Sukkerhøye unger

A propos:
Jeg blir lett deprimert og irritabel i sammenheng med sukkerinntak over tid. Altså ikke av lørdagsgodt, men av snoping over tid. Forøvrig blir jeg i sånne perioder veldig sukkerhungrig, så det er en ond sirkel. Er sånn nå, hadde seigmenn til frokost, så nå blir det cold turkey for å gjenopprette harmonien i familien. Mamma sier forresten at jeg var et sånt barn som ikke tålte sukker bra når jeg var liten heller, ble sinna og hylete og trist, ikke vill.

Gutten min reagerer på sukker. Synes virkelig synd i han når han blir så vill både i oppførselen og i blikket og vet ikke hvor han skal gjøre av seg. Han får lite/nesten ingenting sukker. Resultat av det = Nydelig hvite tenner uten ett eneste hull i. 😉

emm skrev:

Leste Alfa sitt innlegg nå, det må jo ha en sammenheng mellom at noen har toleranse for sukker mens andre har det ikke? Veldig interessant

...og det at eg reagerer som eg gjer på sukker slår i allefall beina under teorien om at det berre er overvektige som ikkje har godt av sukker og raske karbohydrater.

Merker det mer dersom han spiser snop med masse e-stoffer og kunstig sukker i.
Så lenge vi holder oss til naturig søtning går det ok.

Azi skrev:

Han får lite/nesten ingenting sukker. Resultat av det = Nydelig hvite tenner uten ett eneste hull i. 😉

Sønnen min har også nydelige hvite tenner uten et eneste hull, selv om han får litt sukker. 😉 Vi pusser godt, både når han har spist noe søtt og ellers.

Min nevø spinner rundt og tar helt av om han får for mye sukker. Han ser man dette klart på . Jeg svarte forøvrig nei, for mitt barn viser ikke samme reaksjon. Men hun får ikke så mye sukker heller. Blir vel anderledes når lørdagsgodt osv blir introdusert.

AnnKi skrev:

Så lenge vi holder oss til naturig søtning går det ok.

Hvis du med naturlig søtning mener hvitt raffinert sukker, så synes jeg ikke det går under begrepet naturlig, men det er nå så. 😛 OPPHAVET er jo naturlig, men da kan man jo like godt snakke om feks. Splenda, som er laget av sukker. :flisespikke:

Nuvel, nå avsporer jeg litt her. Min jente (4 år) blir sur og grinete når hun har spist mye søtt en dag. Hos besteforeldrene får hun endel mer enn jeg liker tanken på, og der er hun alltid grinete mot slutten av dagen. 🙄

Har en nevø som en merker markant forskjell på når han får sukker ... han går rett og slett bananas når han får noe innabords.

Noen ganger blir Poden helt tullete når han spiser søte ting. Ikke så ofte.

Men det var en periode han fikk nugatti på skiva om morgenen,og det var nok ikke det mest heldige tidspunktet å pakke i ham sukker.

Ingen effekt her. Den unge mannen begrenser seg til å bli gira av besøk.

WHO-rapporten "Carbohydrates in Human Nutrition" fra 1998 slo fast den gangen at det ikke var vist noen sammenheng mellom inntak av sukker (hovedsakelig sukrose) og "behaviour or cognitive performance of children". Jeg har ikke sjekket om det har blitt gjort noen undersøkelser siden den gangen.

emm skrev:

Hadde vært artig med en spinoff, der vi voksne kunne fortelle hvordan vi ble ved høyt sukkerinntak? jeg kan ikke si jeg blir gira av det, og det burde vel ikke være så stor forskjell?

Det er jo en vesensforskjell på mengde og størrelse da. Om du på 70 kg spiser en is og en på 12 kg spiser samme isen, så får jo ungens kropp i seg 6-7 ganger mer sukker i forhold til størrelsen enn du.

emm skrev:

Leste Alfa sitt innlegg nå, det må jo ha en sammenheng mellom at noen har toleranse for sukker mens andre har det ikke? Veldig interessant

Det er ulik toleransegrenser ja, og man kan også være intolerant mot feks fruktsukker.

Jeg blir veldig påvirket av sukker selv, og jeg ser akkurat det samme hos storebror. For to år siden hadde jeg ikke spist sukker på veldig lang tid, og så spiste jeg sukker en kveld, og det gikk ti minutter eller noe slikt, så sto jeg og fniste hysterisk på kjøkkenet og lurte på om noen hadde lurt i meg vin. Jeg kan være skikkelig kjempesur og sint inni meg rett før mensen bryter ut, og så spiser jeg litt sjokolade, og så kjenner jeg at noe løsner inni meg, og så får jeg det bedre. Så jeg kan jo bruke sukkeret medinsk. Men baksiden av medaljen er at dersom jeg spiser for mye av det, så får jeg humørsvingninger og har det ikke noe godt, og når jeg skal stoppe igjen, så blir jeg deppa og griner og alt ser helt svart ut. Helt merkelig.

Storebror var slik inni magen min også, med en gang jeg spiste sukker, så ble han helt propell. Han er ikke helt direkte der at han blir hyper når han spiser sukker (druer derimot!), men han blir rastløs og impulsiv (på en heller uheldig måte), og det virker som han har det veldig ubehagelig inni seg, og så blir han kranglete og så gråter han. Skikkelig leit å se på. Men dette klarer vi i stor grad å holde i sjakk med å sørge for at han stort sett spiser ordentlig mat først før han får godterier og kake.

(Faren tåler heller ikke sukker og er insulinresistent.)

Nei, mine blir ikke det.

Jeg blir faktisk også deprimert av for mye sukker. Jeg har jo tidligere hatt perioder med HØYT og hyppig inntak av raske karbohydrater (spesielt sukker og hvitt hvetemel), og jeg har hatt kraftige PMS-symptomer i de periodene. Sur, trøtt, deprimert, griner mye, dyster, sover dårlig osv. Merker OVERHODET ikke noe til slike tendenser ellers, når jeg ikke rører sukker. Nå har jeg levd sunt så lenge at jeg reagerer på ganske små mengder sukker. Blir rett og slett "full", som om jeg har drukket alkohol. 😱

Merker ingenting av det på mine jenter:)

Maximillia skrev:

Sønnen min har også nydelige hvite tenner uten et eneste hull, selv om han får litt sukker. 😉 Vi pusser godt, både når han har spist noe søtt og ellers.

Ja nettopp. Tror faktisk det er det som gjør at dem har så hvite tenner. At dem får kun litt sukker og ikke mye.

Eldste jenta mi får lørdagsgodt ++ og det har hun gjort i alle år. Hun har aldri hatt så hvite tenner som lillebroren sin. Han har bare helt nydelig hvite tenner.

Desembermamma skrev:

Det er jo en vesensforskjell på mengde og størrelse da. Om du på 70 kg spiser en is og en på 12 kg spiser samme isen, så får jo ungens kropp i seg 6-7 ganger mer sukker i forhold til størrelsen enn du.

.)

Men nå sa jeg ikke at man skulle innta lik mengde eller lage et forsøk ut av det. Tenkte mer generellt hvordan man blir etter å ha spist sukker.
Hvis man skulle forsket på det ville man selvsagt tenkt at mengden sukker skulle stå i forhold til kroppen som spiste det. Det er hvertfall tydelig utfra denne tråden at mange har ulik reaksjon på sukker, jeg reagerer som sagt ikke, men så har jeg aldri vært så glad i noe særlig søtt heller. Salt derimot

Uten at jeg har gjordt de helt store testene på det, så svarer jeg Ja. Det skal stort sett ikke så mye til før mellomste er helt i 100 når han inntar type skokolade og annet godteri.

Det er ikke det at de går i taket når de har spist sukker, men når blodsukkeret synker igjen - da blir spesielt enern helt uspiselig. Grinete, sur og sippete. Det skjer hver eneste gang, så det er ikke tilfeldig.

Ja, det er jo etterpå, når blodsukkeret synker. Helt riktig. Da er helvetet løs. Jeg reagerer jo akkurat på samme måte selv. Jeg blir overlykkelig og gira av sjokolade og annet sukkersnop, men en halvtime etterpå er jeg verdens sureste menneske.

Michayla skrev:

Eldste gutt med Ad/hd blir trøtt og sliten av sukker. Han sier det selv og vi merker det på han også.

Mellomste blir av og til litt urolig.
Minsten kan bli hyper, hehe..

MEN, det kan jo like gjerne være E stoffene de reagerer på enn sukkeret.

Så lørdagsgodtet får de ikke på kvelden her så ofte lenger. Det får de tidligere på dagen.
Da rekker minsten å lande igjen før sengetid.

Litt vittig for hos oss er det motsatt. Eldstedatteren vår med Ad/hd trenger ikke mer enn en liten slurk med cola eller en liten sjokoladebit før hun blir helt hyper. Minstejenten vår som ikke har Ad/hd ser vi ingen forskjell på om hun får sukker i seg.