Om å la barn gå til barnehagen alene

Fikk meg en sjokkartet opplevelse i går.
Vi bor kun cirka 300 meter fra barnehagen. I går når jeg og ungene kom ut døra møtte vi ei jente som går i samme barnehage. Hun bor kanskje 300 meter fra oss igjen i et rolig boligfelt med lite biltrafikk. Vi snakket litt og hun ville gå sammen med oss. Jeg sa hun nesten måtte vente på mamma eller hvem det var som fulgte henne. Da svarte hun at hun gikk alene. Denne jenta har fortalt en skrøne eller ti før så jeg tok det ikke så alvorlig. Vi måtte gå og hun slo følge og insisterte på at hun ikke ventet på noen.
Da vi kom til barnehagen ble jeg med inn på hennes avdeling og forklarte situasjonen til assistenten som var der. Jeg sa at han måtte ringe moren så de ikke ble gående å lete etter henne. Da svarer han at "Neida, * pleier ofte å gå alene til barnehagen så det er helt i orden".😱
Er det bare meg som er sjokkert over dette? Greit at barnet er 5 år og at veien til barnehagen er ganske kort og uten veldig trafikk. Likevel synes jeg dette er helt horribelt! Og det som nesten er verst synes jeg er at barnehagepersonalet signaliserte at dette var helt greit?!:(
Blei skikkelig skuffa fordi vi er ellers veldig fornøyd med barnehagen. Tenkte jeg skulle ta en prat med styrer i morra.
Synes dere jeg blander meg i noe jeg ikke har noe med? Er jeg hysterisk? Eller er dere enig i at dette virkelig ikke går ann?😕

Oi. Jeg er svært lite hønemoraktig, og synes det kun er en fordel at ungene blir selvstendige og greier ting selv, men min femåring hadde aldri i verden fått gå alene til barnehagen. 😱

Jeg syns en femåring er for liten til å gå alene til barnehagen. Men så bor jeg også i Oslo hvor det er vanlig å følge barna også det første og andre året på skolen, så jeg er nok litt preget av det.

Mannen syns forresten også hun var for liten til å gå alene.

Siden jeg ikke vet noe om hjemmesituasjonen til dette barnet, så skal jeg ikke uttale meg.

Jeg sendte forøvrig sønnen min i park alene. Dvs. jeg satt han på bussen og han ble hentet på bussen. Da var han fem.

Tja. Det kommer vel an på.

Vi bor rett ved siden av barnehagen, så minstemann fikk lov til å gå hjem alene når vi ringte og ga beskjed. Det var en fin trening til skolestart.

Men det kommer som sagt an på mye. Barnets modenhet, avstand, at det er noen voksne som følger med osv.

Mye mindre barn enn femåringer er ute og leker uten tilsyn i timevis, så jeg syns egentlig ikke det var spesielt sjokkerende. Mange seksåringer går alene på trafikkerte veier til skolen, og de er ikke så mye større.
Min femåring er ikke ute alene ennå. Men en av storebrødrene fikk gå alene til barnehagen noen ganger den siste våren han gikk der. Han var nesten sju år, og barnehagen lå 100 meter unna. Jeg var likevel så hønemor at jeg ringte og spurte om han hadde kommet fram. Det kan jo godt hende foreldrene til denne jenta også gjør det.

Kommer alt an på ungen det der.

Uten å vite noe mer synes jeg det er vanskelig å synse for mye om det. Jeg er alt for redd til å la barna gå alene noe som helst sted, men vi har noen i nærheten her som lar ungene ordne det meste selv fra tidlig alder. De er høyest oppegående, har stor omsorg for barna sine, men har rett og slett en uforståelig lav terskel på det å være redd for dem. Vi har vagt snakket om det, og de er slik helt bevisst fordi ungene skal bli selvstendige tidlig.
Man er forskjellig ja.

Vi bor 100 mtr fra bhg og jeg ser nesten helt frem, men det ville ikke ha falt meg inn å sende Junior alene avgård til bhg. Nå er han bare 2,5 år, så det er ikke helt sammenlignbart

Jeg ville iallefall blitt forskrekket om noen av foreldrene i vår bhg sendte barnet sitt alene til bhg.

emm skrev:

Uten å vite noe mer synes jeg det er vanskelig å synse for mye om det. Jeg er alt for redd til å la barna gå alene noe som helst sted, men vi har noen i nærheten her som lar ungene ordne det meste selv fra tidlig alder. De er høyest oppegående, har stor omsorg for barna sine, men har rett og slett en uforståelig lav terskel på det å være redd for dem. Vi har vagt snakket om det, og de er slik helt bevisst fordi ungene skal bli selvstendige tidlig.
Man er forskjellig ja.

Det er nesten meg. Jeg har bevisst lagt opp til selvstendiggjøring av ungene. Og det får både de og jeg igjen for. Bl.a. er det en av tingene barnehagen skryter av når det gjelder Iben, så noe må jeg jo gjøre riktig. 😉

Naboen vår lot gutten sin på 5 år gå hjem fra barnehagen alene, og vi bor vel ca. 1,5 km unna. Halve veien er 50 sone og innbefatter hovedfartsåren til de som kjører fra jobb. På toppen av det hele har gutten ADHD, og jeg hadde hjertet i halsen hver gang jeg så han danse midt i veien på tur hjem.

Jeg synes det var så horribelt at jeg tok kontakt med barnehagen og ba dem ta dette opp med foreldrene. De var helt enige og hadde tenkt på det lenge. Enden på visa var at faren begynte å hente han i bil, og at jeg heller fikk kose meg med synet av en gutt som hoppet opp og ned i forsetet, usikret.

Noen er det rett og slett ikke håp for.

I vår barnehage måtte alle barna bli fulgt inn på avdelingen, slik at de voksne kunne gi hverandre beskjeder. Det synes jeg er en veldig god regel.

Jeg skjønner veldig godt at du reagerte på at hun gikk alene til barnehagen, men jeg skjønner ikke at det er barnehagen du her er skuffet over?
At de tillater det kan jo like gjerne være fordi de har kapitulert etter en intens diskusjon med foreldrene, f.eks?
Så lenge det ikke er aktuelt for deg å gjøre det samme med dine barn, så ser jeg virkelig ikke behovet for å snakke med noen i barnehagen om det.

Synes ikke det høres noe særlig ut, vet ikke om jeg ville gjort noe med det selv, men skjønner godt om du gjør det.

Om et år er ungen seks og skal kanskje gå alene til skolen. Har foreldrene og barnehagen har gjort en avtale, synes jeg ikke det er noen grunn til å bli skuffet over barnehagen.

Jeg syns det kommer helt an på barnet og veien til barnehagen, jeg.

Bor barnet i grei gåavstand - dvs. noen hundre meter, det bare er gangsti og et rolig boligstrøk, samtidig som barnet er modent nok til det, så kanskje?

Jeg har kjent en gutt som gikk til barnehagen selv. Da var det snakk om en avstand på ca 400 meter, og moren sto på balkongen og fulgte med ham. Han var stolt som en hanekylling da han ankom om morgenen.

Jeg tror neppe jeg ville gjort det selv, men da fordi jeg er litt kontrollfreak og liker å ha kontakt med barnehagen hver dag.

Hos oss var det i fjor ei jente på 6 som bodde 200 meter fra barnehagen som gikk til og fra alene. ut av barnehage, krysse en stor parkeringsplass (som stort sett er tom, men dog), og en vei. Jeg likte det ikke.

Nå er det en gutt som er 5 år som får lov til å SYKLE til og fra barnehagen!! Bor vel 6-700 meter unna, men likevel synes jeg det er drøyt. Skulle hørt faren sa til dem i barnehagen: "Han bruker jo hjelm". Eh - javel.

Tror ikke at jeg ville sendt lillesønn alene i barnehagen, men det er nå meg.

Som andre sier her, det kommer helt an på modenheten til barnet, om veien er trygt, og om foreldre har kontakt med barnehagen slik at bhg. vet at barnet kommer alene. Hvis alt dette er iorden, så ser jeg ikke helt problemet med å sende barnet alene til barnehagen.

Synes det høres helt villt ut.

Og argumentet om at "mange barn som er mye yngre enn fem år leker i timesvis alene uten tilsyn", gjør det ikke noe bedre.

Min gutt er 4 1/2 år, og det kunne ikke falle meg inn å la han leke uten tilsyn i det hele tatt.

Hvorfor i all verden skal man la en femåring gå alene til barnehagen?
Det høres bare trist ut.

Et lite tankekors...

Da jeg var fem år begynte jeg på skolen...
Jeg gikk alene til og fra skolen hver dag, langs en bilvei - ca 500 meter, det var fler i min klasse som bodde lenger unna enn som så, de gikk de med, helt alene, eller sammen med venner som bodde langs veien.

Men så vokste jeg opp i steinalderen også, da - og verden var vel mer naiv...

Jeg ville ikke sendt en femåring alene til barnehagen.

Men da jeg var 5 gikk jeg alene til barnehagen, det var helt vanligi nabolaget tror jeg. Jeg gikk innom en annen jente som var like gammel og så gikk vi sammen resten av veien.