Spinoff fra osv; mest hjerteskjærende i en bok? (OBS: Spoilere fra masse bøker!)

Og Idas dans, ja. Da gråt jeg fælt...

Jeg er nettopp ferdig med "Den tidsreisendes kvinne" og

Vis spoiler

jeg har aldri grått så mye i en bok som da HENRY døde og når Clare leste brevet han hadde etterlatt seg. Jeg satt i bilen på vei hjem fra Danmark og leste, mannen trodde jeg var gal, heldigvis sov lille-mandarin i baksetet. Makan til bok!!

Embriksmamma skrev:

Og Idas dans, ja. Da gråt jeg fælt...

Å j, den var ille trist. Får nesten litt vondt i magen av å tenke på den, altså.

Og en bok som gjorde enormt stor inntrykk var Hege Wang's Arret.
Mest fordi hennes lille hjertebarn Melina ble født en ukes tid før min Mathias, og vi i barselgruppen september 2002 på NM fulgte hennes kamp for livet hele veien. Derfor følte vi jo at vi "kjente" dem litt. Boken er skrevet som dagbok, så i og med at Mathias ar så jevngammel, så tok jeg meg selv i å tenke på hva vi gjorde på den samme tiden, og det ble veldig lett og sammenlikne min normale barseltid med min friske sønn med deres kamp for å få beholde sin datter.

Blant annet var det skildret en tur på Storo som hun og mannen tok rett og slett for å komme litt vekk fra sykehuset mens datteren ble operert. Mammaen kikket på alle de bekymringsløse menneskene som gikk rundt som om ingenting hadde skjedd mens Melina kjempet for livet. Da slo det meg veldig at at av disse meneskene godt kunne vært meg, som stadig vekk var der, gjerne trillende på vognen med mitt eget, friske barn. Det var virkelig en bok som fikk meg til å føle meg indelig takknemlig for hva jeg har.

Vis spoiler

For ordens skyld, så gikk det bra med Melina, altså.

Mandino: 🙁 Og kanskje enda mer hjerteskjærende da han skjønte at det skulle skje, på biblioteket.

Jeg stortutet av slutten på "Tidevannslandet" av Amitav Ghosh.

zol skrev:

Jeg gråt fra perm til perm da jeg leste "Veien til Karlsvogna" av Jon Magnus. Det er dagboka fra da kona hans fikk kreftdiagnosen, og hele sykdomsperioden frem mot slutten. Nesten for nær og personlig. Jeg var ødelagt i ukesvis.

Ja dette er nok den boken jeg har grått mest til, hjalp nok lite at jeg var gravid og i tillegg hadde en nær slektning med brystkreftdiagnose. Av og til så utsetter man seg for altfor trasige inntrykk....

Av skjønnlitterære bøker tenker jeg på Hamsuns Victoria, Brødrene Løveherte, Pigen med svovelstikkene, Av måneskinn gror det ingenting og Anne Franks dagbok. Og gud ja jeg hulket litt i tennårene til Isfolket:o

Jeg drar opp en veldig gammel tråd her, håper dere ikke skyter meg...

Jeg husker en barnebok som var om døden, var en gutt som druknet. Greier ikke å huske tittelen...

Og om et tvillingpar der den ene ble overkjørt og døde. Tror jeg leste den 10-12 ganger som tenåring. Var masse dikt i den også..

Serafin skrev:

Jeg drar opp en veldig gammel tråd her, håper dere ikke skyter meg...

Jeg husker en barnebok som var om døden, var en gutt som druknet. Greier ikke å huske tittelen...

Farvel, Rune av Marit Kaldhol.

Serafin skrev:

Jeg drar opp en veldig gammel tråd her, håper dere ikke skyter meg...

Jeg husker en barnebok som var om døden, var en gutt som druknet. Greier ikke å huske tittelen...

Farvel, Rune.

Farvel Rune, selvsagt!

Farvel, Rune. Vakker og vond bok. Jeg fikk den (og SOmmerlandet) da fetteren min døde av kreft. Jeg var ti, han var seks.

'Jeg savner deg, jeg savner deg' kanskje? Om tvillingene Tina og Cilla, hvor Cilla blir påkjørt?
Den satte veldig spor da jeg leste den som barn. Jeg fant den nylig igjen, og har tenkt å lese den på nytt snart.

Farvel Rune. Perfekt å gi til en engstelig liten pike med en storebror ved samme navn. :grine:

Siden dere snakker om Anne fra Bjørkely: Jeg har fem bøker i den serien, fikk dem til sjuårsdagen, husker jeg. Men jeg har lest noe i voksen alder om at oversettelsene er ufullstendige? Er det ikke disse jeg burde lese på ny, altså?

Sist jeg gråt over en bok, var forøvrig da jeg leste Morgen i Jenin. Herregud, for en bok.

Godnatt, Mister Tom av Michelle Magorian og Bare skyer beveger stjernene av Torill Lian er sterke barne- og ungdomsbøker som får meg til å gråte. Klarte første kapittel av Bare skyer beveger stjernene som høytlesning, men gråt i kapittel to foran klassen.

Hyacinth skrev:

Sist jeg gråt over en bok, var forøvrig da jeg leste Morgen i Jenin. Herregud, for en bok.

Gråt også da jeg leste den.

Little Women! Jeg gråt mine modige tårer da Beth dør. Filmen er god den også, men boken er MYE bedre og skildrer Beths død på en hjerteskjærende måte.

Ellers så kan jeg rett og slett ikke lese bøker der barn dør. Jeg hulkegriner og bærer det med meg i evigheter etterpå. *fikk barn og ble mye sartere*

Jeg må få meg bøkene om Anne fra Bjørkely. Jeg vil ha dem på orginalspråket da så jeg må inn på Amazon å gå berserk. Jeg har filmene, men har aldri lest bøkene så jeg forstår jeg har mye i vente.

Hyacinth skrev:

Siden dere snakker om Anne fra Bjørkely: Jeg har fem bøker i den serien, fikk dem til sjuårsdagen, husker jeg. Men jeg har lest noe i voksen alder om at oversettelsene er ufullstendige? Er det ikke disse jeg burde lese på ny, altså?

Noen av de norske oversettelsene er kuttet ned til omtrent 50 % av original lengde. Og dessuten mangler det to bøker som ikke er oversatt i det hele tatt. Jeg kan anbefale å gjenlese dem på engelsk, ja.

Det er jo gamle bøker? Er de to siste fremdeles ikke oversatt?

Nyx skrev:

'Jeg savner deg, jeg savner deg' kanskje? Om tvillingene Tina og Cilla, hvor Cilla blir påkjørt?
Den satte veldig spor da jeg leste den som barn. Jeg fant den nylig igjen, og har tenkt å lese den på nytt snart.

Ja, den var det!