Gleder du deg til 17. mai?

Ja?

Jeg blir litt sånn småstressa (les: apatisk) av alle input på både sosiale medier, aviser osv.. Når det gjelder kaker, antrekk og planer.

Jeg synes dagen ofte er småpes, og i år føler jeg det blir enda verre når vi skal feire i Trondheim. Her er det litt mer opplegg og folk, og jeg er trinnkontakt - noe som visstnok medfører et lite ansvar i toget.

Vi må vel opp og ut i god tid da, for å være med i barnetoget. Det var visst også tradisjon å gå fra skolen vår til byen, noe som er et stykke. Så er det et opplegg på skola på ettermiddagen. Men ellers har vi ingen planer om middag, kaker, sosialt samvær.

Så jeg innrømmer at jeg ikke akkurat gleder meg til dagen. Men det blir sikkert ok. Men slike opplegg gjør meg ofte rimelig sliten..

Så gleder FP folket seg?

Og har evt Trondheimsfolka noen hete tips?

Vurderer å bare gi blaffen i hele 17. mai og ta Poden med på tur i skogen.

Om vi blir hjemme, går vi i tog med barnehagen hans, og så er vi alene resten av dagen, tror jeg.

Jeg har alltid vært veldig glad i 17. mai. Jeg liker følelsen av folkefest (hvor ofte skjer det i Norge? Jeg er underernært!). Men vi har ikke en pesete dag.

Ingen i familen spiller i korps eller har andre forpliktelser den dagen, etter toget har vi den nærmeste familien her på pølser & bløtkake - og that's it.

Ja, og ekstra mye i år. 🙂 Vi har vanligvis fullt program og stor ståhei hele dagen, men i år pakker vi bilen etter hovedarrangementene og drar på hyttetur med svigers.

Planene mine er omtrent som Zoës - fellestog og kort arrangement med skole og barnehage, og så familiebesøk med kaker og litt mat. Om jeg gleder meg? Tja, det er hyggelig å få besøk, det er godt med kaker, ellers har jeg et avslappet forhold til dagen.

Ekstra mye i år, siden det er meldt fint vær, vi har langhelg og at dagen bare er en oppladning til lørdagens ESC-finale

Nei, jeg gleder meg ikke. Men ungene koser seg, og de skal få en fin dag. 🙂

Tja. Jeg synes dagen er litt mer hektisk enn jeg setter pris på. Heldigvis starter ikke barnetoget så tidlig her sik at vi ikke trenger starte dagen med stress.

Jeg er i 17. Mai- komiteen (neste år også) og må defor jobbe endel i forkant, 16. Og 17.mai. Heldigvis skal vi grille hos naboen etterpå, så ikke noe stress sånn. Stor forskjell på om det er fint eller stygt vær, synes jeg. Er været fint blir det nok en hektisk, men trivelig dag.

Vi drar på hytta etter skoleopplegget på ettermiddagen tror jeg.
Og jeg synes det var lettere å ta livet med ro den dagen med barnehagebarn, enn med skolebarn. Nå føler jeg barnetoget er en må-ting. Og snuppa gleder seg veldig til opplegget på ettermiddagen. Og da er det opplegg hele dagen liksom.

Nei, jeg gleder meg aldri, men vi lager en fin dag ut av det med god mat, kaker, sosialt samvær og alt som skal til for at barn skal ha en flott dag. Det PLEIER å bli helt greit for min del også, altså, selv om jeg synes at det blir litt styr.

Nei, gleder meg ikke. Men i år er det mannen som skal hjelpe til på skolen, og ikke meg, og det hjelper litt. Og så har jeg bunad, så jeg slipper å stresse med antrekket. Så jeg slipper å stresse. Vi reiser på hytta om kvelden og DET gleder jeg meg til.

Jeg må sjekke antrekk da. Til barna. Bunaden min passer ikke. Men får ta en kjole.

Nei.
Jeg synes det er en stressende dag. Særlig fordi barnetoget i denne tullekommunen starter klokka 9. Få festpynta 4 unger og meg selv + mase på mannen for å bli ferdig uten at det blir småkjeftete stemning og få alle ut av døra innen 8.45 er pes.

Nei.

I år blir det langhelg i London i stedet for tradisjonell 17. mai på oss, så jeg gleder meg litt ekstra i år.

Vi har hatt korpsbarn og dermed noen temmelig hektiske 17. mai-er de siste årene. Full fart fra 06.00 til 21.00 - slitsomt men artig! Korpset har skolearrangementet hos oss og jeg har vært med i arrangementkomiteen noen år. Myyye jobb!

I fjor var første 17. mai på lenge uten korpsbarn. Uten korpsbarn betyr 17. mai oppmøte på skolen ca halv ni (tidspunktet varierer litt), taler og deretter går de elevene som vil ned til byen. De som ønsker det kan møte på avtalt sted i byen. Både som trinnkontakt og som korpsmamma har jeg flere ganger gått i barnetoget. Veldig hyggelig! Barnetoget er ferdig i tolv-tiden (litt avhengig av hvor i toget skolen går). Etterpå har vi enten spist kake på kafe eller dratt hjem og spist lunsj. Deretter en tur innom skolen på ettermiddagen.

Mens ungene var små spiste vi gjerne middag sammen med noen nabofamiler. Alle bidro med litt hver. Med korpsbarn så var hele ettermiddagen og kvelden fylt opp med dugnad (dugnaden ble riktignok avsluttet med pizza på en lokal restaurant utpå kvelden)

Været har stor betydning for hvor godt jeg liker 17. mai. Skinner sola og temperaturen er grei så orker jeg mye mer kaos i byen enn om det striregner sånn som det gjorde i fjor.

Et Trondeimstips kan kanskje være å ta buss til og fra byen. Det kan være vanskelig å finne parkering (bør være i byen i god tid før barnetoget hvis man skal finne parkering!).

Nei. Enkelt og greit. Jeg synes det er en slitsom og stressende dag. Men ungene liker den, så jeg biter det i meg og gjør det beste ut av det; inviterer folk til frokost hos oss, baker kake til koselig familiemiddag seinere på dagen og full pakke.

Litt sånn som deg, Nessie.
Gleder meg til å se korpsgutten min, hvis jeg får det da.
Korpset går for en annen skole enn lillebror, og jeg må følge han.
Samtidig skal vi lede en lek på skolen. 🙄
Krysser fingre for en fin dag.

Ja, for da er vi i utlandet på ferie.
Ellers, nei.

Jeg syns det er litt slitsomt, men ungene liker det, så da biter jeg det i meg og krampekoser meg på crowded skolearrangement men alt for få sitteplasser, slik at man må stå og balansere kaker, pølser, drikke, is og passe på at ungene ikke blir borte, blir møkkete etc etc

Nei.
Men ungene mine er glad i 17. mai og jeg gjør selvsagt alt jeg kan for at de skal få en fin dag.