Spinoff: Å legge om dialekten ...

alfaCharlie skrev:

Jammen Polyanna, noen ganger hjelper det. Jeg snakket med en, øh, greker som ikke var helt dreven i å konversere på engelsk, og når jeg bablet i vei uten å tenke, så skjønte han ikke så mye. Når jeg derimot kuttet ordforrådet til en tredel og snakket veldig sakte, da gikk det mye bedre.

(Ikke at jeg er så dreven selv, men jeg er vaffal bedre enn ham. :flirer: )

Eh, jo, sikkert. Men å snakke dårlig og gebrokkent, det tror jeg ikke er så nyttig at det gjør noe...

jeg blir forøvrig litt forstyrret av store dialektsprang hos voksne mennesker. Ei venninne av meg flyttet til byen da hun gikk på ungdomskolen. Jeg ble kjent med henne på vgs og da snakket hun Trøndersk. Etter endte studier flyttet hun tilbake til hjembyen og nå snakker hun helt annen dialekt igjen! - Merkelig, rett og slett.

Tanteungene mine bodde forøvrig 3 mnd i mo i rana - og la om dialekta kjemperaskt. Jeg kjente nesten at jeg følte at de var fremmede

Polyanna skrev:

Eh, jo, sikkert. Men å snakke dårlig og gebrokkent, det tror jeg ikke er så nyttig at det gjør noe...

Joda. :klamrer meg til halmstrå:

Polyanna skrev:

Eh, jo, sikkert. Men å snakke dårlig og gebrokkent, det tror jeg ikke er så nyttig at det gjør noe...

"Gebrokkent" innebærer jo ofte "veldig sakte og tydelig og med korte, enkle ord", og det er gjerne enklere å forstå enn veldig "flytende" tale, dersom man ikke er veldig flink i det aktuelle språket. Men noen typer gebrokkent er bare dårlig uten å være tydelig, ja, og da blir det gjerne bare enda verre.

Skilpadda skrev:

"Gebrokkent" innebærer jo ofte "veldig sakte og tydelig og med korte, enkle ord", og det er gjerne enklere å forstå enn veldig "flytende" tale, dersom man ikke er veldig flink i det aktuelle språket. Men noen typer gebrokkent er bare dårlig uten å være tydelig, ja, og da blir det gjerne bare enda verre.

Fullstendig hypotetisk eksempel:

"You be there that time, work until then" med peking på tidspunkt skrevet ned kan fungere ypperlig. Selv om man føler seg teit.

Snakker fremdeles normert riksmål når jeg tar viktige telefoner, er nervøs og sånt..
Men til vanlig snakker jeg en noe forfinet variant av den lokale dialekten.
Har bodd her i 15 år snart 😱

Hadde et radio intervju for noen år siden, der jeg driiitnærvøs starter på klingende "bokmål" og langsomt slår over på den lokale dialekten :flaut:

Og når det kommer til å misforstå hva de innfødte sier, så har jeg gull i det, for å si det sånn

Da jeg var liten var jeg så misunnelig på de som hadde dialekt.

Jeg snakker fortsatt østlandsk her, men det har sneket seg inn ord som "boss". Og her om dagen tok jeg meg selv i å si "ligge" i stedet for "legge". Men jeg har ikke begynt å skarre på r'ene.

Jeg har en tendens til å ubevisst herme etter andres dialekter eller tonefall, men av en eller annen grunn har det aldri skjedd med bergensk.