Spinoff fra osv; mest hjerteskjærende i en bok? (OBS: Spoilere fra masse bøker!)

Tinetoff skrev:

Walter er Annes sønn, ikke den samme som Matthew i det hele tatt. Men det er ganske ille når Matthew dør også, ja.

Okei. Matthew. Ja jeg husker når han døde, men det var ikke like trist som da Jack døde.
På film heter sønnen Dominic.

Skilpadda skrev:

Sporer inn på tema igjen: Det er en scene i Det Suser i Sivet (som jeg også kjøpte og leste på engelsk som voksen) som jeg gråt fortvilet av da jeg leste den som barn. Der Moldvarpen og Vannrotta er ute i skogen om vinteren, og så går de forbi det gamle huset til Moldvarpen, og han vil gå og se på det, men Vannrotta hører ikke at han roper, og går fort videre, så Moldvarpen må løpe for å ikke miste ham av syne - og så gråter han sånn at han nesten ikke greier å få frem hva det er som er i veien.

Å, det er så trist! Jeg ble helt knust, jeg.

alfaCharlie skrev:

Jeg gråter forøvrig alltid av "Ulysses" av Alistair McLean. Ishavskonvoiene var ikke for jyplinger gitt, men det er historien om han ene torpedomannen som gnager i hjertet.

:medtorpedotåreperse:

Jeg leser også yndlingsbarnebøkene mine om igjen, forresten (veldig interessant hvor annerledes de kan fortone seg!), og Narnia-bøkene leste jeg først som voksen.

Kate skrev:

Okei. Matthew. Ja jeg husker når han døde, men det var ikke like trist som da Jack døde.
På film heter sønnen Dominic.

Altså, er det Anne – The Continuing Story du har sett? For den er jo simpelthen helt redselsfull! De har bare ignorert det faktum at det fantes fem(?) GODE Anne-bøker til å ta av, og så har de funnet opp en helt idiotisk ny historie som har null og niks med originalen å gjøre i stedet. Det gjør meg helt rasende!

Tinetoff skrev:

Altså, er det Anne – The Continuing Story du har sett? For den er jo simpelthen helt redselsfull! De har bare ignorert det faktum at det fantes fem(?) GODE Anne-bøker til å ta av, og så har de funnet opp en helt idiotisk ny historie som har null og niks med originalen å gjøre i stedet. Det gjør meg helt rasende!

Jepp.

Jeg visste ikke at det fantes bøker. Hvor får man kjøpt dem på nett?

Jeg gråt fælt da Synna i Julie døde.
I sommer leste jeg også Hjem av Anne Karin Eldstad, og selv om boka var ganske kjip (veldig lik de andre hun har skrevet), gjorde det inntrykk da hun beskrev dødsfallet og begravelsen av moren sin.

Teofelia skrev:

En av de tingene jeg hadde størst glede av å oppdage på NM, var at jeg ikke er sær alene. Det er helt normalt (blant folk jeg liker å omgås) å lese barnebøker i voksen alder.

Å. Jeg og. Jeg husker så godt den tråden hvor jeg fant ut at det ikke bare var jeg som gjorde sånt.

Kate skrev:

Jeg visste ikke at det fantes bøker. Hvor får man kjøpt dem på nett?

For eksempel her.

Og dessuten:
Anne of Avonlea
Anne of the Island
Anne of Windy Willows
Anne's House of Dreams
Anne of Ingleside
Rainbow valley
Rilla of Igleside

Enjoy! 😀

Teofelia skrev:

For eksempel her.

Og dessuten:
Anne of Avonlea
Anne of the Island
Anne of Windy Willows
Anne's House of Dreams
Anne of Ingleside
Rainbow valley
Rilla of Igleside

Enjoy! 😀

Takk, men jeg vil ha dem på norsk.. Engelsk er ikke min sterke side akkurat. :skrape:

Kate skrev:

Takk, men jeg vil ha dem på norsk.. Engelsk er ikke min sterke side akkurat. :skrape:

Bokkilden gir ingen norske treff, så de er muligens ikke å få tak i for tiden. Men jeg tipper at du finner dem på biblioteket. 🙂 Anne fra Bjørkely heter den aller første i serien.

Jeg gråt fra perm til perm da jeg leste "Veien til Karlsvogna" av Jon Magnus. Det er dagboka fra da kona hans fikk kreftdiagnosen, og hele sykdomsperioden frem mot slutten. Nesten for nær og personlig. Jeg var ødelagt i ukesvis.

Kate skrev:

Takk, men jeg vil ha dem på norsk.. Engelsk er ikke min sterke side akkurat. :skrape:

Bokklubben har mange av disse på norsk.

Bauche skrev:

Bokklubben har mange av disse på norsk.

Hvor fant du dem? Jeg så ingen da jeg søkte, jeg.

Eller jo, nå fant jeg dem jo plutselig. Pussig, det gjorde jeg ikke for fem minutter siden.

Her er altså den første: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1665789&rom=AK

Jeg husker godt to bøker jeg syntes var forferdelige da jeg var yngre:

"Erika - tvillingsøsteren min" der Erika dør. Og de sier liksom ikke noe om hva som feiler henne. Det skjedde helt brått. Og jeg husker jeg lurte og lurte og lurte, og lurte på om hun døde av det samme som søsteren til mammaen min (hun døde brått da de var små. Det var hjernehinnebetennelse, men det var en adskillig mer "mystisk" sykdom den gangen)

"Malena og gleden" der moren til Malena dør og Malena tror at hun ikke har lov å le mer. Skrekkelig skrekkelig trist.

Cille skrev:

Ja, det var det jeg mente, at det var bra at de ikke lagde den scenen...:roro:


Jeg gråt da Hanne Wilhelmsen døde. Så mange mord og overfall i Anne Holts bøker men det var Hanne Wilhelmsen som gjorde inntrykk. :enkel:

Er Hanne død!?

Skilpadda skrev:

Å ja, den gråter jeg av hver gang. Fremdeles.

Jeg også!
Hele den siste boka er tårefremkallende for min del.

apan skrev:

"Erika - tvillingsøsteren min" der Erika dør. Og de sier liksom ikke noe om hva som feiler henne. Det skjedde helt brått. Og jeg husker jeg lurte og lurte og lurte, og lurte på om hun døde av det samme som søsteren til mammaen min (hun døde brått da de var små. Det var hjernehinnebetennelse, men det var en adskillig mer "mystisk" sykdom den gangen)

Den gjorde sterkt inntrykk på meg også, og jeg minnes også at jeg lurte veldig på hva Erika døde av.

Enhjørning skrev:

Er Hanne død!?

Nå ble jeg også litt forvirret, for hun lever da i Presidentens valg? Riktignok i rullestol?

Xian skrev:

Min barndoms store tåreperse var Dikken Zwilgmeyers fortelling om Magrete Kind. Huttetu, jeg gråter forresten fortsatt når jeg leser den. Historien finnes i sin helhet her.

Min også.

apan skrev:

"Erika - tvillingsøsteren min" der Erika dør. Og de sier liksom ikke noe om hva som feiler henne. Det skjedde helt brått. Og jeg husker jeg lurte og lurte og lurte, og lurte på om hun døde av det samme som søsteren til mammaen min (hun døde brått da de var små. Det var hjernehinnebetennelse, men det var en adskillig mer "mystisk" sykdom den gangen)

Å, den hadde jeg helt glemt. Den likte jeg veldig godt, og den var fryktelig trist. Håper den ligger i esken med barnebøker i boden.