Har dere bakgrunnstøy hjemme?

Nei. Aldri. Jeg signerer Polyanna i første innlegg.

Samtidig savner jeg det litt. Jeg er vokst opp med at radioen alltid var på, og når jeg kommer hjem til mine foreldre, er det mange "gode" lyder der. Jeg blir glad av å høre kjenningsmelodier, vignetter og alt sånt, men jeg orker likevel ikke ha radioen på hjemme.

Og så har vi masse god musikk som vi sjelden/ aldri spiller. Det er litt synd. Men stillhet er så deilig.

Har av og til radio eller musikk på. TVen står kun på når vi ser på den.

Jeg liker å ha det stille rundt meg, men det skjer bare når mann og barn er ute av huset
Av og til hører jeg på musikk, men tv står kun på hvis det er noe jeg skal se på.

Men når jeg er ute og går, da må jeg ha mp3-spillern på!

Jeg har en mann som er veldig glad i å la TV stå på til alle døgnets tider, noe jeg etter langt og lenge har begynt å avvenne ham med. Musikk hører jeg gjerne på, men det skal være sånn passe rolig/avslappene musikk som man kan ignorere. Og ikke høyt.

Ellers får jeg en god del trim med å løpe rundt og slå av ting, jeg også. Radio på kjøkkenet, tv i stua, pc på podens rom ...

Jeg liker å ha det stille. Hos foreldrene mine står radioen bestandig på, og det i flere rom - det gjør meg smårar så jeg skrur alltid av når jeg er der.

TV står bare på om noen ser på den. Jeg hører på radio eller lydbok når jeg gjør husarbeid, men da hører jeg etter. Vi har ikke DVD spiller i bilen, men der har vi stort sett alltid på musikk eller lydbok. Jeg har alltid hatt noe på når jeg kjører, og innbiller meg at det hjelper på konsentrasjonen min. 🙄

Jeg elsker radio, og kunne hatt den på hele tiden. Men jeg har en mann som er allergisk for bakgrunnstøy, så av-knappen blir flittig brukt. (Takk og pris for iPod og podcasting og mobiltelefon m radio!) TV har vi aldri på med mindre vi ser på den.

Kanskje vi har forskjellige filter? Jeg kan f.eks. ikke høre på lydbok - jeg klarer ikke å konsentrere meg nok til å høre etter - jeg ender opp med å filtrere vekk alt og går dermed glipp av kapittel etter kapittel.

Noen ganger må jeg bare ha på musikk/radio, andre ganger blir jeg gal av at det står på.
Kommer litt ann på humøret tror jeg.

Tv står ikke på uten at noen ser på den. Det er liksom ikke noe fornuftig som kommer
ut av tv uten at man ser på.

På radioen er det iallfall musikk og nyheter.

Lottis skrev:

Men når jeg er ute og går, da må jeg ha mp3-spillern på!

Jeg kjøpte en iPod kun til dette formål, men jeg bruker den aldri. Foretrekker å høre fuglesang og andre lyder i naturen, eventuelt skravle med venninner. 😀

Veronal skrev:

Kanskje vi har forskjellige filter? Jeg kan f.eks. ikke høre på lydbok - jeg klarer ikke å konsentrere meg nok til å høre etter - jeg ender opp med å filtrere vekk alt og går dermed glipp av kapittel etter kapittel.

Kjenner meg igjen der, men det hjelper hvis jeg f.eks løser suduko samtidig, da klarer jeg å konsentrere meg om lydboka også

007 skrev:

Støy. Enten TV eller musikk hjemme og radio/musikk i bilen. Jeg tror ikke det er usunt, hvorfor skulle det være det?

Polyanna skrev:

Det blir for mye input for alle de små kretsene i hjernen, de blir overstimulert og en dag eksploderer de.

For å svare litt ordentlig: det er en grunn til at fx slagpasienter under rehabilitering absolutt ikke skal puttes foran en tv dagen lang: når hjernen skal trenes opp og utvikles, og store mengder med koblinger skal på plass så trengs det hvile mellom trening/stimulans. Akkurat som med annen trening - den er verdiløs uten tilstrekkelig hvile mellom hver økt.

Spesielt for barn, som er i mer utvikling enn oss voksne, så tror jeg det er viktig å gi dem ro. Spesielt tv er et veldig slitsomt medium, siden det innebærer intense input av både visuell, verbal og musikalsk støy.

Og så syns jeg at i en så bråkete verden som vi lever i så bør vi hjelpe barn med å finne ut av det med å finne roen. Jeg tror de ellers blir rastløse og urolige.

Mine tanker om saken. 🙂

Mitt forhold til bakgrunnstøy er vel litt så som så. Hjemme alene, total stillhet. Jobb, lydbok på øret. (Rett og slett fordi jeg ikke takler små snakk som det lett blir på et kontor, min erfaring her altså)
Når vi alle er hjemme, står tittekassa på, men den har en avknapp som blir brukt.

Pippilopp skrev:

Mitt forhold til bakgrunnstøy er vel litt så som så. Hjemme alene, total stillhet. Jobb, lydbok på øret. (Rett og slett fordi jeg ikke takler små snakk som det lett blir på et kontor, min erfaring her altså)
Når vi alle er hjemme, står tittekassa på, men den har en avknapp som blir brukt.

Kan du høre på lydbok når du jobber?
Det hadde jeg aldri greid, verken for jobben eller lydboka sin del. Men vi har nok ulike filtre.

Jeg liker å høre på radio (P2 hjemme og i bilen). Dersom det har vært travelt på jobben må jeg koble av med P3 eller P1. Det er ofte ikke det mest tilgjengelige som serveres mellom 1500 og 1600. Samtidig liker jeg å ha det stille innimellom. Helten er glad i musikk og setter gjerne på dersom vi er flinke til å skru av TV på kveldstid.

Bakgrunnstøy for lyden sin del synes jeg ikke så mye om. Nå begynte jeg å tenke å å ta frem øreproppene som jeg innimellom brukte som student på mer eller mindre bråkete lesesaler. Som ENFP (husker ikke om jeg er mest F eller T) lar jeg meg lett distrahere av små detaljer.

Når jeg virkelig skal konsentrere meg, f.eks. eksamenslesing etc. så må jeg ha lyd på.

Vi har en liten leilighet, så det er helt umulig å gjemme seg for lyd. Eldstemann spiller mye dataspill og yngstemann ser mye film og spiller en del data han også. Men når de er ferdige, så er det av med lydkilden. Jeg skulle ofte GJERNE ha hørt på radio mens jeg ordner på kjøkkenet, f.eks., men det er ingen vits, fordi det er for mye lyd i leiligheten allerede.

Jeg har to syvåringer og en på to. Det er bakgrunnstøy nok!

Jeg orker ikke bakgrunnsstøy, jeg blir helt syk av det. Tre unger er mer enn nok lyd for meg og det er sjelden TV-en får stå å surre i bakgrunnen. Radio hører jeg bare på i bilen og da hører jeg etter. Hvis jeg ikke er interessert skrur jeg av. Musikk vil jeg høre på, ikke ha surrende som støy.

Jeg har for øvrig alltid vært sånn, det har egentlig ikke noe med antall barn å gjøre. Moren min hadde alltid radioen surrende i bakgrunnen og det første jeg gjorde da jeg kom hjem fra skolen var å slå den av. Det tok som regel en god stund før hun i det hele tatt merket det, for hun hørte jo sjelden etter.

Tinetoff skrev:

Jeg blir gal av bakgrunnsstøy. Jeg fikk min dose i oppveksten, hvor noe alltid sto på. Gjerne flere ting på en gang.

Jeg også. TV i stuen, radio på kjøkkenet og gitarspilling/rockemusikk fra min bror sitt rom. Nå foretrekker jeg stillhet, med unntak av når jeg gjør husarbeid eller kjører bil alene.

Den Nordstoga-sangen beskriver veldig ofte hvordan jeg føler at det er.