Selvmord som smitter (Dagbladet)

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/22/527748.html

Dette er et svært vanskelig tema. Jeg bor i et distrikt hvor mange tar selvmord. Senest for to uker siden tok mannen til ei jeg kjenner livet sitt. Hun sitter nå alene med deres tre små barn.

På 1980-tallet hadde vi en selvmordsbølge her. Flere valgte å gjøre dette på samme måte. På skolen jeg jobber er det flere barn som har mistet foreldre pga selvmord. Det vanligste er at menn gjør det.

Rett utenfor der jeg bor valgte en unggutt å ta sitt liv ved å kaste seg foran en bil. Jeg kjenner foreldrene hans. Dette er enhvers mareritt.

Jeg har mange ganger tenkt på det som står i artikkelen i Dagbladet. Det blir sagt mye pent om en ungdom som dør. Det blir masse oppmerksomhet og jeg er ikke så sikker på at det er bra. Det kan gi en smitteeffekt og bli en løsning for ungdom som syns livet er vanskelig. Jeg vil ikke at vi skal tilbake til at det skal være skam rundt det, men kanskje vi har gått litt for langt andre veien?

Det er viktig å få ut sorg, men kanskje det er viktig å ikke glorifisere de som gjør dette. De har satt sine nærmeste i en forferdelig situasjon og de må leve videre med alle spørsmålene.....

Det er en tragedie for alle som bli involvert i et selvmord.

Vi har hatt en slags bølge her i byen også for ca 10 år siden. Uten at det på noen måte ble slått opp. Bla en av mine venninner. Tragisk. Og jeg kan ikke fri meg fra tanken om at ungdom som gjør dette overhodet ikke har perspektiv til å forstå hva de gjør. Voksne derimot, kan jeg forstå. Stort sett kjenner jeg likevel at jeg syns de eregoistiske. I bunn og grunn.
Vanskelig tema dette.

Jeg tror det er å forenkle det å si at årsaken bare er individuell og inni personen når det skjer med så mange i et lite lokalsamfunn. Smitteeffekten er stor. Klart problemene ligger inne i dem som går til et så tragisk skritt, men de kan "oppmuntres" gjennom at andre har gjort det, og ikke minst måten det blir håndtert på av media og lokalsamfunn. Jeg synes det er viktige problemstillinger å ta opp.

Det der har jeg ingen tro på at er en ren smitteeffekt. Det er et unaturlig antall.

Sitron skrev:

Det der har jeg ingen tro på at er en ren smitteeffekt. Det er et unaturlig antall.

Jeg fikk veldig tanker til at det der ligger noe mer bak i den historien fra den engelske landsbyen. Særlig siden de var ute og ba det ligge og totalt fraskrev det smitteeffekt og var så tydelig på at det var individuelle tragedier. Det virket rett og slett for tynt, og som at de prøvde å dekke over noe.

(Jeg valgte å fokusere på problemstillingene i mitt forrige innlegg. )

I vår lille by har vi som nevnt hatt "selvmordsbølger". Det startet med en som gjorde det. I løpet av noen måneder var det flere som gjorde det på akkurat samme måte som ham. Det var godt planlagt. De slet nok med sitt, men løsningen på sine problemer tror jeg kom da en hadde gjort det.... Forferdelig...

Det er aldri bare EN grunn til at noen tar sitt eget liv. Det kan være ett sett av indre prosesser og følelser, men man blir også påvirket av miljøet man lever i, samfunnet generelt, forbilder, hvem man identifiserer seg med, hvordan man har lært å mestre ting osv osv.

Akkurat som at det finnes mange indre grunner til at noen velger å ta sitt liv er det også mange årsaker utover de personlige. Jeg mener det blir helt feil å si at det kun er personen som forsøkte selvmord/gjennomførte det sin skyld at det ble slik. Man må se, og ta, et samfunnsmessig ansvar for det.

Vi har alle et ansvar for hvilke holdninger vi sprer til dem vi lever sammen med (både internt i familien og i samfunnet). Det gjelder alt fra å bry oss om naboene til et mer overordnet politisk perspektiv. Selvmordforebygging bør være på den politiske dagsordenen og settes av ressurser til forebygging/bekjempelse i helsevesenet/lokalsamfunnet, bl.a støtte videreutdanninger om suicidalitet og helsefremmende-/forebyggende videreutdanninger.

Et forebyggende psykisk helsevern er kjemepviktig for alle aldersgrupper og spesielt for barn og unge!