En tante (eller onkel) til besvær

Jeg har også her inne fra tid til annen sett betegnelsen "tante" bli brukt om de ansatte i barnehagen, og må innrømme at jeg virkelig ikke har sansen for det.

Jeg gremmes over at det fremdeles opereres med yrkestittelen "tante". Hovedårsaken til at den irriterer meg er at den antyder at man "bare passer barn i barnehager." Jeg reagerer forresten på alle barnehageansattes vegne enten man har en pedagogisk utdannelse eller ikke. Jeg synes det er like lite på sin plass å kalle en assistent for tante som en førskolelærer, så der er ikke det å utdanne seg i tre år for å oppnå tittelen "tante" dette handler om. Det handler om hvordan man egentlig ser på de som jobber i barnehage og verdien av det arbeidet som blir gjort.

Jeg vet at noen tenker på det som en slags "hederstittel" og sier det for å være koselig, men jeg kjenner ikke mange barnehageansatte som setter pris på den "hederen" der.

Hva sier dere? Synes dere at dere er helt ok å kalle ansatte i barnehagen "tante" (eller "onkel" om det er mannlige ansatte der)?

Nei, jeg synes ikke det er ok å kalle de ansatte for tante eller onkel.

I vår barnehage (og hjemme) betegnes de som voksen! Uansett kjønn

Jeg synes det er veldig unødvendig å kalle de det, for de er strot sett hverken tante eller onkel til noen av barna.
Merker at jeg retter på andre om de sier det i samtaler.
Med ungene snakker vi om de voksne i barnehagen eller bruker navnet på personen, og med voksne omtaler vi de som de som jobber i barnehagen eller de barnehageansatte.

Vi snakker om de voksne i barnehagen.

Tante-tittelen har ikke jeg brukt siden min lillesøster gikk i barnehagen, og styreren der kalte seg tante-Gunhild.

Carrie skrev:

I vår barnehage (og hjemme) betegnes de som voksen! Uansett kjønn

den snillen var rart plassert. *spikker*

Selvsagt heter de voksne eller kalles ved fornavn, ja og mormor og man er så heldig å ha det i barnehagen. 😀

Berglijot skrev:

den snillen var rart plassert. *spikker*

Selvsagt heter de voksne eller kalles ved fornavn, ja og mormor og man er så heldig å ha det i barnehagen. 😀

Det var så du skulle skjønne at både tante og onkel betegnes som voksen....

Tantenavn synes jeg bare er kossli.

Carrie skrev:

Det var så du skulle skjønne at både tante og onkel betegnes som voksen....

Da brukte du den feil, gitt.

Heidi skrev:

Tantenavn synes jeg bare er kossli.

Guri, er du full? Kossli.

Etter at Poden begynte i bhg har jeg kalt de voksne ved navn, og omtalt de som "de voksne". Dette fordi jeg vet at de ikke ønsker å bli kalt tanter. (Har en venninde som er utdannet førskolelærer og hun skal ha seg frabedt å bli kalt tante fra andre enn ekte tantebarn 😉 )

Ellers er jeg en av de som tenker på "tanter" i bhg som noe veldig positivt. Jeg tenker tilbake til min tid som barn i park og barnehage, og har bare gode minner om tante Liv, tante Grete og tante Lucy. Jeg tror kanskje jeg synes at det ble en trygg og nær relasjon til de voksne som hadde ansvaret for oss de timene vi var i park/bhg. Mere det ved å kalle dem tante enn ved navn.

(Litt som kompisen min som sa han kalte sine foreldre mor og far og ikke mamma og pappa. Han synes mor og far hadde den distansen som han ønsket. Mamma og pappa ble på en måte litt for "nært" for han.)

Jeg sier ALDRI tante til de barnehageansatte, men bruker fornavnene.
Men når jeg skal fortelle for eksempel en historie fra barnehagen til min mor eller noen andre hjemme, så må jeg innrømme at jeg har brukt ordet barnehagetante for å illustrere en ansatt.
Helt ubevist og jeg skal skjerpe meg.

Heidi skrev:

Tantenavn synes jeg bare er kossli.

*grøsser*

Berglijot skrev:

Guri, er du full? Kossli.

Hva? Sjønner ikke va du mener.

Heidi skrev:

Hva? Sjønner ikke va du mener.

Du har røykt noe i tillegg, ja. Det ante meg.

Dere spikker for mye.

Vi kaller de ved navn.

Rart at denne diskusjonen kom opp nå, for vi diskuterte dette med tante og onkel på jobben forleden dag.

Jeg bruker navn på mine tanter og onkler, og det gjør mine barn også. Aner ikke hvorfor det er blitt sånn.....

Jeg kan omtale personen som tante ditt eller onkel datt, men som oftest omtaler jeg de med navn og jeg bruker aldri "tittelen" i prat/samtale med dem.:o

Heidi skrev:

Dere spikker for mye.

En gang spikket jeg et hjerte i bjørk. Det var et hardt treslag.

Hva ble igjen? Flis?

Heidi skrev:

Hva ble igjen? Flis?

Nei, et halvt hjerte. Neste gang skal jeg prøve furu.