Langtidsskade og lagfølelse

Min sønn mister hele sesongen på aktiviteten han deltar på.

For å holde kontakten kan han kanskje delta på kamper og helgeturer? Hva har dere andre gjort i sånne tilfeller.

Aktuell sesong er ferdig i mars.

Vært med på noen kamper og noen felles sosiale arrangement.

Eg har berre sett dette som trenar. Me har invitert vedkommande til å bli med som lagleiar på kampar og som assistent på treningar. På treningane har dei hatt enkle øvelsar som ikkje kjem i konflikt med skaden. Feks. kan ein trene skulderrotasjon med strikk sittande på ein stol, sjølv om kneet er skada. Og kanskje dei har fått eigne øvelsar frå fysio i opptreningsfasen.

Dette er jo litt aldersrelatert da. Ein 10-åring gidder ikkje sitte på sidelinja og drive med eigentrening. Men tilbudet bør vere der, på eitt eller anna nivå.

Dei skal ha tilbud om å vere med på alt sosialt. Nokon har valgt å vere med på turnering som assisterande lagledar. Nokon ønsker ikkje å bli med.

Da er den skadede blitt i bedre form etter operasjon. Han har lyst til å være med som lagleder på kampene, det blir gøy.

Vi har snakket om sjakk som ny aktivitet, på skolen finnes det visst en sjakkgruppe. Har også foreslått svømming, men der var interessen heller lav.

Ting går bra, og vi er på vei tilbake til sport. Nå er det stor frustrasjon hos den unge utøveren, over at han ikke kan starte opp med kamper umiddelbart �� Temperaturen i heimen er mildt sagt utrivelig. Ordet gradvis er lagt for hat, og jeg er sliten av å være mottager over 4 måneders oppsamlet frustrasjon.

Jeg postet akkurat ett innlegg i fotballtråden, for den frustrasjonen du kjenner på har jeg hatt mye av her hjemme også. Hun har vært i ferd med å slutte mange ganger, samtidig vet jeg at hun elsker å spille og når ting ikke gjør vondt så stråler hun på banen, det lyser at ansiktet hennes...

Kopierte inn teksten hit og, artikkelen er virkelig verd å lese for det må en endring til når ungdommen er overrepresentert i skadestatistikken

"Fått med dere denne?
https://www.nrk.no/sport/breivik-lan...16buYsoaMqJ8g8

Som mor til 14 åring som har vært ute lenge med skader så har jeg mange ganger kjent på frustrasjonen som moren til denne 13 åringen også beskriver. Nå har snuppa endelig fått fysioterapi, via fotballforsikringen (og vi har også vært innom Idrettens Helsehus på Ekeberg der guttens bilder er tatt fra). Hun trener hard styrke (med vekter så jeg også synes det er tung) 3 ganger i uken sammen med meg for å bli bra igjen etter langvarig feilbelastning.

Så lenge man er på topp så er jo alle på og mange vil ha en bit, i det man blir skadet så er man fryktelig alene på mange måter dessverre.

Flest mulig, lengst mulig må også ta hensyn til de som blir stående utenfor i perioder så de ikke gir opp og forlater idretten. Jeg heier på Marit Breivik sitt innspill!"

Vi er jo i samme båt og samme idrett, og min har vært og hengt i garderoben ved kamp, sittet på benken av og til, og sett det meste av kamper, både for junior og a-laget. Han fikk også medalje da a-laget vant serien, for han hadde rukket akkurat mange nok minutter på isen før han ble skadet, så det var hyggelig og fint.

Han driver opptrening i styrkerommet samtidig med at de andre er på isen på trening også. Og har nå fått lov til å ta på seg skøytene og prøve seg forsiktig. Det er stas!


Og: TUSEN takk for hjelpen tidligere, det var helt GULL!!!!!!


Og her lar vi fysio bestemme når det er lov med kamp, skøyter, is, hva har du. Han har en overivrig og ekstremt optimistisk pappa som helt fra starten har ment at "han kan sikkert spille kamp neste uke!!! " ( ), så det er VELDIG konfliktreduserende å bare heise skuldrene og si "det blir som fysio bestemmer"!

Jeg tror litt av utfordringen er at han er for ung til å skjønne at kjedelig trening er det som trengs. Har fått hjelp av storebror til å snakke om opptrening og at det tar lang tid å komme tilbake, men det når ikke inn.

Han ble overlykkelig over å få begynne forsiktig med is feks. Og det ble en stor nedtur for han at han måtte holde på alene på isen mens de andre trente fordi han måtte la være å belaste skulderen.

Nå er vi kommet dit at han deltatt på den første treningen på is etter skaden, og syns derfor selv at han er klar for kamp. Styrken er naturlig nok avtatt både i ben og skulder/arm ettersom han måtte hente en reservedel fra kneet, og han forstår ikke at han må bygge seg gradvis opp fortsatt. Krisen har tatt seg opp til storm styrke siden vi var på kontroll hos kirurgen og han sa at han kunne starte opp med alle aktiviteter igjen, men gradvis. For siden han har vært på trening er han klar.

Kahlan skrev:

Så lenge man er på topp så er jo alle på og mange vil ha en bit, i det man blir skadet så er man fryktelig alene på mange måter dessverre.

Flest mulig, lengst mulig må også ta hensyn til de som blir stående utenfor i perioder så de ikke gir opp og forlater idretten. Jeg heier på Marit Breivik sitt innspill!"

Ja man blir veldig alene etter en skade, og selv om han sitter på benken under kamper, så er man jo en mindre del av gjengen, når man ikke spiller selv. Men lagkompisene og trenerne er flinke til å se han, heldigvis.

Polyanna skrev:

Vi er jo i samme båt og samme idrett, og min har vært og hengt i garderoben ved kamp, sittet på benken av og til, og sett det meste av kamper, både for junior og a-laget. Han fikk også medalje da a-laget vant serien, for han hadde rukket akkurat mange nok minutter på isen før han ble skadet, så det var hyggelig og fint.

Han driver opptrening i styrkerommet samtidig med at de andre er på isen på trening også. Og har nå fått lov til å ta på seg skøytene og prøve seg forsiktig. Det er stas!


Og: TUSEN takk for hjelpen tidligere, det var helt GULL!!!!!!


Og her lar vi fysio bestemme når det er lov med kamp, skøyter, is, hva har du. Han har en overivrig og ekstremt optimistisk pappa som helt fra starten har ment at "han kan sikkert spille kamp neste uke!!! " ( ), så det er VELDIG konfliktreduserende å bare heise skuldrene og si "det blir som fysio bestemmer"!

Så flott at han fikk medalje, og er ivrig på de kjedelige øvelsene.

Tror jeg skal prøve å adoptere din metode med la fysioen bestemme, som egentlig er det vi driver med allerede. Tenåringshjernen hører ikke alt, siden den er stengt for ombygging. Jeg sender han en melding før neste time for å forklare. Jeg liker han veldig godt, han er en god rådgiver på hva slags aktivitet han er klar for.

Det var lite jobb for meg å hjelpe dere, veldig glad for å høre at dere er kommet igang med rehabilitering.