Jeg kan ikke huske at noen stilte spørsmål i den andre debatten om hvorvidt det var mer astma og allergi nå enn før i den andre. Det tror jeg de fleste ikke har noe problem med å godta.
Det er lett å dokumentere (også med saklige kilder) at det er tilfelle. Statistisk sentralbyrå er for eksempel helt klar på at det er en økning, og at det fortsatt er en økning (noe som ikke bygger opp under vaksineteorien, siden vi har vaksinert i over femti år).
Andelen barn med astma har økt fra 2 prosent i 1985 til 5 prosent i 1995.
[…]
Tidligere helseundersøkelser har også vist økning i allergiske lidelser blant barn. Den andre helseundersøkelsen i 1975 hadde høyere rapportering av allergier blant barn enn det man fant i den første helseundersøkelsen fra 1968. Tallene for allergi inkludert astma var 5 prosent i 1968 (1 prosent med astma) og 7 prosent i 1975 for aldersgruppen 0-17 år. Økningen var imidlertid større fra 1975 til 1985, med prosentandeler på hhv. 7 og 14 prosent for samme diagnoser og samme aldersgruppe. I tiårsperioden 1975-1985 var økningen forholdsvis jevnt fordelt over aldersgruppene av barn. Mellom 1985 og 1995 var det en økning i allergier i alt (inkludert astma) fra 13 til 20 prosent i aldersgruppen 0-17 år, og mest økning for unge 13-17 år. I 1985 ble det oppgitt at 14 prosent av ungdommene hadde enten astma eller allergi eller begge deler, mens dette gjaldt 26 prosent eller omtrent hver fjerde i 1995. Nesten ingen oppgav å ha både astma og allergi i 1985, mens dette var forholdsvis vanlig ti år seinere. Blant ungdom hadde de fleste med astma også eksem eller høysnue i tillegg. Økningen i astma og allergi blant barn ser altså ut til å ha pågått i noen tiår. Statistisk sentralbyrås datainnsamling har foregått på noenlunde samme måte siden 1968, og spørsmålsformuleringen har vært nokså lik.
Det er vanskelig å gi noen entydig grunn til økningen, sier SSB, men miljøet vi utsettes for, måten leger diagnostiserer på og folks generelle bevissthet om problemet ansees for å kunne forklare en del:
Ulike faktorer kan tenkes å påvirke en slik utvikling i retning av høyere allergihyppighet. Det mest nærliggende er kanskje tanken på miljøet som omgir oss og det store antallet mulig allergifremkallende stoffer i mat, i innemiljø eller utendørs fra biltrafikk eller andre forurensningskilder. Det er forholdsvis sparsomt med dokumentasjon på slike sammenhenger. Folks bevissthet og oppmerksomhet om astma og allergi har nok også forandret seg i de siste tiårene, og kan være en viktig faktor for å forklare økningen. En mer fullstendig og nøyaktig utfylling av spørreskjemaer om barns astma og allergi i 1994 enn i 1981, kan tyde på økt interesse fra foreldrene. Legenes diagnosesetting er heller ikke noe statisk, men kan forandre seg over tid, særlig når sykdommer blir hyppige og i stor grad blir gjenstand for medisinsk interesse og diskusjon. Vi har ingen mulighet til å vite hva slags kombinasjon av disse faktorene som har ført til økt rapportering av allergier i Statistisk sentralbyrås undersøkelser. Andre norske undersøkelser forteller også om en økning i forekomsten av foreldrerapportert astma blant skolebarn i perioden 1985-1994. Noe av økningen tilskrives økende diagnostisering av småbarnsastma på begynnelsen av 1980-tallet, og økt fokusering på underdiagnostisering og underbehandling av astma blant barn. De aller fleste med allergiske diagnoser oppgir at de har hørt fra legehold at de har denne sykdommen. Rapporteringen av allergiske sykdommer blant barn i helseundersøkelsen er altså sykdommer som også leger "går god for" og setter diagnoser på, og sannsynligvis i liten grad tilfeldige plager og symptomer.
Figur 1: Allergier og astma separat i 1985 og 1995. Prosent
Kilde:
Samfunnsspeilet nr. 2, 1997: "Økende astma og allergi blant barn og unge"