Hvem bestemmer frisyre og klær

Jeg er vel stort sett enerådende når det gjelder hår og klær, men med ett hederlig unntak. Den viljesterke fireåringen har dessverre altfor utviklet motesans og lar ingenting forbigå i stillhet. Der styres alt med jernhånd.

Storebror bestemmer stort sett selv, og jeg klipper. Prinsessa har langt, tykt hår med fall som må klippes hos frisør (ja, når ikke venninnene gjør det. 🙄). Lillesnupp klipper jeg.

Mannen og jeg er enige om både sveis og klippeintervall, og hårklipp har aldri vært et stridstema i heimen. (Jeg klipper forøvrig mannen også. Etter hans ønske.)

Min kjære og jeg er rørende enige om frisyren til gutta heldigvis, så det bestemmer vi sammen.

Poden på 3 vet bare om 2 frisyrer Sånn som pappa, og sånn som Poden har nå. Han velger det siste,(litt lengde, ville kanskje betegnet det som marius-sveis) og det får han lov til. Vakringen min.

Jeg svarte kanskje feil, for jeg svarte på spørsmålet som sto i pollen:Hvem bestemmer barnas frisyre hos dere?
Og da er svaret: Far bestemmer, men mor får komme med innspill.



Når det kommer til klær, arver/får vi såpass mye at ingen av oss har noe vi skulle ha sagt. De få gangene vi kjøper klær selv bestemmer vi alle sammen.

Her er vi i grunn stort sett enige, og hvis ikke så blir vi det.
Stort sett får avkommet bestemme selv altså, bortsett fra i ekstremsituasjoner som å gå ut i bare trusen i 10 minus, men det gjør faktisk ikke avkommet selv heller.
Vi er dog stort sett enige selv om avkommet bestemmer mest, så det har ikke vært så mye tema her.

Lillemor får bestemme selv, men hun ledes noe. Jeg og mannen er sjelden uenige, men han overlater klesvalgene så og si alltid til meg. Lillemor har klær jeg ikke er overbegeistra for som hun har valgt selv og også plagg faren har valgt som ikke er helt i min gate (les rosa-prinsesse-utstyr). Når Lillemor er hos frisøren blir hun alltid spurt om hva hun vil ha og hun svarer da selv. Sist bestilte hun "langt og litt rosa hår". Frisøren hadde sagt de var tom for rosa farge, men for min del hadde hun gjerne måttet få en rosa stripe i håret sitt.

Vi bestemmer sammen. Vi er som regel enige. Eneste er at han mener jeg pakker på minien for mye klær, og det har han nok rett i. Jeg er en frysepinn selv så det er vel det som ligger bak.

Jeg bestemmer, men rådfører meg (eller "sier ifra" ) før jeg klipper håret hennes.
Han kler henne om morgenen, der har jeg ingen innspill. Han velger det han vil.

Vi er stort sett enige. Jeg er den som gjør mest innkjøp akkurat nå, siden jeg har mest tid og mulighet til å gå i butikker. Vi har såpass lik smak at ingen av oss kjøper noe vi vet den andre ville være totalt uenige i, og Glitterbarnet får komme med innspill der han vil. Vi retter oss etter dem så lenge det er fornuftig. Skulle jeg eller sambo finne på å kjøpe noe verken barnet eller den andre parten liker, byttes det.

Den som kler på bestemmer, hvis ikke Glitterbarnet vil bestemme selv. Da gjør han selvsagt det.

I praksis, er jeg eneveldig på området sånn i det daglige.

Men det har hendt et fåtall ganger at gubben syns jeg har kledd ungen for sjuskete, og han har hentet noe annet. Da har jeg oversett noen flekker på klærne. 😮

I helgene er det alltid gubben som tar frem klær til barna siden han er den som står opp med dem, men da bytter jeg ofte til noe penere hvis vi skal vekk.

Alle er som oftest enige, når det gjelder Bragus på 4,5 år ja.
Spørs om det blir litt strengere med vesla, altså far får ikke klippe som han vil..:p

Samme med klær.
Sambo kjøper aldri klær da, det synes han at jeg kan ta meg av.
Det gjør jeg mer enn gjerne da..
Bragus bryr seg ikke så mye om hva han har på seg.

Far bestemmer ettersom han klipper. Mor maser seg til hårklippen, men får ikke bestemme hvor kort det skal være.

Azi skrev:

Vi bestemmer alle sammen.

Med sukker på.

Jeg vil ikke akkurat si bestemme. Ungene må ha klær på seg, og den som står opp med barna, ev. den som er i umiddelbar nærhet når klær skal på kropp, finner frem klær. Av og til mannen, av og til meg (mest meg, jeg er av en eller annen grunn oftest i umiddelbar nærhet) og av og til ungen.

Tok utgangspunkt i eldste, hun bestemmer hår og klær selv. Kjæresten til pappa er frisør, så hun har klippet det når eldste ønsker det.

Klær kjøper somregel jeg, men arver også masser. Min samboer kjøper også masse klær uten att jeg er med.

Jeg kan ikke svare på dette. Har tre unger som det er ulikt med.

Jeg bestemmer men poden får si hva han mener. Får velge genser selv og sånt ofte.
Ellers så gir han mye beng. Liker ikke klippe håret da og skulle vel helst aldri gjort det.
Faren bestemmer når han er der. Det legger jeg meg ikke opp i.

Barnehageguttene klippes kort og det er de voksne helt enige om. Storesøster har langt hår. Vi begynte å spare håret hennes, men hun er selv veldig glad i det lange håret.

Jeg må korrigere meg selv litt. Fram til lillegutt blir stor nok til å ha ønsker om frisyre selv, har jeg nedlagt totalforbud mot kortkort maskinklipp. Pappaen hadde ikke noe spesielt hverken for eller imot snauklipte skaller, men har lovet å ikke bruke maskina på minsten. 😉

Far bestemmer ettersom han klipper.

Klær kjøper vi begge to-