Frivillighet

Jeg har i helgen vært med å arrangere et arrangement der jeg trengte frivillige som kunne stille opp. Det var i forbindelse med jobb og dermed hadde jeg 200 potensielle frivillige. I min naivitet trodde jeg at det kom til å bli en god gjeng, men det viste seg at jeg nok har ramlet av et eller annet lass en eller annen gang, for det var jammen ikke enkelt å få med seg folk. Jeg fikk til slutt med meg en gjeng og arrangementet ble veldig bra. 🙂

Det som jeg sitter igjen og lurer på, er at det virker som om frivillighet er sterkere i enkelte familier enn andre. Vi var nemlig tre familier som stilte, der jo bare en fra hver av familiene var ansatt i firmaet.

Hva er inntrykket deres? Er det sånn at enkelte familier stiller opp oftere enn andre? Er dette noe barna lærer av foreldrene sine? Og er det en bra ting?

Mitt inntrykk er at nordmenn er veldig dårlige på sånt.

Ja, enkelte familier stiller nok oftere enn andre. Til en viss grad kan nok slike holdninger formidles barna.
Tja, bra ting? Jeg synes det er en bra ting å stille passe mye jeg. Men jeg synes også det er en bra ting og prioritere og sette grenser ift seg selv, og det vil si at man vurderer hva man stiller på.
Det er litt vanskelig å vite hva du har arrangert og hvilken type jobb du har, men jeg ville hatt rimelig høy terskel for å gidde på stille på noe frivillig i tillegg til jobb når det var jobbrelatert. Type "frivillighet" ifm barnehage, skole etc prioriteres høyere hos meg.

apan skrev:

Det er litt vanskelig å vite hva du har arrangert og hvilken type jobb du har, men jeg ville hatt rimelig høy terskel for å gidde på stille på noe frivillig i tillegg til jobb når det var jobbrelatert. Type "frivillighet" ifm barnehage, skole etc prioriteres høyere hos meg.

Her var det snakk om å heie på kollegaer som syklet sykkelritt. 🙂

Fluke skrev:

Her var det snakk om å heie på kollegaer som syklet sykkelritt. 🙂

Åh ja. Hyggelig gjort, men det hadde jeg neppe giddet med mindre det var venner av meg i tillegg. Ser liksom ikke at det er noe man BØR stille opp på med mindre man har lyst. En del type frivillige ting BØR man jo stille opp på selv om det er frivillig.

Jeg er god på frivillighet i nærmiljø og barnehage så langt, men frivillighet ifht. jobben ut ser jeg ikke syn på. Sånn ut over overtid, mener jeg.

Dette merkes i stor grad i korpset som jeg er med i. Det er alltid de samme medlemmene som stiller på dugnader og alltid de samme som aldri melder seg til å stille, uansett hva det er. Og de som stiller ofte, drar gjerne med seg familien ja.

Fluke skrev:

Her var det snakk om å heie på kollegaer som syklet sykkelritt. 🙂

Jeg er egentlig veldig god på frivillig arbeid, og stiller som oftest opp på dugnader, skole- og barnehageaktiviteter og hva har du, men akkurat den hadde nok sittet langt inne å delta på hvis det ikke var en nær venn eller kollega som deltok. Jeg hadde definitivt ikke brukt lørdag eller søndag til å se på sykkelritt bare fordi "en kollega" var med.

Og jeg har også inntrykk av at det ofte er de samme som deltar når noe skal gjøres på frivillig basis, og dxet er vel ikke utenkelig at slikt kan "gå i arv", hvis det er det du mener.

Jeg stiller gjerne opp på dugnad og arrangementer i forbindelse med ungenes skole/barnehage/fritidsaktiviteter, men jeg må innrømme at jeg hadde ikke engasjert meg så veldig i kolleger på sykkelritt. Det må liksom være ett eller annet som interesserer meg, eller om det ikke interesserer meg så veldig så bør det ihvertfall føles desto mer nyttig. Særlig når man har mange barn så må man velge hva man vil bruke tiden på, og kan ikke si ja til alt. Det er alltid noen som stiller opp mye, og andre som bidrar lite.

Jeg synes man kan delta på for mye også, og at det kan slå uheldig ut på barna også den veien. Snakker ikke nødvendigvis bare om frivillige saker nå, men det i tillegg til alle slags fritidsaktiviteter i tillegg til full jobb osv.

Veronal skrev:

frivillighet ifht. jobben ut ser jeg ikke syn på. Sånn ut over overtid, mener jeg.

Veldig enig.

Jeg synes faktisk man har en forpliktelse overfor familien til ikke å stille på ALT. Dersom man skulle gjort det, ville hjemmet minnet mest om en skiftarbeidssentral.

Å heie i et sykkelritt hadde jeg nok aldri prioritert, men dugnader er jeg rivande god på.

Min familie nærmest driver det stedet jeg kommer fra, og er kjempegode på dugnad. Jeg ser at det er litt sånn rundt, at noen kjenner sterkere på plikten enn andre, og er bevisste på at man må yte for å nye, barnehage, samfunnshus eller borettslag.

Jeg jobber mye med frivillige og har gjort det av og på siden 1999, og ser at det er fullt mulig å motivere folk til å gjøre en hel masse aldeles gratis, så lenge man ser dem, roser, anerkjenner, skryter og motiverer. Det krever helt andre ting av ledelse og logistikk. Men det er veldig gøy!

Jeg hadde forøvrig aldri heiet på en kollega som ikke også var en nær venn i et sykkelritt. Jeg synes rett og slett ikke det er edelt nok. :arrogant: Jeg jobber frivillig for de nære ting, Vel'et, barnehagen, idrettslaget osv, og de store tingene: kultur og politikk.

Jeg har forresten jobbet frivillig i dag. Jeg har vært med på å merke, veie, vaksinere og middbehandle 80 utegangarlam. Målet er verdens beste pinnekjøtt til jul.

Iset skrev:

Mitt inntrykk er at nordmenn er veldig dårlige på sånt.

Det er jeg uenig i. Tenk på all barneidretten som organiseres rundt omkring i landet. Alle trenere, lagledere, kioskverter, baneansvarlig etc. får ikke betalt. Så og si alt skjer på frivillig basis. Det samme med dirigenter og alle andre som får skolekorpsaktivitetene til å gå rundt. Nordmenn er veldig gode på frivillig arbeid.

Madam Mim skrev:

Jeg hadde forøvrig aldri heiet på en kollega som ikke også var en nær venn i et sykkelritt.

Jeg tror jeg ganske sikkert ikke ville stilt opp jeg heller, jeg heier ikke alltid på mannen når han sykler en gang.

Det var mer enn sykkelritt altså, men jeg kan lissm ikke si mer.

Jeg er dårlig på å stille på dugnader. Det jeg har prioritert har vært trenergjerning (barn og unge) som også tok helger og nesten alle kvelder i uken over flere år. Nå er det ungdommer jeg kjenner som jeg stiller opp for når det trengs utover det er det lite jeg stiller på. Har valgt å prioritere tenåringen i og med at vi er totalt alene slik at dugnader i forbindelse med 17. mai og andre ting i forbindelse med skole har utgått. Var i mange år i folkehjelpen og har vært hundefører, slik at jeg har gjort en del men ikke nå lengre.