Barn alene med mellomstor hund

Planlegger på sikt å få oss en jaktlabrador, som er en mellomstor rase.
Hvordan er det for to barn på 11-13 år å være hjemme med den alene etter skolen?
Hvordan gjør dere det, hva er reglene hjemme hos dere?
Har hørt at denne rasen er valpete lenge og blir ikke voksen før nærmere 4 årsalder.
Satser på valp i forbindelse med sommerferie el., sånn at vi er lenge hjemme med den før den må være alene.
Blir det ikke noe denne sommeren, venter vi til nærmere neste.
Vet at det kan bli vanskelig for ungene å lufte den alene når den er voksen, men det må vi se an da.
Vi har hage som den kan slippes løs i.
Planen er at ungene(eldste i allefall) også skal gå hundekurs for barn.

Har boxer som ungene er alene med når de kommer hjem fra skolen, gutta er 8 og 11. Det er ikke et problem. Hadde hunden noengang vist tegn til et snev av aggressivitet hadde det dog ikke vært innafor.

De lufter ham ikke, da. Det hadde ikke fungert.

Min 13 åring har ansvaret for hunden fra han kommer fra skolen til jeg kommer hjem. Han lufter og børster og fikser det helt supert.

Vi har en mellomstor hunn blandingshund, 23 kg, minste på 9 år lufter om morgenen og eldste på 12 år går tur etter skolen. Hun er lydig og enkel å gå i bånd med. Det er intet problem å være alene hjemme sammen hunden vår, men husker at jeg hadde tankene dine før vi fikk henne. Men jeg ser flere av barnas skolevenner har hund de ikke kan håndtere pga størrelse, styrke, iver og lydighet. De er hanner: labrador, golden og boxer som er større enn snittet.

Tenker at hvis det går etter planen, skal denne hunden bli veldig lydig.
Planen er å drive med lydighetstrening.
Gutta er vandt med rasen, da vi passer en innimellom.
Synes det blir litt dumt at hunden må sitte i bur eller være på eget rom før vi kommer hjem,
og det kunne vært fint om de kunne luftet den også.

Nina skrev:

Min 13 åring har ansvaret for hunden fra han kommer fra skolen til jeg kommer hjem. Han lufter og børster og fikser det helt supert.

Hvilken rase og kjønn er dette?

Berner Sennen, fire år gammel tispe. Omplasseringshund, men det har gått helt supert. Bortsett fra at hun nektet å gå tur med ham de første ukene, hun kan være ørlite sta.
Med godbiter og øving sammen med meg gikk det bra etterhvert.

Nina skrev:

Berner Sennen, fire år gammel tispe. Omplasseringshund, men det har gått helt supert. Bortsett fra at hun nektet å gå tur med ham de første ukene, hun kan være ørlite sta.
Med godbiter og øving sammen med meg gikk det bra etterhvert.

Den er jo ganske stor.
Godt å høre at det fungerer bra, da slipper jo hunden så mange timer alene.

Jeg ser ingen grunn til at hunden skal være i bur eller eget rom mens ungene er der. De kan jo både lufte og leke med hunden.

Jeg er helt enig, Lykken.
Har bare lest så mye forskjellig.
Gutta er jo alene med den vi passer når vi er på lørdagshandel ol., men de lufter han ikke alene.

Vi har en mellomstor hund, og av typen "ganske stri jakthund". Hun er sterk, og selv jeg kan slite med å holde henne når vi går tur, hvis vi har fleksibånd og hunden "klikker".

13-åringen kan lufte henne, og 11-åringen har akkurat begynt, men da vil jeg at vi skal være hjemme. Det er viktig at ungene er del i hundetilværelsen slik at de kjenner bikkja. Vår hund kan være både brå, bjeffete og litt skummel for andre folk som kommer på besøk, men når hun har hilst på så er hun rolig og uinteressert. Dette vet ungene. Hun kan også være litt usjarmerende og prøve seg litt på unger som ser redd ut, så da er det viktig at mine unger vet hvordan de skal håndtere dette. Og at vi terper på det, både til ungene og de som kommer på besøk. Nå er det nesten alltid de samme ungene som kommer på besøk, men hvis det hadde vært mange nye barn så ville jeg foretrukket at de møtte hunden mens vi var hjemme.

Når det gjelder å gå tur så er jeg aller mest redd for at ungene skal møte andre hunder, og da særlig de som er løse - slik at de ikke vet hva de skal gjøre med vår hund som er i bånd og kanskje blir "angrepet" eller at det blir mye bjeffing og styr.

Min mening er altså at med erfaring og kunnskap så går dette bra. Og det går seg i alle fall til! Ungene og hunden blir jo større.

Ja det er slike senarioer jeg tenker på Magica.
Hva slags rase har dere?
Gutta her har drømt om hund fra de kunne snakke og er innstilt på å være med på kurs ol. når den tid kommer.

Vi har en Alpinsk Dachsbracke, det er en ganske sjelden rase, men ligner mye på drever og beagle. Stri jakthund, og hun er gal etter katter. :/

Ser at jaktlabrador ofte er en del mer aktive enn vanlig labrador, og krever mer. Skal dere bruke den til jakt?

Jeg har dvergdachs og har valgt denne rasen bl.a. fordi jeg ville ha en hund som ungene kunne håndtere, også på tur. I din situasjon ville jeg latt hunden være med ungene selv om dere ikke er hjemme. Litt verre på luftetur kanskje, har dere hage?

Ine skrev:

Ser at jaktlabrador ofte er en del mer aktive enn vanlig labrador, og krever mer. Skal dere bruke den til jakt?

Nei, vi skal ikke det.
Men den skal brukes til lydighetstrening og agility.
Har forhørt meg en del med oppdrettere ol, de mener at det ikke er noe problem.
Så lenge man gir hunden fysisk og mental trening.

Min seksåring klarer å "lufte" hunden vår (som er en ca 17 kg mellomstor hund) uten å gå tur da, men åpne døra til hagen, sette på henne bånd som er festet ute, slippe henne, og ta henne inn når hun piper/er ferdig. Utfordringa der er låsen på døra, så litt eldre barn burde jo fint klare det, selv om jeg ikke ville latt dem gå tur med hunden alene.

Hun står i bånd når vi ikke er hjemme (vel, langt bånd da så hun kan bevege seg i gangen, men ettersom det er fritt leie til ca hele huset derfra får hun ikke være fri når vi ikke er der) men får være fritt sammen med ungene når jeg går i dusjen f.eks, og kunne vært det mens jeg stakk på butikken om det ikke var for at jeg ikke forlater UNGENE for å dra på butikken enda... hunden er liksom ikke problemet der.

I vårt tilfelle kommer vi ikke til å ha hund lenger når ungene blir så store at det er aktuelt, hunden har forventet levetid på 12-14 år, og hun er 11 år gammel. Men om vi skulle hatt hund når eldstemann ble så gammel at han ikke gikk på sfo lenger, så skulle det gått bra. Vi bare skal ikke ha ny hund.

Vi har fortsatt god tid å tenke på.
Men det er denne rasen jeg aller helst vil ha.
Har hatt småhunder tidligere og så for meg det, etter å ha passet denne rasen flere ganger er jeg solgt.
Har snakket med flere når vi har vært på tur, som anbefaler denne rasen.
Har vært borti flere andre av samme rase også, som virker utrolig fine og med eiere som ikke får skrytt nok.
Alle kan si det samme, og det de forteller kjenner jeg igjen fra han vi passer.
Men jeg skal undersøke enda mer før valget endelig taes.

Hvorfor jaktlabrador og ikke vanlig? Labrador er en krevende rase og jaktlabrador er enda mer krevende med tanke på aktivitetsnivå og aktiviseringsbehov. De er avlet for jakt og bør brukes til jakt.

Jeg har labrador nå, er fòrvert for førerhundskolen. Han er 8 mnd nå og selv om han er kastrert og ekstremt rolig til labrador å være, så er det et meget høyt aktivitetsnivå. Vi bruker nok et sted rundt 2 timer i snitt hver eneste dag på trening og aktivisering av hunden. Det er ikke fordi han kanskje skal bli førerhund, men fordi rasen krever det for at man skal få en noenlunde harmonisk hund. Jeg har hatt mange hunder (også for førerhundskolen), men måtte likevel gå en ganske grundig runde med meg selv nå før vi sa ja til ny valp. Jeg brukte noen måneder på å tenke mange ganger daglig hvordan det ville være å ha hund akkurat nå. Orker man ut om det striregner eller er 25 kuldegrader? Kan man prioritere hunden selv om unger skal kjøres og følges opp? Kan man unngå at den blir liggende hjemme alene storparten av tida si? Orker man støvsuge nesten daglig (labradorer røyter!)? Har man økonomi til fòr, veterinær osv? Vi bruker ca 600 kr på hundemat i måneden. Det er mye som må tenkes gjennom, men det viktigste er om man klarer å prioritere hunden i hverdagen sin. Er svaret at hunden må ligge hjemme alene fra 7.30 til 16.30 og at den kanskje får en halvtimes tur i løpet av kvelden, så skal man - for hundens skyld - la være.

Ikke velg rase basert på en hyggelig hund du kjenner. Det finnes hyggelige eksemplarer blant alle problemraser også. Besøk oppdrettere, snakk med både de som har rasen og de som ikke har den (og kanskje valgte den bort slik som jeg har gjort).
Se på de egenskapene som er spesielle for rasen og som er vektlagt ved framkryssing og avl. Jaktraser passer i utgangspunktet best for de som jakter, gjeterhunder for de som har sau osv. De har gjerne noen egenskaper ved seg som man skal tenke grundig gjennom om man ønsker å ha på hunden sin. Labradorer er apporterende hunder og bærer på ting hele tiden. Skoene våre forflytter seg rundt i huset ustanselig, men heller det enn en hund som løper etter katter eller forsøker å gjete naboens småunger inn i et hjørne i hagen og som gjerne småbiter eller viser aggressive tegn hvis ungene ikke lar seg gjete.

Jaktlabrador blir også brukt til førerhund, servicehund og terapihund (noen mener jaktnavnet blir feil).
Uansett så vil et eventuelt valpekjøp være svært gjennomtenkt.
Og, ja, tid og økonomi er også inkludert i planene.
En grunn til at det ikke blir flere barn her. 😉