Jule-/bursdagsgaver til egne barn

Maverick skrev:

Hest. Evt hund.

Eller ridestøvler, mobil, ipad, tv.........

Ja, jeg mente trenger, altså. Ikke ønsker.

Det varierer veldig. Som oftest rundt 1000-2000, men det hender det blir mer. Feks så kjøpte vi Londontur i julegave til alle ett år.

Hyacinth skrev:

Men jeg lurer oppriktig på hva i alle dager et barn eller ungdom trenger som koster over 5000?

Den gangen knerten fikk gave til over 5000 kroner så var det fordi han fikk ny seng. Den "barnslige" køyesenga ble byttet ut med en liten dobbeltseng, og da kjøpte vi litt skikkelig madrass og overmadrass.

Altså; man kan jo spørre om han egentlig "trengte" ny seng.

Ja, i tiårsgave fikk eldste her ominnredd rommet sitt, med ny seng, ny pult, ny bokhylle og diverse annet nytt interiør. Det ble nok langt over 5000 kr. Og hun trengte det (skifte fra lekerom til lekserom). Men det var unntaket da. Og hun hadde nok fått ominnredd rommet uansett, om det ikke hadde vært bursdagsgave (det fikk de to yngste, uavhengig av bursdag), så sånn sett fikk hun ingen gave det året. I tillegg er mannen i elektronikkbransjen, og de har fått gaver til jul og bursdag av mye høyere verdi enn hva vi faktisk har betalt. De har f.eks fått mobil eller datautstyr til verdi av flere tusen, som mannen nesten ikke har betalt noe for i det hele tatt. Så det er ikke alt det er like lett å beregne verdien av.

Hyacinth skrev:

Ja, jeg mente trenger, altså. Ikke ønsker.

Ja, hva trenger de egentlig, det kan sikkert diskuteres lenger enn langt. De dyre gavene vi kjøper i forbindelse med jul og bursdag er nok helst en kombinasjon av hva de ønsker seg og vi synes de trenger, eller "trenger".

Hyacinth skrev:

Ja, jeg mente trenger, altså. Ikke ønsker.

Skal man bare få/gi ting man trenger til bursdag og jul altså? Jeg fikk noen nydelige øredobber av mannen min til jul. Jeg trengte de absolutt ikke, men er veldig glad jeg har 2 anledninger i året der jeg kan ønske meg ting jeg har lyst på og ikke bare trenger.

007 skrev:

Skal man bare få/gi ting man trenger til bursdag og jul altså? Jeg fikk noen nydelige øredobber av mannen min til jul. Jeg trengte de absolutt ikke, men er veldig glad jeg har 2 anledninger i året der jeg kan ønske meg ting jeg har lyst på og ikke bare trenger.

Tror ikke noen har sagt at ungene bare skal få gaver de trenger altså, skjønner ikke helt hvordan du greide å lese det. Det var nok bare en presisering av at det var det spørsmålet til Hyacinth gjaldt, som spinoff/respons på Madickens innlegg, om at gavene de gir til over 5000 kr er sånt som de trenger. Hyacints oppfølgingsspørsmål var da hva unger trenger som koster så mye. Også følger en del eksempler på ting som unger trenger (eller "trenger"), som koster over 5000 kr. Tror ikke hun mente at det bare er det som er lov å gi.

Eg saknar alternativet: Det varierer fra år til år.

500-5000 er fasiten hjå oss. Alt etter kva dei treng/ynskjer seg.

007 skrev:

Skal man bare få/gi ting man trenger til bursdag og jul altså? Jeg fikk noen nydelige øredobber av mannen min til jul. Jeg trengte de absolutt ikke, men er veldig glad jeg har 2 anledninger i året der jeg kan ønske meg ting jeg har lyst på og ikke bare trenger.

Det var overhodet ikke det jeg sa. Jeg stilte bare et spørsmål om hva barn trenger til over 5000 kr.

Vi kjøper oss også masse vi ikke trenger. Både til bursdag og uten en anledning. (Fortrinnsvis vi voksne, egentlig. Ungdommene kjøper både ting de trenger og ting de ønsker seg selv. Det er klart de har fått mye de har trengt opp gjrnnom årene, men ikke i kategorien 5000+.)

Det varierer veldig her også. Har vært over 5000 (tegnebrett, mobil, sykkel, sikkert noe annet), eller under 1000, kommer hva på hva de ønsker seg, og hvor kort tid det er til jul/bursdag uten at jeg har kommet på noe. Jo mindre tid, jo dyrere gave.

Stort sett mellom 1000 og 2000, av og til mer.

Hyacinth skrev:

Skjønner. Mine barn har enten ikke fått slike ting eller betalt det selv, så jeg kom rett og slett ikke på det. (Men vi trenger ikke diskutere akkurat dette, det er jo ikke det tråden handler om.)

Da blir jeg i stuss, hvordan har barna så mye penger mellom hendene at de har råd til slalomutsyr eller mobiler selv?

Jul/bursdagsgavens størrelse varierer utifra hva barnet har behov for, har fått tidligere på året.


På bursdag/jul får de klær/sko/stæsj som de ønsker seg som vi egentlig ikke synes er nødvendig. Noen ganger får man unødvendigheter litt før bursdag, fordi sesongen tilsier det, da blir det mindre gave på selve bursdagen.


Vi har tre barn på 3, 6,5 og 11 år. De får nødvendigvis ikke gave for like mange kr til f.eks til jul, men det vil utjevne seg over tid. Måte på hvor mange små lekebiler jeg skal ha i hus.

Så 1.000 til 12.000 er svaret hittil her.
12.000 var sykkel til eldste i fjor. Pappaen er lidenskapelig på området og er opptatt av sykkelglede og av å ha de med seg på sykkeltur i skogen. Sykkelen er så solid og blir godt vedlikeholdt, så mellomste kommer garantert til å arve den, eller vi får solgt den for ca halvparten når den er vokst i fra.

Nenne skrev:

Da blir jeg i stuss, hvordan har barna så mye penger mellom hendene at de har råd til slalomutsyr eller mobiler selv?

For det første har de aldri trengt å ha så mye utstyr. Vi bor langt fra snø, og jeg tror de har eid egne slalåmski én gang, og da aldri i den prisklassen. Vi har leid ski noen ganger. Langrennski har de også hatt i perioder, gjerne arvet eller billige varianter. De har hatt sparepenger siden de var små, og det er gjerne bursdagsgaver fra besteforeldre etc. De har aldri vært opptatt av å bruke penger, så de har hatt råd til å kjøpe mobil de få gangene de har ønsket seg det. De bytter ikke mobil hele tiden, og det har hendt de har overtatt mannens (han får nye på jobben). iPad har de også kjøpt seg selv. Begge har hatt jobb siden 13-14-årsalderen. Ikke mye inntekt, men litt. Og så kom konfirmasjonspengene. De har kjøpt seg nye senger i tenårene, og de har kjøpt hhv elsykkel og vanlig sykkel. De har betalt korpsturer og treningsleirer selv, samt betalt mobilabonnement i mange år nå.

Jeg synes verken vi er kjipe eller gjerrige. De har hatt sparepenger, og de har tjent penger. Og de er særdeles lite opptatt av ting. Jeg tror de har tatt som en selvfølge at de kjøper seg ting selv. Vi har betalt mye for dem også, og de får selvsagt klær og andre ting de trenger. Vi har romslig økonomi, så det handler ikke om det, men om hva vi (merk vi) ønsker å lære dem. De ønsker seg sjelden ting, så det er ikke så vanskelig for oss å innfri når det en sjelden gang kommer et ønske. Til jul ønsket den ene seg AirPods pro, og det er nok den dyreste gaven vi har kjøpt.

De har faktisk fremdeles mye sparepenger igjen, det er ikke sånn at de nødvendigvis har tæret på dem. Men minstens sparekonto fikk riktignok et dypt innhugg etter å ha tatt lappen.

Nenne skrev:

Da blir jeg i stuss, hvordan har barna så mye penger mellom hendene at de har råd til slalomutsyr eller mobiler selv?

Mine barn har kun fått sine første mobiler av oss, og da er det eldre modeller som ikke er så dyre, av og til litt i spleis med andre i familien. Storebror har kjøpt 2 eller 3 mobiler selv, og da er det med penger han har spart (vi har da gjerne gitt ham tilskudd til både bursdag og jul og det samme har andre gjort). Den siste han kjøpte nå, var for konfirmasjonspengene han fikk for halvannet år siden.

Vi kjøper slalåmutstyr brukt til barna stort sett og da blir det ikke gave, men også en helt annen prisklasse.

Jeg tror faktisk ikke slalåmutstyr er så vanlig å eie i Stavanger. Sier ikke at folk her ikke har, men jeg tror det er vanligere å ikke ha.

Hyacinth: Så ungene dine kjøper egne senger, sykkel og betaler for treningsleire for pengene de selv tjener?

Jeg føler også at jeg kjører en relativt stram linje når det gjelder økonomi, men det du beskriver er en ganske annen verden enn mine forholder seg til.

Tjorven skrev:

Hyacinth: Så ungene dine kjøper egne senger, sykkel og betaler for treningsleire for pengene de selv tjener?

.

Det stemmer. Eller, de «kjøper seg ikke senger», de har kjøpt hver sin Ikea-seng én gang. Treningsleier er dyrt, men eldste tjener nå flere tusen i måneden og sparer alt. Sykler er jo heller ikke noe som kjøpes i ett sett. Mac til skolebruk har også vært et engangsinnkjøp og delvis finansiert av stipendet.

Jeg klarer ikke helt å se at dette er så rart, må jeg innrømme. Jeg synes heller ikke det er en stram linje vi kjører. Kanskje bortsett fra treningsleirer, så gjør mine venninner omtrent samme opplegg med sine barn.

Det er heller ikke kun snakk om penger de tjener, det er også penger de har tjent og spart gjennom flere år, bursdagspenger samt konfirmasjonspenger. Det blir en anselig sum. De har mer enn nok til å også spare til bolig/egenkapital. Eldste er riktignok 20 nå, men har spart seg opp flere hundre tusen etter to års læretid. Yngste går studiespes og har ikke så mye penger.

Jeg tror bare de ikke eier så veldig mange ting. De virker fornøyde så lenge de har en iPhone, liksom…. Dette har de overhodet ikke etter meg, jeg ønsker meg ting hele tiden og blir aldri helt fornøyd…