Hva gjør man i speideren nå til dags?

Vi vurderer å melde Junior inn i speideren, og tror vi har funnet en speidergruppe i nærheten av her vi bor...Mannen var i speideren når han var liten/ungdom, og trivdes godt, men hva gjør man egentlig i speideren nå til dags? Er det møte/aktivitet en gang i uken, bare turer, kurs eller lignende?

Speiderbevegelsen er fremdeles kristent fundamentert. De faste ritualene som speiderløftet og speiderbønnen gjennomføres på hvert møte. Selv om aktivitetene ellers er helt gimrende og gull verdt, synes jeg den kristne formålsparagrafen og ritualene er for omfattende til at jeg har latt mine unger være medlem av speideren.

Hilsen ateistisk gammel speiderleder 🙂

Jeg hadde foretrukket en ikke-religiøs løsning, men det er så mye positivt med speideren (tror vi) og Junior får jo ikke KRLE-faget (hvis det er det det heter) på skolen, og jeg studerer teologi selv om ingen i familien er medlem av noe religion, så jeg tenker at han neppe tar skade av litt religiøst påfyll, såfremt opplegget ellers er nyttig for ham.... Flubby, jeg flytter Vesla til videregående i morgen ( :O ), men tilbake på jobb tirsdag, kan vi ikke prøve å få til en kaffe til uka? 🙂

Eldste har vært speider i fem år og stortrives. Hun er i KFUM-KFUK. De er ute hver mandag, i skogen, uansett vær. Lager bål, mat på bål, knuter, førstehjelp mm. Så har de overnattingsturer og leirer.

Yngste begynner i sjøspeider til uken. Lang venteliste for å få plass. De skal seile og ro mye, lære knuter. Om vinteren er det nokså likt der eldste går med møter i skogen.

Speiderbønnen og det kristne er bare en liten del av det. Det går mer på å være en god venn, ta hensyn og slike ting.

NSF har vel vesentlig mindre religiøs forankring/uttrykk enn KFUK/M. Poden er med i NSF, og jeg har ikke opplevd det som problematisk. Det er jo dette speiderløftet da, men ingen speiderbønn (med religiøst innhold) eller andre kristne ritualer. I vår speidergruppe er det speiderloven som er i aktiv bruk:

En speider søker sin tro og respekterer andres.
En speider kjenner ansvar for seg selv og andre.
En speider er hjelpsom og hensynsfull.
En speider er en god venn.
En speider er ærlig og pålitelig.
En speider kjenner naturen og verner om den.
En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre.
En speider gjør sitt beste i motgang og vansker.
En speider er nøysom og prøver å klare seg selv.
En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker.

Jeg har ikke hørt noe om religion i speideren fra min sterkt ateistiske sønn, og det hadde jeg garantert gjort hvis det var mye (om noe i det hele tatt) forkynning.

Ikke alle speiderbevegelser er kristent fundamentert. Våre gutter går i en speidergruppe (hører til NSF) som ikke er det. Det er ikke noe kristent innhold overhodet, og det passer oss veldig bra. Eldste (9,5) har møte en gang i uka mens yngste (7,5) har møte annenhver uke.
I sommerhalvåret er de bare ute, mens i vinterhalvåret er de endel inne (litt avhengig av vær). De gjør veldig mye forskjellig, de har vært på stolpejakt, tatt forskjellige merker (f.eks. orientering, knuter, lage enkel mat utendørs, lage leirbål, førstehjelp osv), de spikker, sanker sopp og de har hatt brettspillkveld og filmkveld. En gang i halvåret drar de på hyttetur. Det er en primitiv hytte uten vann og strøm og de må lære å smelte snø for å få vann, samle ved, lage mat selv osv. Det er veldig gøy, lærerikt og sosialt. Noe annet jeg synes er fint med speideren er at det i motsetning til veldig mange andre fritidsaktiviteter går på tvers av både kjønn og alder.

Høst: Det må vi absolutt få til 🙂

Fint lite forkynning i møtene der min er. Veldig mye læring og bra miljø. Go for it uansett, og vær ikke redde om han hører speiderbønnen noen ganger.

Sier som Tangerine, Go for it.

Lillebror hav vært med i tre år. Han er veldig personlig ikke-troende og har stått fritt til å f.eks ikke hjelpe til på gudstjenester og lignende.

Jeg er speidleder for KFUM/KFUK speidere uten å være verken religiøs eller spesielt frilufts-friskus. Går kjempefint! Det religiøse ligger jo som et bakteppe for mye av det vi gjør, men det tar veldig liten plass i møtene. Vi har en liten andakt og en bønn for kvelden. Vi er ute hver gang og har ulike aktiviteter. F.eks mat på bål, førstehjelp, ulike hinderløyper, turer til fots eller i kano, og mye mer. Hvert semester har et tema som ofte gjenspeiles i aktivitetene. Vi avslutter hvert møte med fellesmåltid hvor vi spiser medbrakt nistepakke. superkoselig å høre på ungene som prater sammen på tvers av kjønn og alder.
En annen ting jeg liker godt ved speideren, er at det er en aktivitet som passer svært mange barn. Det er ingen krav til at du skal være spesielt flink til noe, det er få konkurransepregede aktiviteter, og vi strekker oss svært langt for at barn uavhengig funksjonsnivå skal ha mulighet til å være med.
Speideren er gøy!

Speider var elendig her vi bor, min gikk derfor bare kort tid.
Møte en gang i uka ja.

Grupper er veldig ulike. De gruppene jeg kjenner til har tydelig kristen profil, men akkurat det varierer. Det som også varierer er hvor mye fokus det er på friluftsliv og å være ute, og hvor mye aktivitet det er. Noen er mer klubber der man er inne.

Gruppen min gutt er i har faste møter en gang i uka. De er nesten alltid ute og lærer utrolig mye. Det legges vekt på å respektere hverandre og de har det fint sammen litt på tvers av aldersgrupper. De voksne lederne er tydelig glad i å være sammen med ungene og gjør en veldig bra jobb. De er på kanoturer, overnattingsturer, konkurranser, leire, snøhuletur++ så det går endel helger. Og så har de lan i kirka, de er med på noen gudstjenester og har oppgaver der og har avslutning før jul og sommer med kaker og sanger og leker, der er familien invitert. Flott aktivitet.

Eldste sin speider har en speidergudstjeneste i kirken om høsten, så har de en juleavslutning i kirken før jul og karneval der i februar. Resten av året er de ute. Det krever ikke så mye utstyr (sekk og sovepose kan man evt kjøpe brukt), min har en turbukse, kniv, termos og litt slike ting. Speiderleiren i juli i Trøndelag var årets høydepunkt. Hun kom hjem med stjerner i øynene.