Takknemlighetskalender - i dag er jeg takknemlig for

Dag 3. En utfordring jeg har klart. For meg er det helt umulig å ikke tenke på den kampen jeg har stått i for at datteren min skal få medisinsk hjelp. 6 år siden hun ble syk. Det å se på gamle messenger meldinger hvor jeg sier i november 2021: "Jeg tror det er POTS" til å få diagnosen i august 2022. All argumenteringen ovenfor legene som var sånn "Dette er psykisk, dere må henvende dere til BUP" (OK, jeg greide ikke å komme utenom, fordi dette har så stor plass i hodet mitt, men sannheten er jo at jeg er mer lettet enn takknemlig, men kommer ikke på noe annet Litt avvik får jeg tåle)

2. minne fra barndommen. Et av de aller første minnene jeg har er fra da jeg var i 3-4 års alderen, og bodde i andre etasje i samme hus som oldefar, som var haug gammel da. Han hadde en hjemmehjelp, tante Pollen, og hun pleide å gi meg godteri fra en krukke høyt oppe i et skap. Jeg antar det var veldig stas, siden det minnet står så levende for meg.

2. en utfordring jeg har klart: Starte eget firma samme med en tidligere kollega og få det til å gå så bra at vi nå har tre ansatte. Å gjøre det samtidig som jeg har vært 100% alenemor med en særdeles vanskelig eks, er noe jeg er veldig stolt av. Det har vært nok av utfordringer, men jeg har stått stødig på to bein.

Dag 3: Det er mange å velge i, men at jeg turte å gå inn døra på korpsøvelse i høst er ganske stort. Skjelvende som et aspeløv. Nesten ikke rørt klarinetten på 30 år. Og så gøy som det er.

2. Jeg var i begravelse i går og kunne dele et godt minne fra ungdomstida. Jeg gjengir det ikke her, men det var fint å tenke på.

3. Jeg har greid å lage mitt eget prosjekt på jobb. Det er ikke ferdig, men det er veldig langt utenfor komfortsonen for meg å synes så godt som jeg nå gjør, så er ganske stolt av det.

him skrev:

Dag 3. En utfordring jeg har klart

Egentlig synes jeg tråden ligger for åpent mtp noen av fortellingenes intimitet og søking. Det er også godt mulig jeg ikke kan nok om slikt til å synse riktig.

Utfordringene jeg har klart er flere. En av dem var å endre synet på forhold og slik holde på Helten uten å skade ham (eller meg).

Det er veldig mye jeg er stolt av å ha klart, men jeg er veldig stolt av å ha tatt en mastergrad mens jeg var alene med et barn, etter at jeg hadde droppet ut fra vgs. 8 ganger.

Strå skrev:

Egentlig synes jeg tråden ligger for åpent mtp noen av fortellingenes intimitet og søking. Det er også godt mulig jeg ikke kan nok om slikt til å synse riktig.

Enig. Jeg oppdaget det i går, og svarte derfor ikke på gårsdagens oppgave. Fint at du sier det.

Det tok meg mange år å klare å bryte ut av et langvarig forhold til de to eldste barnas far. Det er den største utfordringen jeg har hatt. Tøft, men det endte godt.

Jeg har tatt lang utdannelse og har en god jobb. Jeg vokste opp i en arbeiderfamilie. Man skulle produsere og klatre i trærne. Jeg var den rare som satt med nesa i ei bok. Det at jeg var flink på skolen var bare delvis ansett som en positiv egenskap. Det ble i større grad problematisert at jeg var så lite praktisk anlagt. Så jeg har foretatt en klassereise og er nå et helt annet sted enn foreldrene mine var. Jeg tror det er vanskelig å skjønne hvor rart det føles hvis man ikke har opplevd det selv.


(I parentes nevnes at foreldrene mine på sitt underlige vis i dag er stolte av det jeg har fått til. Det var bare ikke like åpenlyst at de var stolte da jeg var midt i prosessen.)

Tok over min fars lille bedrift i 2016. Da var det oss to, nå er vi 5.

Det viser seg at jeg trives som leder (for det meste). Bedriften lever ennå, og selv om veien var og er humpete, har det vært grønne tall i årsregnskapene.

him skrev:

Dag 3. En utfordring jeg har klart

...som jeg er takknemlig for?

Jeg tror det må være planlagt ekteskap og uplanlagt barn i ung alder. At jeg klarte utfordringen med å få meg en utdannelse kombinert med småbarnslivet, og at jeg senere har tatt mer utdannelse kombinert med jobb og tre barn.

him skrev:

Dag 1. En person som betyr mye for meg
Dag 2. Et minne fra barndommen
Dag 3. En utfordring jeg har klart

Jeg misset trådstart, så tar et oppsamlingheat.

1. Jeg ville si min beste venninne fra første dag på barneskolen, men så tror jeg pinadø jeg sier svigermor. Jeg tror hun har mye å si for at jeg har en så god relasjon til svigerfamilien min, og at de søskenbarna er en sånn "flokk". Hun er utrolig inkluderende og involverende og raus og romslig. Life goal å bli som henne, tenker jeg.

2. Å være i huset til bestefar og bestemor. Å bli hentet på busstoppet av bestefar, og rusle hjem mens jeg tøyt i ett. Nå har jeg kjøpt meg hytte like ved det huset, og langs den veien. Det gjør meg veldig glad å tenke på.

3. Å løpe maraton første gang. Deg hadde jeg ALDRI trodd, og det har vært en total life changer for meg. Etter det tenkte jeg at "jeg kan klare ALT!" (og før det tenkte jeg gjerne "jeg klarer ingenting")

1. Jeg har også mange fine personer livet mitt og en herlig familie og storfamilie.
I dag velger jeg broren min. Vi snakker på telefon minimum hver tirsdag og vi snakker som vi fortsatt er tenåringer. Det er så befriende å ikke alltid være pk. Vi ringes når vi ikke får tak i mamma og legger strategi på å finne ut hvor hun er uten å virke hysteriske på naboene på hjemstedet. vi drømmer og snakker dritt, vi planlegger ferie sammen og drikker osss full en gang i året og han er alltid «enig» med meg når jeg trenger det og. Ruker tid på å få meg til å forstå om jeg en sjelden,sjelden gang tar feil.

2. Mamma og pappa har bryllupsdag 22. juli. Jeg sprang ned til mommo og hun plukket den nydeligste rosebukett fra Hagen deres som jeg kunne ta hjem til mamma og pappa.
Kjærlighet.

3. Den første store utfordringen var vel når jeg ble gravid siste året på videregående. Jeg fullførte, fikk utdanning og hun ble et prakteksemplar av et menneske.

4. En opplevelse jeg er glad for at jeg fikk erfare
Mulighetene til å oppleve kontrastene i Kenya, og opplevelsen at bidragene vi gir hver måned kommer frem

5. En egenskap jeg har
Jeg er strukturert, rydding og flink økonomisk.

6. Må bli broren min igjen. Vi flyttet hjemmefra for å begynne på videregående, og startet allerede da å besøke hverandre. Vi havnet ikke på samme sted, og bor heller ikke i nærheten i dag. Vi har alltid hatt tette bånd, snakker om alt og ringes minimum en gang i uken. Får ærlige tilbakemeldinger og gir, diskuterer alt fra unger til politikk, umulige ektefeller (ikke så ofte da ), men en jeg stoler 100% på. Vi har alltid vært tett, og etter vi mistet yngste bror vår på tragisk vis så ble vi enda viktigere for hverandre.
Jeg er heldig og har veldig mange gode relasjoner og venner i livet mitt. :heldig:

7. Fleksibiliteteten. Jeg styrer hverdagen min som jeg vil. Hjemmekontor eller kontor, reise eller ikke reise. Styrer avspasering eller om jeg vil ha utbetalt.

8. Jeg er ryddig og strukturert. Litt kontrollfreak, men det er mer positvt enn negativt med egenskapen. (Nå har jeg ryddet og slettet de andre innleggene mine i tråden her, for å samle alle her. det er ryddigeste slik.

Dag 4. En opplevelse jeg er glad for at jeg fikk erfare

Dag 4. En opplevelse jeg er glad for at jeg fikk erfare. (Jeg er i alle fall glad for at jeg lagde denne tråden ellers hadde det blitt tre dager med takknemlighet fra min side. )

Jaha ... En opplevelse? Som jeg er glad for at jeg fikk erfare? Har mange gode opplevelser, men de er mye knyttet til velbehag og gode følelser: Mat, sol, løpe - veldig fysiske "der og da" opplevelser. Er litt usikker på om jeg er så glad for at jeg fikk erfare hvordan det var å spise på restaurant. Er noe i ordstillingen her som gjør at jeg føler jeg må ha lært noe.

Jeg er glad for at jeg reiste til Australia og fikk erfare ltt av landet og kulturen der. Har mange gode minner derfra.

him skrev:

Dag 4. En opplevelse jeg er glad for at jeg fikk erfare

Hm. Det tror jeg må bli en reise.
1. Tre ukers busstur til Italia da jeg var 17. Jeg fikk se utrolig mye, og fikk oppleve å være ung og rødhåret i positiv forstand.

2. Tre uker med mann og barn hos familie i Seattle/Oregon. Et minne for livet.

En opplevelse jeg er glad forå erfare er at med barn nummer tre så fikk jeg en fantastisk permisjonstid. Med nummer en var jeg deprimert, med nummer to var jeg stresset og redd.
Også kom nummer tre midt i covid-restriksjonene, og vi fikk 8 (stort sett) harmoniske måneder.

Dag 4: Det må kanskje bli å studere i utlandet. Det var litt av en overgang rett fra videregående og jeg er ganske introvert og trygghetsjunkie, men det endte med å bli noen av de beste årene i mitt liv.

him skrev:

Dag 3. En utfordring jeg har klart

Jeg utfordret meg selv til å lære noter og å spille et instrument for tre år siden.
Nå kan jeg spille små melodier på fløyte og det gir utrolig mye glede.

him skrev:

Dag 4. En opplevelse jeg er glad for at jeg fikk erfare

Uten tvil 2000/2001: et helt år på motorsykkelreise (jeg var passasjer) gjennom hele Amerika - fra New York, innom Canada, og helt ned til Tierra del Fuego i Argentina. En opplevelse jeg aldri glemmer, og stadig henter referanser fra.

4. Jeg er takknemlig for de to adopsjonsprosessene jeg var gjennom sammen med min eks. Det er en erfaring som har gitt meg mye innsikt og selvsagt to av verdens tre beste barn.