snora.
Mellomste på 13 har ansvar for å brette klær fra tørketrommelen, og hun har sagt at hun skal måke snø i vinter. Ellers så er hun fn type som er veldig vanskelig å få med på lag, og er generelt vanskelig å be. Det krever mye mas og nekting av goder for å få henne til å gjøre noe. Jeg må innrømme at det dermed på hektiske dager hvor vi ikke har tid til så mye utenom ofte blir til at vi ikke orker å be henne om å gjøre noe, og det er også vanskelig å sette henne til faste oppgaver som må gjøres på en bestemt tid, for de blir ikke gjort. Vi har prøvd forskjellige metoder for å få henne med, men strever.

Så er det gutten da, han er mindre enn de to andre, så det er ikke så mye selvstendige oppgaver han får. Derimot er han med oss voksne og hjelper til. Han er med på matlaging, tar ut av oppvaskmaskinen, dekker bord, er med på plenklipping og raking. Også vasker han bil, for han elsker høytrykkspyleren;-).

Jeg mener derfor at hos oss er det ikke kjønnsavhengig hvor mye de hjelper til.

Vi har jo diskutert det her inne før - og visste vel egentlig at det er mange foreldre som mener at det er naturgitte kjønnsforskjeller mellom barna sine, og derfor behandler dem ulikt. Jeg tenker at å kreve mer hjelp i huset av en jente enn en gutt, er en natulig videreføring av at man mener nå se medfødte, typiske kjønnskarakteristika hos barna sine.

Esme er mitt mammaidol.

Ved første å beste anledning skall jeg ta en Esme.

Jeg har forresten kun 1 stk her og dermed ikke mulig å gjøre forskjell. Men bidra må han. Klarer ikke å se at jeg ville forventet hverken mer eller mindre om jeg hadde hatt jente.

jeg har en jente på 7 år i 2 klasse og en gutt på 10 år i 5 klasse.
Begge to har jo vært ivrige på å delta i diverse når de var små. Nå går det mer på vilje og latskap. Men begge to må hjelpe til og særlig min mann har nulltoleranse på svaret Nei. De har ikke så mange faste oppgaver ennå, selv om vi egentlig har skrevet ukesoppgaver ifb ukeslønn, men de har vi ikke klart å følge opp. Ergo får de heller ikke penger. Men de skal hjelpe til når de blir spurt.
Eneste forskjellen er jo at alderen, vi kan ikke forvente like mye av yngste som eldste. Jeg ser at gutten vår har mistet mye interesse for å bake kaker og lage mat sammen oss, mens yngste synes fortsatt dette er veldig stas. Eldste er også grunnleggende ganske lat til tider og liker å bli vartet opp. Jenta er lat på å rydde etter seg selv og er generelt mindre ryddig av seg av natur.
Min erfaring er at vi ikke gjør forskjell på kjønn, men det blir forskjell av forskjellig alder og personlighet.

Mine gutter gjør for lite, men vi jobber med det. Hadde jeg hatt jenter hadde sikkert de gjort like lite, dessverre.

Gutt (2) lager middag med oss, og synes det er kjempegøy. Det morsomste i hele verden er å lage kake, da får han smøre forma, blande ingredienser og knekke egg (i kopp). Han spiser knapt noe, da, men det skal i alle fall ikke stå på ferdighetene. Gutt (1) er foreløpig flinkest til å sitte på golvet, spise blåbær, surve når det er tomt, for så å tømme nederste kjøkkenskuff, men jeg har planer for ham og. Vi har god plass til to unger oppå kjøkkenøya, den er 170x110, eller noe sånt. Vi har bare gutter, men kan aldri tenke meg vi hadde gjort forskjell på kjønn. Dessuten lager faren middag fast fire dager i uka og jeg tre, så de erfarer jo at det er en oppgave man deler på.

Jeg er vokst opp med en far som lager middag og baker like ofte som mamma. Svigerfar har vel aldri lagd annet enn pannekaker en dag i uka, så mannen min måtte oppdras litt, men nå er det altså han som lager mest mat. Jeg tror unger har godt av å se at det er noe alle må kunne.

Mine jenter kan få bli sammen med Matilda sine gutter.

Jeg er også overrasket over såpass lave tall, nå finner jeg ikke artikkelen i farten, men sto det hvilken aldersgruppe det var snakk om? Jeg husker veldig godt at det var himmelvid forskjell på hva en venninne og hennes ett år eldre bror gjorde hjemme da vi vokste opp, men jeg trodde verden hadde gått litt fremover i løpet av de siste 30 årene...

Min roter mer enn noe annet enda, men hun er 16 måneder, så det er vel å forvente. Har absolutt planer om å involvere henne i baking og matlaging snart, og prøver også å få henne med på rydding og la henne se at vi lager mat, rydder, vasker etc. Jeg er oppvokst med at alle har sine oppgaver hjemme fra ung alder, og det er egentlig ganske selvfølgelig for meg, men jeg ser jo rundt meg at det ikke nødvendigvis er vanlig.