Det høres utrolig fascinerende ut, syns jeg:
Tino Sehgals (f.1976) kunstverk består av mennesker plassert i institusjonelle utstillingslokaler, som gallerier, museer, biennaler, private samlinger eller kunstmesser. Seghals deltakerbasert kunst er preget av hans studier innen dans og økonomi.
Personene som utgjør de konstruerte situasjonene forsøker å innlede samtaler, leker og andre former for opplevelser med publikum. Kunsten er immateriell, men arbeidene blir vist som konvensjonelle kunstobjekter i institusjonelle sammenhenger. De konstruerte situasjonene foregår i ordinære åpningstider, de kan kjøpes og selges, og ettersom de er repeterbare, har de også tidsholdbarhet.Sehgals praksis innen deltakerbasert kunst er formet av hans studier innen dans og økonomi. Hans kunstneriske utgangspunkt er at menneskene forbruker jordens ressurser i en hastighet som ikke lenger er nødvendig. Meningsproduksjonen i Sehgals kunst er derfor ikke koblet til en økonomi som bygger på materiell produksjon av gjenstander. Hans kunst eksisterer kun i øyeblikket og i gjenfortellinger, der ingenting dokumenteres. Sehgal understreker at det ikke er performance, som historisk sett var kritisk til kunstmarkedet. Sehgal mener at objektbasert kunst opererer med en produksjonsmodell der man må utvinne materialer fra naturressurser og transformere det til et produkt. Med de konstruerte situasjonene transformerer man derimot handlinger til kunstverk som simultant produserer og oppløses. Fremfor å skape objekter, skaper denne kunsten mening og relasjoner mellom mennesker.
Menneskene som utfører Sehgals kunstverk kalles fortolkere. Disse personenes egne erfaringer og holdninger preger arbeidet slik at hver opplevelse av den konstruerte situasjonen vil være unik. Fortolkerne improviserer rundt verkets grunntemaer i møte med utstillingens besøkere. Kunstpublikummet er ikke passive betraktere, de er aktive deltakere som bidrar i verket.
