Nordmenn jobber gratis for én milliard per år

Jobber ikke ulønnet. Det hender jeg har sendt en mail om kvelden om at jeg ikke kan komme dagen etter på grunn av syke barn, men det anser jeg ikke som jobbing. Ellers skriver jeg timer på alt.

Jeg har startet en tråd om dette i dag som ikke fikk noen særlig respons: "Hjemmekontor - bare et gode?"

Den gjaldt riktignok forventning om jobb når man er syk. Men det blir jo litt av det samme uansett. Jeg jobber en del på kvelder, og får ikke overtidsbetalt. Men jeg tror jeg henter ut en del av det også når det er foreldrefrokost i barnehagen og lignende.

Ja, det blir noen gratistimer i året. Spesielt i år når jeg egentlig jobber 80% mens kontaktlæreroppfølgingen av elevene mine er den samme...

Som student er det alltid noe jeg skulle ha lest eller skrevet, men det faller vel ikke inn under gratisjobbing akkurat. Da jeg var frilansjournalist føltes det som om jeg mest av alt jobbet gratis, mye venting og planlegging som ikke lot seg føre på timelista.

Men, angående læreryrket: Jeg trodde det var sånn at man jobbet masse hele tiden gjennom skoleåret, og så ble det kompensert for med lengre ferier enn folk flest?

Ja, jeg gjør vel det. Jeg svarer på sms og telefoner i fritida og i ferien. Jeg er som oftest på jobb en times tid hver søndagskveld også. Det er helt frivillig, og det er deilig å sitte på kontoret fullstendig i ro og fred. Jeg er leder.

Tjorven skrev:

Jeg har startet en tråd om dette i dag som ikke fikk noen særlig respons: "Hjemmekontor - bare et gode?"

Jeg forsto det som om du spurte om noe helt annet? 😕 Jeg leste din tråd som om du lurte på hvordan forholdene var når man var syk. Ang. det hadde jeg ikke noe å bidra med ...

rajraj skrev:

Men, angående læreryrket: Jeg trodde det var sånn at man jobbet masse hele tiden gjennom skoleåret, og så ble det kompensert for med lengre ferier enn folk flest?

Jeg er ikke "gammel i tralten", men det stemmer at det er satt av timer til planlegging/etterarbeid, og det er derfor en del av ferien er avspasering, ikke ferie. Samtidig overstiger nok det totale timetallet, i hvert fall for mitt vedkommende, ganske betydelig det som er planfestet. Men jeg liker jo å pønske ut gode undervisningsopplegg og bruke tid på det. Dessuten kan jeg ikke gå så mye på rutine som de som har mer erfaring sikkert kan gjøre.

Det mer overordnete spørsmålet er vel om vi ønsker en slik utvikling, der jobben er med oss nesten overalt, og terskelen for å sette i gang med arbeidsrelaterte oppgaver blir lavere - fordi man har teknologien for hånden hele tiden. Og blir også terskelen for arbeidsgiver lavere for når han/hun kan forvente respons og tilgjengelighet?

Jeg merker i hvert fall at jeg er mer rastløs enn før, og at jeg finner det vanskeligere å være "i nuet". Men det handler vel om grensesetting og bevissthet rundt dette.

Jeg har en typisk 8-4 jobb på kontor, det er ytterst sjelden at jeg må gjøre noe jobbrelatert på fritiden (har tilgang til hjemmekontor). Det er utrolig deilig å ikke måtte ta med seg jobben hjem.

Det hender. Sjekker en del mail, besvarer disse etc. I tillegg hender det jeg drar ned på kontoret på kveldstid for å gjøre unna ting jeg ikke rekker ila. dagen, men dette avspaserer jeg igjen da!

Sykepleiere på sengepost slipper heldigvis det, for å ta med jobben hjem er ikke så aktuelt 😛
Jeg har vel tatt noen kurs osv pr. elæring, men det er ingen store greier.
Men det hender jo rett som det er at man ikke får gått akkurat 15.30, og de 5-10 minuttene skriver jeg ikke opp. Ikke før det blir minst en halvtime.
Tilsammen blir nok det noen timer i året.

Claire skrev:

Det mer overordnete spørsmålet er vel om vi ønsker en slik utvikling, der jobben er med oss nesten overalt, og terskelen for å sette i gang med arbeidsrelaterte oppgaver blir lavere - fordi man har teknologien for hånden hele tiden. Og blir også terskelen for arbeidsgiver lavere for når han/hun kan forvente respons og tilgjengelighet?

Slik jeg ser dette er det også to-delt. På grunn av teknologien tar vi med oss jobben nesten overalt, men vi tar også med oss privatlivet inn i jobben på en helt annen måte enn før. De aller fleste har sin private mobil eller jobbmobil som også brukes privat med seg på jobben. Terskelen for å både ringe private telefoner eller besvare private telefoner er nok mye lavere nå enn hva den var den gang alle måtte innom avdelingens telefon, eller man hadde egen fasttelefon på jobben. Vi sender sms og hvor mange av oss har brukt noen minutter her inne i løpet av dagen?

Jeg jobber også mye kveldstid. Jeg har alltid gjort det, og får ikke overtidsbetalt for det. Slik er det ofte i min type jobb.

Jeg kan/får ikke ta med meg noe papirarbeid hjem og har heller ikke tilgang til jobbmailen min hjemme, så det begrenser seg selv. Lesing av faglitteratur gjør jeg derimot mye av etter barna er lagt, men det blir liksom noe annet. Skulle vel egentlig ha hatt mer tid til lesing/oppdatering i arbeidstiden, men det tror jeg at jeg og mange med meg må se lenge etter.

Det gjør jeg ikke. Har ikke mulighet til det og er glad for det.

Jeg er imidlertid litt usikker på tallet i undersøkelsen. 3 av 4? Er det så mange som har slik type arbeid at det faktisk er mulig. Hva legger man da i å jobbe? Og svarer alle sant?

Jeg jobber en del gratis, men ikke mye. Jeg liker jobben min, så når jeg ikke har poden vil jeg gjerne jobbe litt mer, bare fordi jeg liker det.
(Jeg velger selv hva jeg skal skrive timer for og ikke)

Jeg er ikke overtidsberettiget og har ikke tilgang til jobbnettet hjemmefra, men jeg jobber noen overtidstimer hver uke. Disse går på fleksitidsaldoen, så med mindre jeg overskrider maks.timer der slik at de slettes så jobber jeg ikke gratis med mindre jeg tar med meg arbeid hjem (men det kan jeg jo også timeføre).

Jeg er ikke i jobb pr. nå, men har tidligere jobbet i produksjonshallen i en fabrikk, og da var det ikke så aktuelt å ta med seg arbeid hjem, kan man si.
Men mannen min...
Det er vel knapt en ettermiddag hvor ikke sjefen eller en kollega ringer og skal ha han til å gjøre noe med en eneste gang. Det er ikke snakk om veldig tidskrevende ting, men det kan skje når som helst, så han kan aldri slå av telefonen eller legge igjen pc-en hjemme. Veldig moro når vi er på søndagsmiddag til svigermor eller ute på lørdagshandel og sånn, og han plutselig må stikke av en halvtimes tid for å få unna noe arbeid.
Dette skriver han ikke opp, for det er jo bare snakk om en halvtimes tid noen ganger i uken.

På en måte har jeg vel nesten ikke helt oversikt hvor mye jeg jobber. Har det fleksibelt og starter arbeidsdagen en time senere (altså på jobb 9-9.30 til 16), og jobber gjerne litt på kveldene og i helgene.

Vi har imidlertid en veldig grei løsning rundt det med avspasering og f.eks. "fast" påskeuke, hele romjula eller hvis man ellers skulle ha behov for noen dager her og der så er det stort sett ikke noe spørsmål, bare det ikke er noe spesielt man skulle vært ferdig med. Har gjerne 1-2 dager med hjemmekontor hver uke også, hvilket gjør at man blir mindre sliten og jeg får vel egentlig mer gjort hjemme enn på jobb (mindre avbrytelser av forskjellig slag... og mye blir unødvendig...).

Kirsebær skrev:

Jeg jobber en del gratis, men ikke mye. Jeg liker jobben min, så når jeg ikke har poden vil jeg gjerne jobbe litt mer, bare fordi jeg liker det.
(Jeg velger selv hva jeg skal skrive timer for og ikke)

Jeg tror også jeg vil nevne at jeg har ganske frie dager og arbeidsoppgaver, så jeg ser på det som helt fair at jeg strekker meg litt ekstra noen ganger, siden arbeidsgiver også gjør det.

Jeg er ikke av dem som mener det skal skilles mellom jobbliv og privatliv. Jeg har étt liv.
Hvis jeg hadde følt at jeg måtte skille jobb og privatliv hadde jeg nok samtidig følt at jeg måtte skifte jobb.

Libra skrev:

Jeg er imidlertid litt usikker på tallet i undersøkelsen. 3 av 4? Er det så mange som har slik type arbeid at det faktisk er mulig. Hva legger man da i å jobbe? Og svarer alle sant?

Noen som har noen formening om at dette med 3 av 4 kan stemme?

Jeg mener, det er ganske mange av de som er yrkesaktive som har arbeid hvor det er praktisk umulig.

Definitivt glidende overgang mellom jobb og privatliv, jeg har smarttelefon og hjemmekontor, og jobber nokså mye hjemmefra. Til gjengjeld bruker jeg fleksibiliteten for alt det det er verdt, og er sjelden på kontoret i fulle åtte timer hver dag. Jeg leverer, går så jeg er hjemme til felles middag, trening, luciaer etc, bruker for mye tid til private ting på nett osv. Jeg har forøvrig blitt flinkere til å informere de jeg rådgir at dersom det er hasteting, så holder det ikke å sende mail etter normal kontortid, da må de ringe eller følge opp med en sms. Man kan også si at den del av denne kveldsjobbingen er innbakt i lønna mi - jeg får en viss kompensasjon.

Når det blir for mye slikt, så hender det at jeg ønsker meg en jobb som er avgrenset til arbeidsplassen, for jeg synes det er slitsomt til tider. Men; "it goes with the trade".