Jeg er ikke så opptatt av å vekke dem, jeg bruker all min energi på å få dem i seng. Og det til faste tider, Knøtteliten rundt kl 19 (og for all del ikke før!) og Knotten mellom 20 og 21.
Lakenskrekken er godt innarbeidet hos begge to, kan man si. Nå er vi endelig hjemme etter å ha vært borte hele julen, så jeg har håp om normalisering. Selv om Knøtteliten har sluttet med dagsoving.