Helvetesuka

Det er sikkert humoristisk ment å kalle det "helvetesuka", men jeg synes det slår beina innunder poenget med det hele. Skal det være et helvete å leve som en ønsket utgave av seg selv? Og om det å være en den beste versjonen av en selv er et rent helvete, er det da noe å trakte etter?

Zoë skrev:

Det er sikkert humoristisk ment å kalle det "helvetesuka", men jeg synes det slår beina innunder poenget med det hele. Skal det være et helvete å leve som en ønsket utgave av seg selv? Og om det å være en den beste versjonen av en selv er et rent helvete, er det da noe å trakte etter?

Ja, der satte du ord på det. Annet enn at jeg ikke knegger, da. Jeg stiller det heller som et genuint spørsmål.

Han sammenligner det med Helvetesuka i forsvaret da, at det å leve utenfor komfortsonen en viss tid gjør noe med deg, setter livet i perspektiv. Og får fram godfølelsen ETTER at man er ferdig, når man har mestret noe en har fryktet.

Jeg har lest ferdig boka, og jeg ikke sikker på om jeg kommer til å gjennomføre en slik uke. Men det er ikke poenget, jeg har lært mye om planlegging, fokus, tidsstyring og valg. Og at godt er godt nok.

Begrepet "helvetesuka" syns jeg blir i overkant krampe-macho.

Polyanna skrev:

Begrepet "helvetesuka" syns jeg blir i overkant krampe-macho.

Mhm. "Fokusuke" eller noe hadde gitt et riktigere bilde av konseptet, men slik jeg oppfatter fyren er det nok stas om det høres litt macho ut.

Ellers er jeg med Divine på å stille spørsmålstegn til denne evige strebenen etter en "opplest og vedtatt" perfeksjon. Jeg får litt den samme følelsen som jeg noen ganger får når jeg ser opererte kjendisansikter - alle stappes inn i den samme formen, og så filer man av det som ikke passer.

Spoon skrev:

Men det er ikke poenget, jeg har lært mye om planlegging, fokus, tidsstyring og valg. Og at godt er godt nok.

Det er dette som er viktig!

Det er forresten klart det er macho! Han er jo gammel militær.

Som Divine er eg også litt sprø av alt skal være så perfekt heile tida. Derfor omfavna eg boka til Anita Krohn Traaseth som endelig snakka om "Godt nok!" Likevel trur eg at svaret ligg i oss sjølve. Samme kor mange bøker, bloggpostar, facebookbilder og medieoppslag som skrike mot oss om perfeksjonisme er det vi sjølve som må ta jobben med å definere godt nok for oss sjølve. For meg har det vore en krevande jobb, men eg føle eg er i et slags mål.

Og så dulte eg litt på Storm som "medoppleggssøster". Det er godt å gjere ting sammen og for meg som er litt enten eller og aldri har lært meg middelvei så er det godt å ha et opplegg rundt seg.

Jeg skjønner ikke helt hva perfeksjon har med dette å gjøre? Slik jeg forstår det (har ikke lest boka og kommer nok heller ikke til å gjøre det) handler det om å gjennomføre egne mål, og hvis målene er perfeksjonistiske og deprimerende er det målene som bør gjøres noe med.

Marla Singer skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva perfeksjon har med dette å gjøre? Slik jeg forstår det (har ikke lest boka og kommer nok heller ikke til å gjøre det) handler det om å gjennomføre egne mål, og hvis målene er perfeksjonistiske og deprimerende er det målene som bør gjøres noe med.

Nei, det kommer åpenbart så klart an på hva slags mål det er, men at det er et perfeksjonsjag i samfundet nutildags er vel ikke til å stikke under en stol? Og i de mer tabloide massemediene er det jo ikke spesielt komplisert å definere hva dette idealet er. Man skal trene, være generelt aktiv, lage god og sunn mat fra bunnen av, jobbe med noe givende du tjener godt på, bruke dagen, ikke være sofagris og så videre.

Jeg synes det er litt trangt, dette idealet. Og ufattelig kjedelig.

Og uttaler meg uten å ha lest boka, da.

Maverick:

For å understreke det så skrev jeg det jeg skrev fordi jeg ikke så linken mellom denne type opplegg/bøker og mål om perfeksjonisme. Ikke i utgangspunktet fordi jeg er uenig i at det er mye fokus på perfeksjonisme, men det er jo også en interessant diskusjon.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man forholder seg så mye til dette jaget hvis man er imot det. Det er jo mest sannsynlig ikke så mye å få gjort med hva mediene og andre folk velger å ha fokus på, men man kan gjøre mye med hvordan man selv forholder seg til det. Hvorfor bry seg om en slik bok i det hele tatt, hvis man ikke er interessert? Man velger jo selv hvilke verdier man har, og hva som er viktig må jo nødvendigvis måles ut ifra det. Jeg mener (virkelig) ikke at det er enkelt å løsrive seg fra det man opplever som sterke sosiale forventninger, men jeg stusser litt over at de som ikke føler for et slikt opplegg er så imot det (slik jeg får inntrykk av i denne tråden). Hvorfor ikke bare droppe det? Er det fordi dere opplever forventningene som sterker enn hva jeg gjør, kanskje?

Så da lurer jeg på hvor, konkret, dere opplever disse forventningene om det "perfekte"? Hører dere det bli sagt til dere, leser dere om det, tenker dere at det er sånn? Du kommer med et eksempel på tabloide massemedier, Maverick. Men det må jo være flere kilder når folk opplever det så reelt som mange tydelig gjør?

Jeg prøver ikke selv å leve opp til idealet, bevisst, i hvert fall, men jeg opplever det jo som negativt fordi jeg synes det er begrensende for andre mennesker. Pur altruisme, altså.

Tenk hvis alle opplever det som negativt på vegne av andre, og at det egentlig ikke finnes noe slikt ideal?

Da hadde nok ikke disse selvhjelpsbøkene solgt så bra. For det gjør de vel?

Jeg er i helvetesuker støtt og stadig og det uten å lese bøker som legger opp til ytterligere egodyrkelse.

Selvhjelpsbøker er som andre kategorier av bøker - det finnes trashy romaner og gode romaner, og noen av de aller beste bøkene jeg har lest i mitt liv, kan nok kategoriseres som selvhjelpsbøker. (Men jeg leser ikke kioskroman-varianen av selvhjelpsbøker - de er like dype og kloke som en middels ukebladartikkel.)

Jeg synes det er veldig tabloid å trashe alt av såkalte selvhjelpsbøker og "egodyrkelse". For min del har slik type informasjon bidratt til å bevisstgjøre meg egne tidligere ubevisste mønstre, noe som i sin tur har gjort at jeg har kvittet meg med en del issues som har stått i veien for å virkelig kunne flytte fokus vekk fra meg&mitt og ut i verden og virkelig se folk rundt meg.

Man er gjerne ikke enten en egodyrker eller altruistisk. Ideelt sett tar man seg bryet med å fokusere nok på seg selv til å klare å leve bevisst og balansert - og med det fungere veldig mye bedre for omvererdenen også.

Ja, jeg uttaler meg utelukkende på grunnlag av anmeldelser og kommentarer av boka, så det kan godt være at den har noe for seg for noen.
Jeg er litt preget av at jeg synes det er så mye greier man skal og bør for å bli bedre til ett eller annet om dagen, livet er liksom blitt et prosjekt man skal bli fortalt hvordan skal gjøres fra fødsel til død.

Nextlife skrev:

Ja, jeg uttaler meg utelukkende på grunnlag av anmeldelser og kommentarer av boka, så det kan godt være at den har noe for seg for noen.
Jeg er litt preget av at jeg synes det er så mye greier man skal og bør for å bli bedre til ett eller annet om dagen, livet er liksom blitt et prosjekt man skal bli fortalt hvordan skal gjøres fra fødsel til død.

DET er jeg enig med deg i. Andres og samfunnets "burder" kan ta seg en bolle.

Zoë skrev:

Selvhjelpsbøker er som andre kategorier av bøker - det finnes trashy romaner og gode romaner, og noen av de aller beste bøkene jeg har lest i mitt liv, kan nok kategoriseres som selvhjelpsbøker. (Men jeg leser ikke kioskroman-varianen av selvhjelpsbøker - de er like dype og kloke som en middels ukebladartikkel.)

Jeg synes det er veldig tabloid å trashe alt av såkalte selvhjelpsbøker og "egodyrkelse". For min del har slik type informasjon bidratt til å bevisstgjøre meg egne tidligere ubevisste mønstre, noe som i sin tur har gjort at jeg har kvittet meg med en del issues som har stått i veien for å virkelig kunne flytte fokus vekk fra meg&mitt og ut i verden og virkelig se folk rundt meg.

Man er gjerne ikke enten en egodyrker eller altruistisk. Ideelt sett tar man seg bryet med å fokusere nok på seg selv til å klare å leve bevisst og balansert - og med det fungere veldig mye bedre for omvererdenen også.

Er ingen her som har sagt noe annet.

Maverick skrev:

Er ingen her som har sagt noe annet.

Jeg tror jeg er synsk, for jeg tenkte at akkurat du kom til å skrive dette.

Mulig det, Maverick. Det er sikkert ikke noen som har sagt akkurat dette, ordrett og sånn - men flere har nevnt selvhjelpsbøker i negative ordelag og Nextlife nevner egokultur - og da er det vel sånn rimelig greit og innafor at jeg deler mine betraktninger rundt dette, er det ikke?

Men det er forskjell på optimalt og perfeksjonistisk vel?
For meg er det ingen selvfølge at de to er ensbetydende.

Men uansett, jeg anser at jeg har et så optimalt liv som jeg vil og kan ha, og er fornøyd med det, så jeg trenger ikke den boka

Men så har jeg også jobbet en god del med tankemønstre ift f.eks hva man egentlig må, bør og til slutt ender opp med, eller skyldfølelse og pliktfølelse og slikt, og hvordan gjøre det beste utav det man har, og hva er egentlig Målet, og kan man ikke være glad uansett, etter litt mer "motvind" enn jeg egentlig setter pris på.

Men jeg ser absolutt at dette kan ha noe for seg altså, for å sette litt fokus på hvordan man har det og hvordan man egentlig tar det (eller omvendt)