Damer, skriking og hyling

Inspirert av ulike videoer av damer i karuseller og som deltagere i ulike amerikanske TV-show.

Jeg legger merke til at brorparten hyler og skriker i fistel, men jeg skjønner liksom ikke poenget. Jeg blir helt tyst når jeg er i fritt fall, og konsenterer meg om å få pusten til å gå.

Så, er du en hyler?

Nei, det er jeg overhodet ikke. Heldigvis. Skrikedamer er teite.

Nei, jeg er en brøler ... :urkvinne:

Pelle skrev:

Skrikedamer er teite.

Det er jo ikke til å komme bort fra at jeg også har den oppfatningen.

Nei jeg er ingen skriker, ikke en gang når jeg føder.

Nei jeg hyler ikke. Men jeg brølte nok litt når jeg fødte. Med ikke veldig høyt.

Jeg har nok hvint eller skreket i berg-og-dalbaner, ja.

Må innrømme at når jeg blir tvunget med på en skummel karusell hyler jeg som en stukket gris.

:livredd:

Men det er ytterst sjelden at noen klarer å lure meg med altså. Og jeg hyler ikke med vilje.

Javel så er jeg teit da! Skriker både her og der, jeg. Jeg liker egentlig å skrike også, synes det er litt ... befriende. Jeg liker å kjøre de råeste berg-og-dalbanene og jeg liker å stå utfor på ski, liker egentlig alt som gir meg sug i magen og lyst til å skrike. Jeg tenker nok at damer som ikke vil/tør skrike ikke har det så gøy som meg, at de er litt forknytte, stakkars. 😉 Men jeg hoier ikke, altså. Hoiing er urteit.

Jeg er ingen skriker eller hyler, nei. Jeg kan derimot le ganske hemningsløst og hysterisk. Da føler jeg meg überteit.

Jeg kan finne på å slippe fra meg et hyl i type alt for fæle berg og dalbaner. -Men nå kjører jeg ikke slike, så da er det slutt på hylingen. Jeg hylte ikke da jeg var med på akrokjøring i seilfly (tror ikke jeg hylte i hvert fall), og jeg tror heller ikke jeg hylte da jeg var med på noe fritt fall-greier i tau. Men ekkelt var det. Jeg lager godt med lyd når jeg føder, men vil ikke kalle det hyling. Der er jeg heller en sopranvræler, synes jeg. Det var i hvert fall såpass mye at jordmora hysjet på meg. Kanskje hun trodde jeg hylte?

Sånn amerikansk showfølehyling bedriver jeg heller ikke, altså.

Absolutt ikke! Oppfatter skriking og hyling som en fjortisgreie.

Ja, jeg hyler når jeg klarer å lure meg selv opp i karuseller som jeg egentlig er livredd for, men som jeg tror jeg skal takle bedre enn jeg gjør. 😮

Er faktisk livredd, så hylinga er en måte å ventilere litt redsel på.

Var den tøffeste av alle på karuseller før, men må bare innse at jeg er blitt en pyse. I sommer kjørte jeg i en berg-og dalbane med 70 graders helling, og som kjørte i 80 km i timen, og det gjør jeg ALDRI mere!

Men ellers så hyler jeg lite. Eller, om noen skremmer meg med at jeg har en lauvmakk på skulderen eller faktisk har det, så kan jeg hyle litt, og sånne ting.

Fødsler er ingenting i forhold, der hverken hylte eller brølte jeg i hele tatt. 🙂

Nei, absolutt ikke. Det har mulig hendt vet et par, men svært få anledninger (fødsel ikke blant disse hylestundene), men 99 % av potensielle skrikesituasjoner holder jeg meg ganske så tyst.

Jeg hyler ikke. Dog hender det at snuppa spør om vi kan hyle litt når vi tar karuseller, og da gjør jeg det; fordi hun vil.

Jeg svarte at det hender, men det er aldri snakk om i fistel altså, mer som et magebrøl eller noe.

I en semiskummel karusell kan jeg finne på å hyle, eller kanskje mer hvine litt av fryd. I en sykt skummel karusell puster jeg ikke, så hvining utgår i hvertfall.

Hattifnatten skrev:

Noe av det med amerikansk kultur jeg har irritert meg mest over de gangene jeg har oppholdt meg i USA er kvinneskrikingen. Det skrikes jo for hva som helst. Har noen kjøpt noe fint så skrikes det i begeistring. Møtes man på fest så hvines det av fryd.

Ohhhh my Goooooooooooooooooooooood.. skriiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiik. How beauuuuuuuutiful!!!!!!!!!

Sånt er veldig antifnattersk.

Ja, det er nok den type hyling som jeg oppfatter som teit.

Joda, det gjør jeg. Fordi jeg er livredd, men på en god måte Men jeg hyler ikke "the american way" altså.