Har man mer å fare med når man skriver korrekt norsk?

Inspirert av denne tråden. (For øvrig en helt fantastisk tråd. )

Jeg elsker rettskrivingstråder, og har til dags dato aldri lest en kjedelig tråd om smileys som punktum, SMS-språk, dialektskriving og generell slurv.

Så, here it comes (glemte å inkludere idiotene som blander engelsk og norsk ), hvor mye feil må innlegget inneholde før du himler med øynene, og tar vedkommende mindre seriøst? Holder det med litt kommafeil, og - å-feil, og nyskjerrig i stedet for nysgjerrig, eller må forfatteren ty til mer graverende feil, som SMS-språk og dialekt?

Virker de med korrekt skriftspråk mer intelligent enn de som slurver litt, eller fokuserer dere utelukkende på tekstens innhold? Og har dysleksi blitt en hvilepute, fremfor en grunn til å jobbe enda hardere med språket?

Kom i håg Tinetoffs jungellov. "Det er så godt som umulig å skrive et feilfritt innlegg som påpeker andres skrivefeil."

Hvis teksten inneholder for mange spørsmål, kan du konsentere deg om det i overskriften.

Jeg tror jeg dømmer tråder som inneholder en uhorvelig mengde smilys, utropstegn og store bokstaver som mindre seriøse og/eller intelligente enn innlegg som er mer edruelige i uttrykksformen.

Skriveleifer bryr jeg meg ikke om, jeg har nok av dem selv. Jeg tror jeg skjønner når en person har dysleksi, og har jobbet tett på mennesker med enorme vanskligheter med skriftlig språk. Disse menneskene har vært veldig gode i jobben sin, kjempedyktige og intelligente, så jeg håper jeg klarer å la være å stemple vedkommende som mindre intelligent om skriftspråket i et innlegg er preget av dysleksi.

Jeg må tilstå jeg irriterer meg over orddeling og til en viss grad over og/å-feil. Jeg får fnatt av at folk skriver sms-språk.

Men, for å svare på overskriften... Rent personlig blir det vel til at jeg syns de har mest å fare med de som skriver et noenlunde korrekt og forståelig språk - rett og slett fordi jeg orker lese hva de skriver uten å irritere meg.

Ja.

Jeg reagerer ikke på skrivefeil eller kommafeil, men tar ikke innlegg "krydret" med sms-språk seriøst. Store bokstaver og overdreven bruk av utropstegn reagerer jeg også negativt på (HVORFOR SKRIKER DU TIL MEG??? DUST!!!).

Jeg tror egentlig en del mer typografiske grep setter i gang varselbjellene mine mer enn skrivefeil, dialektskriving og sms-språk. Da snakker vi om:

– tekst i knæsje farger
– tekst i vanskelig leselige fonter
– mange tilfeller av ............ ........
– mange tilfeller av !!!!! og ????? og diverse kombinasjoner
– rabiat smileybruk
– total mangel på store forbokstaver og avsnitt

Det er ikke det at jeg tror at det ikke kan stå fornuftige ting i slike innlegg, men erfaringen gjør at jeg straks lager en hypotese om det motsatte. (Den blir ikke akkurat svekket om innlegget også inneholder former som nyskjerrig, værre og skjelden.)

:står fram og venter på tyn:

altså.......:) jeg ser vel ikke akkurat MER seriøs 🙄 ut om jeg skriver sånn som dette????? jeg skammer meg ikke noe særlig over å innrømme det!!!!!

Tinetoff skrev:

altså.......:) jeg ser vel ikke akkurat MER seriøs 🙄 ut om jeg skriver sånn som dette????? jeg skammer meg ikke noe særlig over å innrømme det!!!!!

Det er jo ofte en sterk samvariasjon mellom dårlig språk, mange feil, en overdose smileybruk, pastellfargede signaturer og teit innhold. Ofte, men ikke alltid.

Jeg irriterer meg sjelden over andres feil, jeg hopper bare over innlegg hvor jeg ikke syns det er verdt strevet å tolke teksten i forhold til hvor meningsfullt innholdet er. Jeg tror ikke dysleksi har blitt en sovepute, men evnen til å ta til seg teoretisk lærdom, inkludert rettskriving, er vel ikke helt jevnt fordelt i befolkningen.

Noen er smartere enn andre, og jeg syns det er mer interessant å lese smartingens innlegg. Derfor åpner jeg FP hver dag, og sjeldnere og sjeldnere NM ... Hvis noen skriver noe direkte til meg (på jobben, familie, julebrev eller hva det skulle være), ville jeg selvsagt lagt meg ordentlig i selen og tolket teksten uansett hvor feilstavet den måtte være. Det er annerledes med forumbruk, da velger man jo hva man vil lese og ikke.

Jeg prøver generelt å gå etter innholdet i innleggene, men når det blir vanskelig å komme fram til på grunn av struktur og skrivefeil, da blir jeg oppgitt. Oppgittheten stiger gradvis med andelen skrivefeil, tegnsettingsfeil og antall smilies.

Hvis innholdet er av typen "dårlig mor" , "er så oppgitt over alle som er så domme og ikke mener det samme som jeg", så er lunta langt kortere i forhold til at jeg bare rister på hodet og tenker at dette gidder jeg ikke bruke tiden på å lese, enn hvis det er et ærlig forsøk på å formidle noe som oppleves viktig av innleggeren.

Det jeg henger meg mest opp i er de/dem, og/å, ikke-hverken (her har jeg faktisk et kjempeoppheng) , utover det prøver jeg å la være å henge meg opp i ting.

Viktigst for meg er innholdet i det som står i innlegget langt viktigere enn måten det skrives på. (Selv om innlegget kan tyde på noe annet )

Skremmern skrev:

Så, here it comes (glemte å inkludere idiotene som blander engelsk og norsk ), hvor mye feil må innlegget inneholde før du himler med øynene, og tar vedkommende mindre seriøst?

Jeg er vel kanskje en av de idiotene, som blander engelsk og norsk til tider. Etter 13 år i Usa, hvor jeg hovedsakelig har skrevet og snakket engelsk, er det mange ord og uttrykk jeg har glemt. Etter nesten to år tilbake i Norge merker jeg en stor forskjell, og jeg har blitt mye flinkere med det norske ordforrådet mitt igjen. Så, hvis du leser mine innlegg som kan være krydret med litt hinsides ordbruk på begge språk, så "bear with me". 😀

Men, for alle dere andre som ikke kan bruke min unnskyldning, ja, dere har mindre å fare med. 🙄

Jeg dømmer etter skriftspråk så vel som innhold. Jeg bryr meg ikke om småfeil eller trykkfeil, men generelt dårlig språk med mye feil og veldig dårlig flyt føler jeg trekker innleggets troverdighet ned. Jeg tror faktisk at flyten i språket betyr mer for meg enn en kommafeil. (For der er jeg ikke helt stø selv )

Hasselnøtt skrev:

Jeg dømmer etter skriftspråk så vel som innhold. Jeg bryr meg ikke om småfeil eller trykkfeil, men generelt dårlig språk med mye feil og veldig dårlig flyt føler jeg trekker innleggets troverdighet ned. Jeg tror faktisk at flyten i språket betyr mer for meg enn en kommafeil. (For der er jeg ikke helt stø selv )

Signerer.
Dessuten blir det ikke akkurat bedre av uthevet tekst i grelle farger og mange skrivefeil. Skal ikke påberope meg å være rettskrivingsguru selv, men jeg prøver i hvert fall.

Bortsett fra at det som plager meg mest er sms-språk, er jeg enig med Tinetoff og irriterer meg mer over underlige bruk av uthevinger (fet skrift og kursiv i hele innlegget) fontfarger og slikt enn stavefeil. Jeg synes at ut fra de forutsetningene man har, så bør man, ut av respekt for sine medforumister, skrive så velformulerte og lettleste innlegg man evner. Det er det mest sosialt intelligente.

Imidlertid - forumlivet har gitt meg muligheten til å ha kontakt med folk jeg ellers ikke hadde truffet, og jeg forsøker å se det positive i mangfoldet og få med meg hva folk ønsker å formidle og heller legge av meg det som ville irritert meg grassalt hvis jeg for eksempel satt og sensurerte en eksamen (eksamensbesvarelser med slurvete språk er det verste jeg vet). Men etter at jeg begynte å henge her inne, er det snarere meg selv som har fått en smule prestasjonsangst enn at jeg irriterer meg over andres skrivestil. Jeg slurver nok en del med både staving og gramatikk, og la meg til en noe overdreven smileybruk på et annet forum, og det er litt skummelt her inne med så mange skjerpa mennesker.

Konsentrerer meg om det som står i overskriften: Skriver man bedre norsk, har man mer å fare med på rettskrivningsfronten.

Jeg må nok innrømme at jeg er tilbøyelig til å legge mer vekt på innholdet i et velformulert innlegg, enn på et som er fullt av dårlig språk og skrivefeil.

Skriver man korekt Norsk er det lettere å bli tatt alvorlig i allefall.
Dysleksi er ikke en sovepute, der blir jeg litt grinete.
Jeg er dyslektiker og det er ikke noe særlig ok å bli behanndlet nedlatende av tydelig lite oppvakte mennesker fordi man ikke har helt roen på dobbelt konsonanter etc. Det er veldig lett å overse innholdet i en tekst pga skrivefeil -og for noen enda lettere å avskrive noe man er innholdsmessig uenig med at innlegger er "teit" fordi det er mye skrivefeil teksten.

Men her inne så må jeg indrømme at jeg svært skjeldent blir konfrontert med noe annet en innhold selv om jeg tiltider har en noe eh...kreativ ortografi.
Jeg har heller alldri opplevd at oppgaver og skriftlig arbeid ikke er blitt tatt alvorlig pga en og annen blemme.( vel takk gud for retteprog.)

Så nei man har ikke nødvendigvis mere eller mindre å fare med om man er en reser på norsk rettskriving, men innholdet og personen bak vil stort sett skinne igjennom og er du stappteit vel da hjelper det lite å ha full roen på og og å regelen.
Masse smilyes og dialekt får meg til å brekke meg forøvrig.

Tangina skrev:

Bortsett fra at det som plager meg mest er sms-språk, er jeg enig med Tinetoff og irriterer meg mer over underlige bruk av uthevinger (fet skrift og kursiv i hele innlegget) fontfarger og slikt enn stavefeil.

Jeg har brukt det én gang, og synes ikke det gjør mei til en dårlikt mor. 😡

MEN JEG driter i hva dere domminger syns om mei, for i motsetning til dere så har jeg et liv. 🙄

Jeg ble halshugget på SM da jeg våget å skrive (i en rettskrivingstråd) at svært dårlig skriftsspråk virker fordummende. For det synes jeg det gjør.
Slurvefeil her og der gjør meg ingenting, så lenge det ikke florerer av dem. SMS-språk er så grusomt at jeg ikke engang skal begynne å skrive hva jeg synes om det. Jeg klarer ikke å bruke det på mobilen heller.

Ja Skremmern!?.........særlig........... 🙄

:klarerikkeåslutte:

Jeg har ikke så mye å legge til her, men ville bare kjapt si at jeg er veldig enig med Era i at "personen bak" oftest skinner gjennom i det som skrives. Og denne personen vises oftest bedre jo bedre grep vedkommende har om språket (det er jo egentlig det det betyr å kunne bruke språket bra, det å klare å få frem det man vil), og jeg synes f.eks. Era kommer veldig tydelig frem i det hun skriver, og at det er åpenbart at hun har "noe å fare med" selv om hun har en del skrivefeil. Det er noe med å ha god flyt i formuleringene og å være veldig tydelig på hva det er man egentlig vil si.

Tynt innhold blir ikke bedre av at det er godt formulert - men om man formulerer seg bra, kommer innholdet best mulig til sin rett. Og rettskrivning spiller rolle for hvordan teksten fremstår, men formuleringene er viktigere. (Manisk tegnsetting og håpløs smiley- og fargebruk er dessuten veldig forstyrrende.)