Flere med besteforeldre som ikke henger med i svingen?

Besteforeldre kjøper etter ønskeliste. Det som ikke passer blir byttet.

Mine barn får ikkje hauger med gåver til jul. Det ligg på 6-10 stk, der ingen koster over 500 annet enn kanskje den frå meg og faren. Men likevel er det ingen tårer og sure miner om det finnes ein bommert og to der. Litt skuffa med det same kanskje, men det går raskt over. Og ja, det skjer gjerna kvart år at dei same personane bommer på gåver, spesielt til storesøster. Men eg ser likevel ikkje noko grunn til at ho skal grine og eg bli sur av den grunn. Heile gåvejaget til jul byrjar å bli usmakeleg synest eg.

Honda skrev:

Nei er ren merino ull dette og det tåler hun ikke. Henger seg fast i eksemet og gjør det ill rødt, blodig og stygt.

Kan ikke bruke noe ull,uten om det som har ren bomull på innsiden eller syntestisk superundertøy.

Huff da:( Jeg trodde alt fra Stillongs hadde syntestisk mikrofiber på innsiden. Men da synes jeg du skal spørre giveren om det kan byttes, er jo bare å si at hun ikke tåler det.

Mine foreldre spør meg, og kjøper ting som passer, og som de trenger og ønsker seg. Farmoren har kjøpt mye rart opp igjennom, som hun mener de trenger og blir glad for. Mye der som har blitt liggende i skap, men jeg har også sagt flere ganger at hun bare må spørre hvis hun lurer på noe. Hun handler mye på salg, noe jeg synes er helt i orden altså, men da må hun være sikkert på at hun ikke kjøper en størrelse for lite... Veldig kjipt å ikke få byttet pga at det er fjorårsmodell som er kjøpt på salg, og ikke få det samme tilbake..

Ingen av mine har noen gang klaget hvis noe har vært for smått, jeg legger ikke lista så høyt at vi m å bruke gavene i romjulen, og ungene bryr seg ikke om det. Eneste guttungen klagde på i år, var at han hadde fått et par boxere som var aaaaltfor små. Han er 9,5 år, de var i str 134/140, så onkelen hadde jo faktisk tenkt riktig da (og det er et stort fremskritt, han har jo tidligere gitt badevekt til guttungen da han var 2 år ).

Honda skrev:

Nei er ren merino ull dette og det tåler hun ikke. Henger seg fast i eksemet og gjør det ill rødt, blodig og stygt.

Kan ikke bruke noe ull,uten om det som har ren bomull på innsiden eller syntestisk superundertøy.

Ullundertøy i str 8 år? I hvilken farge? Jeg kan evnt kjøpe det av deg, så kan du kjøpe noe annet? 😉

Maxine skrev:

Ullundertøy i str 8 år? I hvilken farge? Jeg kan evnt kjøpe det av deg, så kan du kjøpe noe annet? 😉

Rosa med hjerter på

Niobe skrev:

Ok. Om barna blir leie seg om de må vente 2-4 dager før de kan bruke gavene, da tenker faktisk jeg at det er forventningene som er skrudd for høyt opp. Jeg synes faktisk virkelig ikke at sånt er ille. Vi har aldri gjort noe nummer ut av feilkjøpte gaver, og poden sier som regel bare selv at vi får se om vi får byttet dem.

Kjenner at jeg er veldig enig med deg i denne tråden. Hadde mitt barn begynt å gråte pga. gaver på julaften, hadde vi tatt en ordentlig samtale om at gaver ikke er noen rettighet, og at det ikke er alle barn som får julegaver. Vi får beskjed om å skrive detaljert ønskeliste, og har ønsket oss ullklær i 86/90, og har fått mye i 98. Ungen skjønner ikke noe av det ennå, men det er jo litt arbeid for oss å måtte dra rundt i romjula for å få byttet, men å si det er kjipt, kunne ikke falt meg inn.

Cumulus skrev:

Barna hadde laget detaljert ønskeliste, de ønsket seg bl.a skøyter og votter. Man vet vel at en på 3 1/2 ikke kommer seg inn i votter til en 1-åring eller bruker str.29-31 i sko, vel? Ellers er det faktisk bare å spørre i butikken eller spørre oss, tror ikke butikkbetjening ville anbefalt de størrelsene. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skjer... det er jo ikke første gangen. 😕 En ting er å bomkjøpe til en voksen, noe annet til et barn. De ble jo faktisk veldig lei seg.

Øhhh min daværende 3 1/2 åring brukte da den størrelsen i sko, men polvotterne hadde ikke kommet til å passe da.

Nå så jeg at den alt for store jakken til plutt hadde byttedato 20.11.. Jaja. Han får nok brukt den om et par-tre år.

Jeg har også bommet stygt på votter. Særlig Reima har totalt merkelige størrelser. Hvem kan vite at "3" betyr 1 år? Skøyter kunne jeg godt funnet på å kjøpe noen nummer for store, kanskje sa de i butikken at de var små i størrelsen, og så skal man jo ha tykke labber i dem, og i tillegg er det jo godt å ha noe å vokse i.

Nei, jeg har full forståelse for besteforeldrene til HI.

Hvis gavegivere skulle kjøpt klær og sko i henhold til alderen til storebror,så ville ikke noe passet. Han bruker 2-3 størrelser over. Skal jeg kjøpe klær til noen så spør jeg alltid etter str. Skjønner ungene ble skuffet, men hadde nok presisert størrelsene på ønskelista neste gang.

Hattifnatten skrev:

Jeg er spent på om jeg har bomma grovt. Jeg ringte for å få størrelsen til ei jente på 12 år. Mora påstod at dattera skulle ha størrelse 44. Jeg protesterte og sa at selv ikke jeg bruker det (og jeg er ganske mange hakk større enn den tolvåringen). Jeg kjøpte str. 38 og jeg tror det også er i største laget.

Der har jeg bomma ett år også, det viste seg at 12-åringen faktisk skulle ha 44 (eller i alle fall en helt merkelig str, husker ikke hva det var nå), for hun hadde bestemt seg for at alle klær skulle være digre og baggy. Ikke helt enkelt bestandig, men jeg sørger i det minste for at ting kan byttes.

Jeg skjønner godt at barna kan blir skuffet om dette skjer om og om igjen eller det gjelder mange av gavene. Selvsagt ønsker man at barna skal være takknemlige og alt det der, men julaften er nå spesiell da og jeg ønsker virkelig å glede barna denne dagen.

Her får vi nesten bare penger, på fohånd slik at jeg handler. Mye jobb for meg, men veldig få bomkjøp ihvertfall og jeg slipper bytterunden i romjula. Min far og bror kjøper selv, men ber alltid om spesifisert ønskeliste.

Jeg kjøper praktisk talt alle gaver til ungene fra onkel, tante, og besteforeldrene på begge sider. Det er litt jobb, men fordelen er jo at de får ting de ønsker seg og de kan bruke, og jeg kan smugkjøpe ting de ønsker seg veldig når de ser det i en butikk når vi er på farten.

Niobe skrev:

Ok. Om barna blir leie seg om de må vente 2-4 dager før de kan bruke gavene, da tenker faktisk jeg at det er forventningene som er skrudd for høyt opp. Jeg synes faktisk virkelig ikke at sånt er ille. Vi har aldri gjort noe nummer ut av feilkjøpte gaver, og poden sier som regel bare selv at vi får se om vi får byttet dem.

Punkt 1: Barn på 3 år forstår ikke konseptet bytting og hvor lenge 2-4 dager er. De forstår bare at de ikke får leke med gavene de fikk. Sønnen din er 6 år- det er et hav av forskjell mellom dem i forståelsesnivået.
Punkt 2: Jeg synes ikke forventningene er skrudd særlig høyt opp når 5 av 7 gaver må byttes og tas fra dem (de åpnet gaver fra svigers og svogers)
Punkt 3: Vi gjorde ikke så stort nummer ut av det overfor barna vi heller, men jeg synes det er deilig å kunne blåse ut her av og til når jeg overrasket eller frustrert over noe. Og jeg blir som sagt oppgitt når man enten må bytte alt man får eller bare gi det bort fordi det ikke går å bytte.

Cuyahoga skrev:

Frances, det er godt mulig dine barn får hauger med gaver hver jul, men du skjønner at det betyr ikke at alle barn får det? Noen barn får ikke mange gaver, og dersom de få gavene som ikke kommer fra foreldrene, men besteforeldre,tanter og onkler ikke passer, verken i størrelse eller vanskelighetsgrad hvert eneste år, så har jeg ikke problemer med å skjønne at de blir skuffet.

Og ja, det kan selvfølgelig byttes. Men jeg har stått på Cubus for å bytte alle klærne som ikke passet for å ende opp med en tilgodelapp på 179 kroner, fordi alt var salgsvarer fra sommeren og man fikk tilbake 20 kroner plagget, eller noe sånt. Og jeg synes ikke at jeg er en julegavejagende, storforlangende egoist fordi at jeg synes det er litt kjipt.

Mine barn fikk 6 gaver hver. Så det var absolutt ikke en haug. Men jeg har et inntrykk, blant annet av mange tråder her inne, at det er en "haug" med gaver til barn. Stort sett. Å ja, jeg synes det er en uting å bli "satt ut", "gråte og rase", "bli misfornøyd" av gaver som man mottar. Det er ikke noen selvfølge at man skal få gaver. Men det er jo selvsagt min mening.

Nå er dette faktisk første året sønnen min er 6 år. Han var 5 år i fjor, 4 året før, og 3 før der igjen. Det har aldri vært noe problem for ham at noe må byttes.

Cumulus skrev:

Punkt 1: Barn på 3 år forstår ikke konseptet bytting og hvor lenge 2-4 dager er. De forstår bare at de ikke får leke med gavene de fikk. Sønnen din er 6 år- det er et hav av forskjell mellom dem i forståelsesnivået.
Punkt 2: Jeg synes ikke forventningene er skrudd særlig høyt opp når 5 av 7 gaver må byttes og tas fra dem (de åpnet gaver fra svigers og svogers)
Punkt 3: Vi gjorde ikke så stort nummer ut av det overfor barna vi heller, men jeg synes det er deilig å kunne blåse ut her av og til når jeg overrasket eller frustrert over noe. Og jeg blir som sagt oppgitt når man enten må bytte alt man får eller bare gi det bort fordi det ikke går å bytte.

Men helt ærlig, bryr ungene dine seg om klær de får? Mine prøver i alle fall ikke sine klær på julaften. De er opptatt av leken de har fått. Klær er litt sånn: Da går vi videre til neste gave. Jeg har i alle fall aldri opplevd at mine gutter har villet prøve klær de har fått hverken til bursdager eller til jul.

Anne C skrev:

Men helt ærlig, bryr ungene dine seg om klær de får? Mine prøver i alle fall ikke sine klær på julaften. De er opptatt av leken de har fått. Klær er litt sånn: Da går vi videre til neste gave. Jeg har i alle fall aldri opplevd at mine gutter har villet prøve klær de har fått hverken til bursdager eller til jul.

Det kommer litt ann på. De fikk jo bare disse gavene på 1.dag, og da var de veldig opptatte av alt sammen. I tillegg hadde sønnen ønsket seg polvotter, og votter og luer er noe de alltid synes er gøy å prøve. Og begge hadde ønsket seg skøyter og hjelmer, og da ville de selvfølgelig helst prøve det også. Men bukse og genser ville de nok ikke prøvd.

Toffskij skrev:

Gaver som er helt feil og som ikke kan byttes, er jo meningsløs sløsing, da, og det er irriterende om det gjentar seg år etter år. I HIs tilfelle er det jo også litt vanskelig å ikke ta det som labert engasjement, når det var så himmelropende feil i alle retninger. Jeg synes egentlig ungene skal ha lov til å bli lei seg om dette stadig gjentar seg.

Her er jeg også. I tillegg er det kjedelig at nesten ALT man får må byttes, barn vil jo gjerne prøve og ha på seg alt når de får noe. (Jeg husker tilbake at jeg syns det var veldig artig selv)
Jeg har et familiemedlem som er sånn - kjøpt på salg for "hundre" år siden, kan ikke byttes, feil størrelse og prislappen står på. Hvert år. Og jeg blir oppgitt, for det blir kjøpt så mye (unnskyld) skit at jeg fatter ikke hvorfor - det blir bare slengt med i gavene. I år: babylue til 4-åringen, blant annet.
Det er ikke verre enn å spørre etter størrelser! Eller til tantebarnet mitt på 10 år: Klær str 6 år.
Jeg klarer faktisk å hisse meg opp over sånn.