Fra grå mus til egen stil, er det mulig?

Bare gjør det? Jeg er ikke så overbevist om at du kommer til å bli oppfattet som så sær heller. Folk går med alt mulig. Den kjolen der var fargerik og fin, og liker du farger er det jo bare flott.

Takk for mange gode innspill!

Jeg tror det er viktig for meg å fokusere på at ting ikke må matche, og alle kan ikke like det jeg har på uansett, som noen av dere skriver. Men det er veldig vanskelig da, å tørre det. Får ta i bruk Blå's råd tror jeg, ta det sakte men sikkert. Legge til et kult smykke i antrekket, bruke kjole en gang i uka til å begynne med osv. Og ikke minst kjøpe klær jeg virkelig liker, ikke klær som jeg føler jeg burde like.

Hva mener du med at ting ikke må matche? Det beste er jo at ting matcher, men det finnes mange måter å matche på. Trenger ikke å være ton-i-ton med sarte farger.

Katta skrev:

Hva mener du med at ting ikke må matche? Det beste er jo at ting matcher, men det finnes mange måter å matche på. Trenger ikke å være ton-i-ton med sarte farger.

Litt upresist formulert, det jeg egentlig mener er vel at min forestilling om hva som matcher og ikke ikke er reell, og at mine krav til hvordan ting må se ut for å matche sammen er alt for høye. Det fører til at jeg ikke bruker noe som helst som i mine øyne er vågalt, i frykt for at det ikke matcher. Tror jeg må tåle å gå på en smell eller to mtp matching dersom jeg skal komme meg ut av den tankegangen.

For fire år siden var jeg så lei av å kle meg kjedelig (olabukse og topp) at jeg søkte meg inn på et lokalt "bli ny"-opplegg via lokaltv og et av sentrene i området. Den personlige shopperen som arrangerte det plukket ut tre antrekk til meg som jeg prøvde. Jeg kan egentlig ikke si at noen av antrekkene var helt supre, men det som var så bra var at jeg måtte ut av komfortsonen. Hun plukket bukser jeg aldri ville valgt til meg selv og det var så nyttig å se at hun så kroppen min på en helt annen måte enn meg. Jeg hadde, sikkert i likhet med deg, mange regler ift. hva jeg kunne bruke av fasonger/plagg. Fordi hun valgte så mange plagg som jeg aldri ville valgt, fikk jeg et spark bak til å løsrive meg fra "reglene". I dag, fire år etter, har jeg en helt annen garderobe. Jeg bruker mye farger, gjerne oransje, lilla, turkis, grønt, og det som er morsomt er at jeg kan kjøpe nye klær og så finne ut at de passer supert sammen med noe helt annet som jeg har fra før. Jeg får mye feedback på at jeg er flink til å bruke farger og at jeg kler meg bra. Mitt råd er å komme seg ut av komfortsonen, ta alltid med deg noe inn i prøverommet, som du synes er helt crazy og prøv det. Da venner du deg til å bruke farger/plagg du ellers ville latt være.

Lykke til!

Jeg tror også at det er smart å ta det trinnvis, både mtp. å lære seg å tørre og det å bygge opp en garderobe. Angående matching så synes jeg ikke du skal være redd for at ting ikke passer helt sammen. Personlig synes jeg at man får mye mer egen stil om man ikke matcher alt sammen også, at det er en eller annen "feil" ved antrekket.

Jeg kler meg også stort sett i kjoler og skjørt, går mye med høye hæler på jobb (dog sneakers i dag ), sminker meg mer enn de aller fleste damene jeg jobber sammen med og bruker mye farger. Jeg jobber i et litt "grått" mannsdominert miljø, men jeg får utelukkende hyggelige tilbakemeldinger og komplimenter fra både mannlige og kvinnelige kolleger. Det er definitivt noen som synes jeg går for stæsja på jobb og velger litt rare klær innimellom, men de får jammen meg bare ha det så godt. Etterhvert som årene har gått har jeg blitt mye sikrere på min egen stil, gjør færre bomkjøp og bryr meg rett og slett ikke så mye om de som sikkert synes jeg er jålete.

Åh. For en kanonkul kjole. Hvor fant du den?

Indiska.

Sier som mange andre her: Å ikke kle seg i det man liker og trives i fordi "noen" kan mislike det, er i alle fall ikke veien å gå. "Noen" vil alltid mene noe om hva folk har på seg. Formeningene om hva som er kult, stilig, behagelig, dristig, anonymt, er jo veldig forskjellig fra person til person, og det er garantert noen som mener noe negativt om dem som kler seg for å ikke skille seg ut også.

Og så er det vel ikke egentlig så mange som mener så fryktelig mye om hva andre har på seg? Jeg legger merke til klær, både positivt og negativt, men det betyr jo liksom ingenting? Om Grete har på seg noen sko jeg aldri ville kjøpt selv, eller brukt til kjole, eller om Katrine har på seg lilla genser og oransje bukser (som jeg aldri hadde klart å kombinere), så spiller jo ikke det noen rolle for hvordan jeg ser på dem.

Det kom litt feil ut, Filifjonka. De fleste (inkludert meg selv) er vel sånn passelig likegyldige til hva andre tar på seg, men siden smaken er som baken når det gjelder klær også, blir det meningsløst å kle seg på en bestemt måte i den tro at "alle" skal like det.

Ja, det nytter jo ikke uansett. 🙂

Det er jo mulig å kle seg helt feil i forhold en rolle man skal ha eller et miljø man skal ferdes i og da må man regne med at det blir reagert på en eller annen måte. Men det skal som regel litt mer til enn kjoler og fargerike klær.

Har forresten fått en oppvåkner av en venninne jeg har, som kan ta på seg de underligste (i mine øyne) kombinasjoner av klær, og få det til å se så utrolig kult ut! Samtidig som jeg vet at hadde jeg hatt på meg de klærne hadde jeg sett kjærring ut. Hun kan også ha på seg for store, grå joggebukser (og og se bra ut, og 90% der er bare attituden hennes. Denne oppdagelsen har gjort at det er lettere for meg å ta på meg akkurat det jeg vil, og være fornøyd *punktum*.

Jeg tar bittesmå skritt.

I dag tok jeg på meg en vinrød bukse, og en svart topp. Fant så fram et gråbrunt skjerf som jeg vet passer til. Samtidig tenkte jeg umiddelbart at da måtte jeg bytte buksa til en svart bukse - for det kunne jo hende det faktisk ikke passet sammen selv om jeg egentlig vet det gjør det. Men så hoppet jeg i det og har grått skjerf og rød bukse.

Lite steg for menneskeheten men stort steg for meg. 😛

Et lite tips er å bruke Fretex aktivt. Jeg handler mye der, og da får man litt mer råd til å prøve ut ting. Det er ikke fullt så farlig å finne ut at man ikke trivdes med noe, dersom det kostet 50-100 kroner og bare kan leveres tilbake igjen til nærmeste Fretex.

Så bra! Rett vei å gå!