Katta skrev:
Vi har fine velferdsordninger, men det er noen merksnodigheter i regelverket som gjør at man av og til får lyst til å sende brevbomber til helfo. (

)
Først av alt - etter å ha blitt kjent med foresatte til barn med spesielle behov , barn som min sønn, over store deler av kloden, jeg tror "vi" mangler CDKL5-barn fra det afrikanske kontinentet, men ut over det, "kjenner" jeg foreldre i både velfungerende land og i land, ellers i verden, som virkelig ikke fungerer, helsemessig.
Det er knapt en dag jeg ikke sender en stille takk til skjebnen som puttet meg i Norge. Vi aner virkelig ikke hvor fantastisk godt vi har det - de ting som behøver endres her i landet, ja de er reelle, for all del, og det er nok å ta av her og der, men fader heller, det er bagateller i forhold til hva fler jeg kjenner har å stri med i møtet med helsevesenet.
Og så har du pussigheter, som Katta nevner - som får det til å vekselsvis gape av sjokk, dåne litt av fortvilelse og hyle av latter.
Et eksempel. Lillemann er avhengig av Movicol for å holde avføringen i gang. Greit nok. Det finnes et flott Movicokprodukt beregnet på barn. Dette produktet er uregistrert, man må ha en spesiell type resept, og man må søke om å få det godkjent - og får man det, må man betale det sjøl, og det koster auau.
Så hva gjør man da? Man gjør, som de gjør på skukehuset, kjøper en eske Movicol for voksne, helt uten resept, og deler opp dosa, så en pose varer i tre dager. Mye billigere.
