Sjokkmelding om tran (VG)

Hva var det med de syntetiske vitaminene igjen, Iset? Hvordan merker kroppen forskjell på dem og andre, hvis de er identiske?

Jeg kjenner at jeg er fryktelig uopplyst om tran og andre alternativer.
Kan noen anbefale meg et greit alternativ?

Scarlett skrev:

Hva var det med de syntetiske vitaminene igjen, Iset? Hvordan merker kroppen forskjell på dem og andre, hvis de er identiske?

Det er vel innlysende; vannet vitaminene er løst i har hukommelse og "husker" om det er naturlige eller syntetiske vitaminer så klart.

Ben "Homeopathy 101: The first step towards a degree in Baloney" Murphy

Iset skrev:

Møllers tran (eller annen fiskelevertran) har jeg aldri rørt uansett, tror det gjør mer skade enn gagn i kroppen bla. på grunn av raffineringen, de syntetiske vitaminene osv. Men omega 3 får jeg i meg hver dag, selvsagt.

Vet du hva Omega-3 tilskuddene er laget av? Jeg tar forøvrig kaldpresset linfrøolje hver dag, regner med det er trygt.

Interference skrev:

Jeg kjenner at jeg er fryktelig uopplyst om tran og andre alternativer.
Kan noen anbefale meg et greit alternativ?

Jeg tar kaldpresset linfrøolje. Mye Omega-3.

Felix får D-dråper (men jeg er litt sløv), Maia får Omega3 (Eskimo Kids eller noe). Selv skulle jeg tatt noe. Gjerne noe som jeg ikke må smake på - med mindre det smaker godt! Noe å anbefale? 🙂

Scarlett skrev:

Hva var det med de syntetiske vitaminene igjen, Iset? Hvordan merker kroppen forskjell på dem og andre, hvis de er identiske?

Forskjell på naturlig og syntetisk fremstilt vitamin? Hvis de er identiske, så er de nettopp det, og kroppen merker ikke forskjell. De fleste vitaminer er relativt sett enkle molekyler som er lett å fremstille syntetisk, og de er helt identiske med de naturlige. At naturlig fremstilte vitaminer skal ha andre egenskaper er sludder og vås. Det er like liten forskjell på disse som på norsk og kinesisk CO2.

Benmurphy skrev:

Det er vel innlysende; vannet vitaminene er løst i har hukommelse og "husker" om det er naturlige eller syntetiske vitaminer så klart.

Ben "Homeopathy 101: The first step towards a degree in Baloney" Murphy

Hva med de fettløselige vitaminene? Jeg er overbevist om at fett har langt dårligere hukommelse enn vann.

Det er vel ganske delte meninger om syntetiske og organiske vitaminer? Kanskje det ikke er forskjell, men i mitt hode høres det bedre ut med organisk "mat" enn syntetisk, så jeg holder meg til førstnevnte.

Iset skrev:

Det er vel ganske delte meninger om syntetiske og organiske vitaminer? Kanskje det ikke er forskjell, men i mitt hode høres det bedre ut med organisk "mat" enn syntetisk, så jeg holder meg til førstnevnte.

At meningene er delte er vel en sannhet med modifikasjoner. Mange er skeptiske til syntetisk fremstilte produkter, rett og slett fordi de ikke vet hva syntetisk fremstilling innebærer.

Naturlige produkter (for eksempel bær) består av tusenvis av ulike komponenter. Tilsetning av dette i et produkt kan ikke erstattes av syntetiske komponenter for å oppnå samme resultat. Men hver enkelt komponent kan fremstilles syntetisk, og teoretisk skal det være mulig å kopiere det naturlige, men i praksis er det umulig. Én ting er alle komponentene, men det er også mange naturlige forbindelser som ikke har en veldefinert molekylstruktur. Slike er det bortimot umulig å produsere syntetisk. Av den grunn brukes ofte kun noen få komponenter (2-5) som både er enkle å fremstille og som ofte er de største bidragsyterne til smak. Slik kan man lage en syntetisk smak som likner, men den mangler selvfølgelig mange smaksdimensjoner og oppfattes som et mindreverdig produkt. Jeg tror mye av den negative holdningen til syntetisk fremstilte produkter er å finne her. I tillegg skilles det ikke godt nok mellom syntetisk fremstilte forbindelser som finnes naturlig og syntetiske forbindelser som er konstruert i en lab – som f.eks. kunstige søtningsstoffer. Dette skillet er viktig da produkter som ikke finnes naturlig vil ha en annen metabolisering, og det tar lang tid å skaffe til veie informasjon om hvorvidt et produkt er farlig eller ikke. Enkelte ganger går det også mange år før man klarer å påvise om stoffer er farlige, og når det først skjer så kommer de gjerne med krigstyper i media – og med negativt fokus på syntetiske forbindelser.

Men tilsvarende historier finner man også blant naturlige forbindelser. Sandmorkel f.eks. ble tidligere ansett for å være en meget god matsopp, mens i dag fraråder man å spise den, da man har oppdaget giftstoffer i soppen som ikke tidligere var kjent. Og her kommer ”problemet” med naturlige produkter inn. De er så komplekse at det er svært vanskelig å ha oversikt over alle forbindelsene de inneholder. Syntetiske forbindelser klarer ikke å kopiere naturlig smak, men de kopierer heller ikke naturlige forbindelser man ikke ønsker å ha med. Av den grunn bruker også næringsmiddelindustrien syntetisk fremstilte tilsetningsstoffer. Da de har kontroll over hva de tilsetter. Frykten for ukjente forbindelser er også en grunn til at man i så godt som all grunnforskning bruker syntetisk fremstilte forbindelser.

Sånn på tampen må jeg også få uttrykke min skepsis til naturlige tranprodukter. Lever er et av kroppens avfallsorganer og alle mulige uhumskheter oppkonsentreres her. At man i det hele tatt har funnet på å bruke innmat til matproduksjon er historisk forankret da det var synd å skam å kaste noe som var spiselig. Jeg drikker selv ikke tran, men skulle jeg gjort det ville jeg definitivt holdt meg til et som var syntetisk fremstilt.

Syntetiske vitaminer er også organiske forbindelser. "Organisk" betyr karbonbasert, og to like molekyler virker på kroppen på akkurat samme måte. Jeg deler for øvrig Nebbias applaud til syntese og renhet, men jeg stoler på at næringsmiddelindustrien også klarer å sjekke renheten på foredlingsprodukter. Tungmetaller står ikke på listen over OK stoffer fra Tilsynet.

Scarlett "Organisk kjemiker, stødig i både syntese og analyse" O'Hara

:BMhermer:

Jeg og minsten tar tran hver dag, og kommer nok til å fortsette med det på tross av bildene som har blitt vist.
Artikkelen handlet om før 2001, hvor deretter A-vit mengden ble betraktleig redusert.
Det er vel en grunn til at man ikke skal ta A-D-E-K Vit såsant man ikke har fått erklært mangel hos lege.

Nebbia skrev:

At meningene er delte er vel en sannhet med modifikasjoner. Mange er skeptiske til syntetisk fremstilte produkter, rett og slett fordi de ikke vet hva syntetisk fremstilling innebærer.

Naturlige produkter (for eksempel bær) består av tusenvis av ulike komponenter. Tilsetning av dette i et produkt kan ikke erstattes av syntetiske komponenter for å oppnå samme resultat. Men hver enkelt komponent kan fremstilles syntetisk, og teoretisk skal det være mulig å kopiere det naturlige, men i praksis er det umulig. Én ting er alle komponentene, men det er også mange naturlige forbindelser som ikke har en veldefinert molekylstruktur. Slike er det bortimot umulig å produsere syntetisk. Av den grunn brukes ofte kun noen få komponenter (2-5) som både er enkle å fremstille og som ofte er de største bidragsyterne til smak. Slik kan man lage en syntetisk smak som likner, men den mangler selvfølgelig mange smaksdimensjoner og oppfattes som et mindreverdig produkt. Jeg tror mye av den negative holdningen til syntetisk fremstilte produkter er å finne her. I tillegg skilles det ikke godt nok mellom syntetisk fremstilte forbindelser som finnes naturlig og syntetiske forbindelser som er konstruert i en lab – som f.eks. kunstige søtningsstoffer. Dette skillet er viktig da produkter som ikke finnes naturlig vil ha en annen metabolisering, og det tar lang tid å skaffe til veie informasjon om hvorvidt et produkt er farlig eller ikke. Enkelte ganger går det også mange år før man klarer å påvise om stoffer er farlige, og når det først skjer så kommer de gjerne med krigstyper i media – og med negativt fokus på syntetiske forbindelser.

Men tilsvarende historier finner man også blant naturlige forbindelser. Sandmorkel f.eks. ble tidligere ansett for å være en meget god matsopp, mens i dag fraråder man å spise den, da man har oppdaget giftstoffer i soppen som ikke tidligere var kjent. Og her kommer ”problemet” med naturlige produkter inn. De er så komplekse at det er svært vanskelig å ha oversikt over alle forbindelsene de inneholder. Syntetiske forbindelser klarer ikke å kopiere naturlig smak, men de kopierer heller ikke naturlige forbindelser man ikke ønsker å ha med. Av den grunn bruker også næringsmiddelindustrien syntetisk fremstilte tilsetningsstoffer. Da de har kontroll over hva de tilsetter. Frykten for ukjente forbindelser er også en grunn til at man i så godt som all grunnforskning bruker syntetisk fremstilte forbindelser.

Sånn på tampen må jeg også få uttrykke min skepsis til naturlige tranprodukter. Lever er et av kroppens avfallsorganer og alle mulige uhumskheter oppkonsentreres her. At man i det hele tatt har funnet på å bruke innmat til matproduksjon er historisk forankret da det var synd å skam å kaste noe som var spiselig. Jeg drikker selv ikke tran, men skulle jeg gjort det ville jeg definitivt holdt meg til et som var syntetisk fremstilt.

Takk for god forklaring, greit å ha noen som har peiling her inne. 😀
Jeg kommer uansett til å fortsette med de organiske vitaminene mine, siden jeg ikke helt takler å bruke billigvitaminer fra Rema. Dessuten er jeg så fornøyd med de at jeg rett og slett bare holder meg til dem.
Det siste du sier der er også grunnen til at jeg ikke liker tanken på å drikke vanlig tran, jeg synes nemlig ikke det høres helt bra ut når man tenker på hvilke miljøgifter som faktisk finnes i en fiskelever. Møllers renser den jo, men ved å bruke så høye temperaturer at den ferdig rensede oljen heller ikke akkurat er så bra. Derfor bruker jeg heller skånsomt renset omega 3 basert på fiskekjøtt, ikke lever.

Her står det litt om A-vitamin.
http://no.wikipedia.org/wiki/Vitamin_A

Må si at greit nok at i fra 2001 så ble det mindre A-vitamin i tran. Men man får jo seg Avitamin ellers også.

Scarlett skrev:

men jeg stoler på at næringsmiddelindustrien også klarer å sjekke renheten på foredlingsprodukter.

Det gjør forsåvidt jeg også, men tanken på å spise resirkulert og renset avfall byr meg i mot. Og når det ikke smaker godt engang gjør det valget veldig enkelt for min del.

Nei, skal man spise tran for smakens skyld, kan man saktens la det være. Selv tar jeg som sagt kapsler, men dytter det i poden av hjertens lyst. Billig og fremdeles svært sunt.

Vi voksne tar Omega-3 kapsler (selolje), ungene får Eskimotran.
Den er grei eller?