Hva kan jeg pakke brente mandler i til gave?

som jeg har i hus?
Mannen fant nemlig ikke passelige små glass på butikken i dag, og jeg skal lage brente mandler (for aller første gang, håper det ikke er for vanskelig) i kveld som skal gis bort i gaver, leveres i morgen.

Derved... hva?
Kremmerhus av bakepapir?
Syltetøyglass?
Plastpose?
Andre geniale forslag?

Forsåvidt til en porsjon sjokoladetrøfler også...

Syltetøyglass blir jo pene med noen juleklistremerker, og/eller en stoffbit over lokket.

Kremmerhus av bakepapir eller brunt pakkepapir høres lurt ut. Det fikk vi mandlene i da vi handlet på marked i sommer. Kan ikke mandlene bli litt klebrige om de legges i tette glass?

Jeg pakket dem i poser av cellofan sist, men du har kanskje ikke det heller? Jeg laget dem selv, av cellofanark + blank teip. Knyttet en fin rød sløyfe på hver og klistret en til- og fra-lapp med teksten "Brente mandler" (eller, salte mandler i mitt tilfelle) på.

Har ikke cellofan, nei

Men jeg har bakepapir, og brunt pakkepapir, og juleklistremerker.
Det burde gå.

Trøflene minnes jeg plutselig at skulle ha et par timer i kjøleskap underveis i prosessen, så de utgår i kveld, kjenner jeg. Det blir for sent, jeg lager dem i helga. Da er det mulig de ikke blir i den gaven jeg hadde tenkt, men det får heller stå sin prøve. Jeg får tenke litt.

Ehh, heldigvis liten porsjon først, jeg tror nemlig de ble mer... glaserte, enn brente. Puttet halvparten oppi igjen og rørte til det luktet svidd på kjøkkenet. Får la den avkjøles, og sjekke om noen av dem smaker rett. Så blir det jerngryta til neste runde...

Ehh, HVOR svidd skal det lukte når man lager BRENTE mandler?

Innser at det kanskje ikke er en god ide å lage en gave man ikke selv kan smake til (spiser ikke brente mandler, jeg liker jo ikke mandler. kan fint smake på en altså, men jeg vet jo ikke om det smaker "rett" da jeg aldri har spist det før) når mannen heller ikke egentlig har noen klar formening om hvordan det skal smake...

Impulsshoppe noen kjøpe-brente-mandler i morgen på veien?

De skal ikke smake svidd altså. Ikke lukte svidd heller. Jeg bruker å ha litt kanel med sukkeret og da lukter det jul. De er klissete når de er varme, men blir harde når de er avkjølt. Jeg skiller de med to gafler på bakepapir med engang de tas ut av panna.

Først damper alt vannet bort, like før det skjer ser det ut som om de er ferdige, men det er de ikke.
Så blir det hvit/grått og det blir mye tyngre å røre rundt. Etter litt røring begynner sukkeret å smelte. Jeg ble litt lei, for det tok laaaang tid. Når det nesten var ferdig tilsatte jeg en spise skje blå soft og helte utover bakepapir. Det luktet litt svidd, så jeg var nervøs, men de ble nyydelige!

Like før det skjer ser de ferdige ut, det var første runde. De ble rett og slett kastet oppi igjen, sammen med flere mandler og mer melis og vann, også fikk det hele seg en runde til, og det luktet svidd, og er nok hakket mer brent enn nødvendig, men det smaker ikke egentilg svidd, sånn jeg fryktet, og mannen sier de er helt greie, så da gir vi dem bort.

Jeg skal nok prøve igjen, en annen gang, da med litt lavere varme, og litt smør i på slutten, for ja, å skille dem var ikke lett, siden jeg trodde de var svidd gadd jeg ikke så mye heller, og erved måtte de knekes fra hverandre. Gikk da det også.

Nå er de pakket i gråpapir med juleklistremerker på, og pakket videre inn i vanlig julepapir.

Så blir det sånn for i år.

Jeg hadde ingen problemer med å skille dem. Brukte sukker og krydder, smør på slutten og hadde olje på bakepapiret jeg tømte de over.

Jeg har alltid en klatt smør i til sist, før jeg heller over på bakepapir. Sprer så godt jeg kan, lar kjøle og så putter jeg det oppi en pose og rister/dunker godt, så løsner de fleste fra hverandre uten problem.

Jeg har pyntet syltetøyglass og andre glass med naturhyssing og en liten juletrekule. De er kjempefine. Har noen selv på benken og har gitt bort med litt julegodis i.