Er det moralsk verre å abortere ett av to foster (tvillinger) enn ett av ett?

I følge denne saken hender det at flerlinggravide ønsker å redusere antall fostre til ett, ved å abortere det/de andre. Her i Norge får man ikke gjort dette, men det er visstnok mulig i Spania, og norske kvinner har dratt dit for å få det utført.

Er dette verre enn å ta abort hvis man bare har ett foster i magen, eller er en abort en abort, uavhengig av hvor mange man har? Det er lov til å ta abort bare fordi man ikke føler at det passer å få barn akkurat nå, eller at man ikke har kapasitet til flere barn. Bør det ikke da også være lov til å ta abort av det ene fosteret ved et tvillingsvangerskap, fordi man føler at man ikke har kapasitet til mer enn en? Eventuelt hvorfor ikke?

Jeg er litt delt på denne, og har ikke helt greid å bli enig med meg selv om hva jeg syns. Men hva jeg syns om NRK sin fremstilling av saken er hvertfall klar: "Norske kvinner aborterer en tvilling!" også er det snakk om fire stykker på tre år.

Tallulah skrev:

Jeg er litt delt på denne, og har ikke helt greid å bli enig med meg selv om hva jeg syns. Men hva jeg syns om NRK sin fremstilling av saken er hvertfall klar: "Norske kvinner aborterer en tvilling!" også er det snakk om fire stykker på tre år.

Jeg kjenner jeg er enig med Tally her.
Klarer ikke helt å bestemme meg. Instinktivt så kjente jeg at det er værre å abortere bort en tvilling. Men jeg klarer ikke å finne gode argumenter. Så jeg tror ikke jeg har blitt helt enig med meg selv egentlig.

:hjelpsom i debatten:

At man kan bli gravid med tvillinger eller fler er en risiko på lik linje med at man kan bli gravid med en uten fregner når man synes fregner er finest , en jente eller en gutt når man ønsket seg noe annet, eller lignende. Hvis man er så matt, slakk og rar av seg at man mener det er uoverkommelig med to, er man mest sannsynlig ute av stand til å håndtere en, og bør la være å få noen.

At man absolutt ikke vil ha barn, uansett hva slags barn, er en legitim abortgrunn. At man selv er syk eller fosteret er sykt er legitimt. At man bare vil ha enkelte typer friske barn blir bare motbydelig.

Derfor er jeg motstander av denne typen selektering, og samtidig tilhenger av fri abort.

Jeg synes det er helt forferdelig uansett, jeg skiller ikke.

I Norge er vel dette stort sett medisinsk begrunnet? At man gør det om man tror det ikke vil gå bra å bære frem to barn?

De vurderte å gjøre dette hos en venninne, men der "forsvant" det ene fosteret av seg selv, heldigvis, så det ble ikke aktuelt.

Tallulah skrev:

Jeg er litt delt på denne, og har ikke helt greid å bli enig med meg selv om hva jeg syns. Men hva jeg syns om NRK sin fremstilling av saken er hvertfall klar: "Norske kvinner aborterer en tvilling!" også er det snakk om fire stykker på tre år.

Ja, denne reagerte jeg også på. Men ble litt interessert i problemstillingen generelt. Reagerte jo umiddelbart med avsky (kanskje fordi jeg er tvillingmamma selv), men klarte ikke helt å forklare meg selv hvorfor dette skulle være verre enn en hvilken som helst annen abort som ikke har medisinsk årsak. Jeg vet jo selv hvor stor belastning det er å få tvillinger, både fysisk, i svangerskapet, og etterpå. Og at dette er "ekstremsport" og kanskje ikke noe alle kommer seg igjennom, selv om det vil gå fint med ett barn.

For det er vel ikke nødvendigvis slik at dersom du er skikket til å få barn i det hele tatt så vil du også takle tvillinger, så hvis du ikke takler tvillinger så bør du ikke få barn overhodet, men abortere begge to... ? Eller?

Også er det problemstillingen hvem bestemmer hvem som skal få leve, og hvem som skal aborteres? Men dette blir jo egentlig det samme om man tar abort ellers også, hvis resten av søskenflokken får leve.

Polyanna skrev:

I Norge er vel dette stort sett medisinsk begrunnet? At man gør det om man tror det ikke vil gå bra å bære frem to barn?

For de som får inngrepet utført i Norge, ja. Men saken her var at noen reiste til utlandet for å abortere ett av to foster av andre årsaker.

HV: I tillegg til det du nevner så er det også helseaspektet, da. Tvillingsvangerskap er risikosvangerskap og det vanligste er også at det er mer eller mindre jævlige svangerskap. Så selv om det ikke er slik at legene vurderer at "dette går ikke" så ser jeg at noen kan se at "det er ille nok å være gravid, jeg hadde invalidiserende bekkenløsning og spydde 9 måneder sist, å doble det tror jeg tar kverken på meg". Og tilfeller der folk hadde alvorlig svangerskapsdepresjon eller ekstreme kolikkbarn - der kan man sikkert også synes at to barn blir uoverkommelig.

Men jeg teoretiserer - selv ville jeg slitt med å ta abort uansett, så det er vanskelig å sette seg inn i grunner til å ta bort både et enkeltstående og ett av to.

Harriet Vane skrev:

At man kan bli gravid med tvillinger eller fler er en risiko på lik linje med at man kan bli gravid med en uten fregner når man synes fregner er finest , en jente eller en gutt når man ønsket seg noe annet, eller lignende. Hvis man er så matt, slakk og rar av seg at man mener det er uoverkommelig med to, er man mest sannsynlig ute av stand til å håndtere en, og bør la være å få noen.

At man absolutt ikke vil ha barn, uansett hva slags barn, er en legitim abortgrunn. At man selv er syk eller fosteret er sykt er legitimt. At man bare vil ha enkelte typer friske barn blir bare motbydelig.

Derfor er jeg motstander av denne typen selektering, og samtidig tilhenger av fri abort.

Men det er jo ikke alle som planlegger å bli gravid. Dersom man blir gravid uten at det var planlagt, det viser seg å være tvillinger, og man tenker at man skal klare en, men ikke to, bør man likevel abortere begge da? Jeg synes det var såpass tøft med to det første året, at jeg ikke er enig med deg i at dersom man synes dette er uoverkommelig så er man mest sannsynlig ute av stand til å håndtere en. Særlig hvis man er alene med dem.

To kan på mange måter være mer enn det dobbelte av en.

Det er interessant hvor kraftig mange reagerer på dette når man ikke reagerer på abort av andre årsaker. Jeg reagerer også kraftigere på dette enn på "vanlige" aborter, og jeg tror det er fordi man er vant til at abort er en mulighet, men at det her blir veldig tydelig at man faktisk går inn og avliver ett av to barn. Det kan jo være medisinske grunner til å gjøre det også i og for seg, hvis kvinnen for eksempel har en halv livmor og man gjør det for å få ett fullbårent barn istedenfor to ekstrempremature.

Lille*My skrev:

Men det er jo ikke alle som planlegger å bli gravid. Dersom man blir gravid uten at det var planlagt, det viser seg å være tvillinger, og man tenker at man skal klare en, men ikke to, bør man likevel abortere begge da?

Hvis det ikke er medisinske grunner til at man ikke vil tåle et tvillingsvangerskap synes jeg da at det å bære frem to, men adoptere bort den ene bør være den åpenbare løsningen. (Ja, jeg vet at vi har alt for dårlige rutiner for sånt her til lands).

Katta skrev:

Hvis det ikke er medisinske grunner til at man ikke vil tåle et tvillingsvangerskap synes jeg da at det å bære frem to, men adoptere bort den ene bør være den åpenbare løsningen. (Ja, jeg vet at vi har alt for dårlige rutiner for sånt her til lands).

Mener du også dette hvis man blir gravid med en, og ikke ønsker dette fosteret? At man da likevel bør bære det fram, i stedet for å ta abort, og så adoptere det vekk etter fødselen, så sant man er i stand til å tåle et svangerskap?

Bør man egentlig skille tvillinger etter fødselen, og bør de da eventuelt få ha kontakt med hverandre opp igjennom livet?

Katta skrev:

Hvis det ikke er medisinske grunner til at man ikke vil tåle et tvillingsvangerskap synes jeg da at det å bære frem to, men adoptere bort den ene bør være den åpenbare løsningen. (Ja, jeg vet at vi har alt for dårlige rutiner for sånt her til lands).

Jeg er på linje med Skremmeren, jeg synes det er like forferdelig uansett. Men når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis noen walk in the park å være den bortadopterte, heller. Selv om det kanskje redder nattesøvnen til opphavet i større grad.

Medisinske grunner/helsemessige årsaker er noe ganske annet enn å "ikke orke"/"ikke ha økonomi". Hvis man ikke orker eller ikke har økonomi, så finnes det hjelp å få. Eller man bør droppe hele greien.

Kan man leve videre med den ene tvillingen uten å tenke på den man har fjernet?

Jeg kjenner at jeg, som er ganske pyttsann-rasjonell i fht fri abort blir full av mostand når det gjelder å plukke ut en tvilling og beholde den andre. Urettferdigheten i det, kanskje?

Niobe skrev:

Jeg er på linje med Skremmeren, jeg synes det er like forferdelig uansett. Men når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis noen walk in the park å være den bortadopterte, heller. Selv om det kanskje redder nattesøvnen til opphavet i større grad.

Er du imot selvbestemt abort generelt, og mener at barn uansett bør bæres fram og adopteres bort etter fødselen, så lenge biomor er i stand til å tåle et svangerskap? Eller gjelder det bare tvillingfostre?

Harriet Vane skrev:

Medisinske grunner/helsemessige årsaker er noe ganske annet enn å "ikke orke"/"ikke ha økonomi". Hvis man ikke orker eller ikke har økonomi, så finnes det hjelp å få. Eller man bør droppe hele greien.

Kan man leve videre med den ene tvillingen uten å tenke på den man har fjernet?

Hvorfor gjelder dette bare for tvillingfostre og ikke for andre? Hvorfor er det bedre å fjerne begge to enn å fjerne den ene? Er det ikke dobbelt så ille å abortere to enn å abortere en? Da har du to liv på samvittigheten, i stedet for ett ...

For å sette det på spissen: Hvis to er i livsfare og du bare har mulighet til å redde den ene, så du må velge. Er det da bedre å la være å hjelpe noen av dem?

Lille*My skrev:

Er du imot selvbestemt abort generelt, og mener at barn uansett bør bæres fram og adopteres bort etter fødselen, så lenge biomor er i stand til å tåle et svangerskap? Eller gjelder det bare tvillingfostre?

Jeg er motstander av abort generelt, og heller ingen blodfan av adopsjon. Men verden er langt fra perfekt.

Det stritter i hele meg, selvom tvillingsvangerskapet mitt var jævlig, og barseltida ikke akkurat rosenrød den heller. Jeg hadde dødd litt inni meg om jeg ble tvillinggravid igjen, men å fjerne en er virkelig utenkelig. (Abort generelt, også, for min del.)

Jeg vil tro at nå som "alle" er på tidlig UL, og tvillingsvangerskap gjerne blir påvist i uke 6-7, er det sikkert vanligere å velge å abortere begge og "starte på nytt", enn å dra til utlandet for å fjerne det ene fosteret?

Å bære fram begge og adoptere bort den ene er forresten et nesten like horribelt scenario i mitt hode.

Harriet Vane skrev:

Hvis man ikke orker eller ikke har økonomi, så finnes det hjelp å få.

Gjør det? Hva da? Jeg syns det var såpass slitsomt med en, både svangerskapsmessig og søvnmessig etterpå, at det jeg har hørt fra tvillingforeldre gjør at jeg er bombesikker på at forholdet hadde gått til helvete om vi fikk tvillinger som nummer to.

Jeg vil ikke mene noe bastant om at om man ikke takler to så takler man ikke en heller.