Hvis jeg var hiv-positiv ...

Jeg har en HIV-smittet bekjent. Som med alle andre mennesker jeg kjenner og som jeg ikke har møtt på lenge så får han en klem da vi treffes.

Jeg hadde en omgangsvenn med HIV på 80-tallet, og var ikke redd for å ta på ham, så du kunnet kommet hjem til meg, både med smitte og blått blod.

Jeg kan ikke levende forestille meg at jeg hadde vært redd for å invitere en hiv-smittet med hjem, spise middag sammen med h*n, klemme han godt og grundig og være helt naturlig med h*n slik som jeg ville ha vært med en hvilken som helst annen. Jeg hadde ikke vært redd for å la personen omgås mine unger heller. Tror jeg da, man VET aldri før man faktisk står oppe i situasjonen selv. Mener jeg da

Jeg har jobbet på kontaktsenteret i Skien. Der vanket det flere hiv-smittede. Det skortet ikke på klemmer, for å si det sånn.
Frykten for hepatitt var mye større. Vi ble vaksinert, da.

Ariel skrev:

For mitt vedkommende er det fordi jeg synes dama er ufordragelig. Og jeg pleier ikke å invitere ufordragelige mennesker hjem, uansett om de er "kongelige" eller ikke.

Så du kjenner henne altså? Ikke verst.

Skremmern skrev:

Så du kjenner henne altså? Ikke verst.

Jeg håper nesten du kjenner henne, Ariel - ellers blir det jo litt underlig å dømme etter inntrykk i media?

Jeg er vokst opp i samme by og er på samme alder, men kjenner henne ikke annet enn at jeg var på hils med henne for 10 år siden. Mange her i byen mener mye om dama, men jeg vil ikke si at ufordragelig er det første som slår meg.

Selvfølgelig.

Nydelig bilde av krompinnen, btw.