Strikkedilemma

Enig med mange foran meg her - det er lurt å ha flere prosjekter samtidig! Det er viktig med variasjon for å klare å ferdigstille.

B eller C. Du blir alltid ferdig ein gong. Dessutan la Amylin ut eit nydeleg bilete frå ein garnbutikk i Stockholm på instagram her om dagen.

Og ja. Eg har som regel minst fire parallelle strikketøy.

m^2 skrev:

B, definitivt. Man skal tross alt kose seg med strikkingen. Du kan strikke ferdig den jakka du allerede har påbegynt når som helst Hvis den hårer og du er litt lei kommer du sikkert uansett bare til å bli grinete av å ha den med.

Ja, dette. Jeg strikker aldri noe jeg ikke vil strikke. Jeg har noen halvferdige plagg liggende, kan man si.

nokon skrev:

B eller C. Du blir alltid ferdig ein gong. Dessutan la Amylin ut eit nydeleg bilete frå ein garnbutikk i Stockholm på instagram her om dagen.

Det var Litet nystan, som Matilda anbefalte.

m^2 skrev:

Man må elske det man holder på med litt. Ellers blir det ikke fint
Når det er sagt, jeg er igang med et sokkeprosjekt som jeg _hater_. Jeg har nemlig, dumme meg, glemt hvor sterkt jeg misliker Sisu. Også har jeg nesten en hel sokk igjen i et temmelig krøkkete flettemønster

Jeg elsker det litt altså. Jeg elsker fargen og hvordan garnet kjennes. Jeg misliker å strikke og bli full av hår. Jeg kommer til å ELSKE å bli ferdig.

Hårete strikking tas ikke med på tur. Du kan elske med den hjemme i sofaen.

Tallulah skrev:

Sokker strikker mammaen min til meg. Jeg kan til nød hekle noe, men det vil nok på et vis føles som et nederlag, siden jeg bryter løftet til meg selv om å bli ferdig med den hersens jakka.

Det er ikke et alternativ å levere det resterende prosjektet til din strikkende mor og spørre om hun vil strikke litt? (det er nemlig min evige strategi)

Anbefaler Litet Nystan, ja. Fin butikk og koselig betjening! Jeg hadde startet på noe nytt på vei til Stockholm, kjøpt garn og startet på noe nytt med det nye garnet i tillegg.

Che skrev:

Det er ikke et alternativ å levere det resterende prosjektet til din strikkende mor og spørre om hun vil strikke litt? (det er nemlig min evige strategi)

Nei, jeg er for sta.

Jeg går alltid for B!

I skrivende stund har jeg 1 stk halvferdig jakke i kurven her, et nylig påbegynt prosjekt med masse fletter og ferdig garn til to jakker som venter på vår. Dessuten ønsker jegntungen seg ny Marius med rundsal.

Jeg synes det er gøy å sjonglere også fordi jeg plutselig kan finne et halvt teppe i bunnen av kurven - og vips! så tar det jo null tid å gjøre det ferdig! Eller, liksom bare halvparten av det man skulle tro!
Jeg kunne aldri strikket på bestilling. Da hadde jeg jo dødd av skam eller blitt strikkesur.

Definitivt B! Man kan ikke ha bare 1 prosjekt, det blir kjedelig og da går man lei, man må ha flere å man bytte på når ting går trått. Det er et gammelt håndarbeids-jungelord.

Jeg fant faktisk et sjal i dag, lekkert kald-grønt sjal i deilig alpacca, nederst i en puff som står i kjelleren (sammen med 1! leggvarmer...), der har det ligget i 6 år, det eneste som manglet var å feste trådene, vips ferdig. 😀

Jeg går mot strømmen her: Halvferdige prosjekter blir aldri ferdig her hos meg. I det jeg begynner på noe nytt er løpet kjørt, og jeg har mistet interessen for forrige prosjekt. En interesse som desverre er permanent...

Appelsin skrev:

Jeg kunne aldri strikket på bestilling. Da hadde jeg jo dødd av skam eller blitt strikkesur.

jeg har strikket litt til salg. Men da har jeg strikket det jeg har hatt lyst til å strikke selv i et garn jeg virkelig liker, og så har jeg lagt det ut for salg. Ellers ville jeg jo blitt mannevond!

Sukk, jeg greier ikke bestemme meg. I går tenkte jeg at jeg skulle ta et tak og strikke masse, slik at jeg hadde bedre samvittighet ift. å ikke ta med røytetøyet på tur, men jeg greide ikke samle meg. Av erfaring vet jeg at det da er lurt å sette meg i en situasjon hvor jeg MÅ (det var sånn jeg til slutt fikk lest en av mine yndlingsbøker; Confederacy of Dunces, jeg tok den med som eneste bok på safari. Og ELSKET den etter at jeg hadde lest den), men jeg kommer til å sutre skikkelig underveis.

Konsentrasjonen min har rett og slett bare lyst til å begynne på noe nytt.

Så jeg vet fremdeles ikke hva jeg skal gjøre, men jeg tror jeg etterhvert skal strikke :


I alpakkatweeden. Er sånn mønster vanskelig?

Også skal jeg strikke en klassisk islandsk genser i Alafoss lopi. Har noen av dere strikket i det garnet? Er det godt og mykt?

Álafoss lopi er IKKE godt og mykt.

Men det har mange andre gode kvaliteter, jeg digger det.

Blondemønster er ikke så vanskelig når du har strikket noen rapporter. Det er stort sett styrt felling og øking med huller. Det bare ser vanskelig ut.

Jeg kunne heller aldri strikket på bestilling. Strikking er 100% hygge for meg og at det blir noe man kan bruke etterpå er ren bonus. Hvis jeg strikker for andre må det være noe jeg velger helt selv og som en hyggelig overraskelse uten forventninger og/eller tidspress. Og så strikker jeg aldri samme ting to ganger, det er rett og slett kjedelig. Å strikke votter eller sokker er derfor helt utelukket. Jeg har prøvd meg og det ligger vel et par enslige sokker gjemt et sted som aldri kommer til å få en partner.


Den genseren var veldig fin Tallulah! Jeg vet ikke hvilket mønster det er, men jeg blir ofte overrasket over at selv mønstre som ser kompliserte ut egentlig er relativt enkle å strikke.

Luftslottet skrev:

Álafoss lopi er IKKE godt og mykt.

Men det har mange andre gode kvaliteter, jeg digger det.

Er det sånn "gammeldags" islandsgarn? Da tror jeg at jeg går tilbake til ideen min om å strikke en slik genser i alpakka tweed. Jeg fikser ikke sånn hard stikkeull.

Myria skrev:

Den genseren var veldig fin Tallulah! Jeg vet ikke hvilket mønster det er, men jeg blir ofte overrasket over at selv mønstre som ser kompliserte ut egentlig er relativt enkle å strikke.

Ja, ikke sant den var fin? Jeg får kjøpe mønsteret og se om jeg kan få det til. Det er jo mange som har strikket den, så det er vel ikke såååå innmari vanskelig. Også har jeg etterhvert forstått at som norsk har man et strikkefortrinn. Vi er i mye større grad enn andre oppvokst med strikking, og kan mer om det enn andre, rett og slett. Jeg leste f.eks en bloggpost for noen år tilbake som omhandlet norske trikkeoppskrifter, og at de ofte var vanskelige å følge fordi de utelot en god del informasjon. Mamma på sin side, trodde en amerikansk votteoppskrift jeg sendte henne skulle være dødsvanskelig, men skjønte etterhvert at den bare beskrev i detalj ting hun tok for gitt.

Og i går hørte jeg påstanden igjen, i en svensk strikkepodcast (som anbefales, btw!). At norsk strikking liksom er way up there, fordi vi har en helt annen kulturell forståelse av strikking.