Betydningen av ordet "hate"

Hva legger du i ordet hate?

For noen uker siden satt jeg sammen med flere på min alder å diskuterte litt ang dette ordet. Det blir mye brukt - noen mener det blir misbrukt en del.
For meg er det et sterkt ord, mye verre enn mislike osv.

Ser størstejenta mi har plukke opp ordet, og jeg har forsøkt å prate med henne om hva ordet betyr osv.

Hva legger du i ordet, og når kan det være greit å bruke - og når synes du det blir "misbrukt"?

Jeg føler ikke jeg har noen fasit på dette altså, men kunne tenkt meg å høre hva dere mener....

Jeg er nok av dem som godt kan finne på å misbruke dette ordet. F.eks. kan jeg si at jeg hater chevre, selv om jeg i grunnen ikke har så sterke følelser overfor oster. (Men jeg elsker fløtemysost, da!) Det er nok min måte å snakke på - jeg har en ørliten hang til overdrivelser. Hvis jeg snakket med barn, ville jeg nok moderert meg og heller brukt uttrykk som "er ikke så glad i" eller noe i den duren. Det er imidlertid kjedelig å være så presis når det handler om ting man liker og ikke liker, synes jeg.

Å hate er for meg å mislike.

Jeg bruker sjelden ordet "hater". Det å hate er etter mitt syn en intens følelse, en av de absolutt mest negative som finnes. Jeg bruker heller ord som "misliker". Jeg synes man mister muligheten til å (verbalt eller skriftlig) nyansere beskrivelser av følelser om man skal gå rundt å hate eller elske alt mulig.

Jeg hater ikke veps selv om jeg misliker dem temmelig intenst. Jeg elsker heller ikke iskrem, selv om jeg er veldig, veldig glad i det. Jeg hater derimot det faktum at en rekke kvinner mishandles, at barn blir utsatt for overgrep o.l., og jeg elsker mannen min og ikke minst poden.

Sidespor: Selv om hat er en intens negativ følelse er det likevel en følelse, og dermed kanskje ikke like ille som likegyldighet?

Kan legge til at diskusjonen jeg var inni for noen uker siden handla mest om å si at man hatet en person...feks hatet onkelen sin fordi han vant i et brettspill osv....(og, JA, denne var dårlig taper og furtesur). 😉 Skal det være greit å bruke ordet hate da, tro?

maribo skrev:

Kan legge til at diskusjonen jeg var inni for noen uker siden handla mest om å si at man hatet en person...feks hatet onkelen sin fordi han vant i et brettspill osv....(og, JA, denne var dårlig taper og furtesur). 😉 Skal det være greit å bruke ordet hate da, tro?

Nei, med mennesker er det litt verre. (Men jeg hater absolutt veps .)

Hattifnatten; satt du på veggen min og fulgte diskusjonen her for noen uker siden - ser vi har ganske like tanker her...

Hattifnatten skrev:

For meg er hat et sterkt ord som jeg helst ikke vil misbruke. Det hender likevel at jeg gjør det.
Jeg prøver å styre unna ordene elske og hate uten de gangene jeg virkelig mener det. Jeg synes språket blir tommere når kraftige uttrykk blir brukt om trivielle ting.

Jeg er også forsiktig med å snakke om å elske og å hate.

Liker ikke at de sterke ordene blir nedgradert til hverdagsfraser.

Hattifnatten skrev:

Femåringen min kom en dag og fortalte at han hatet rosenkål. Jeg aner ikke hvor han hadde fått det fra. Rosenkål har vi ikke spist siden julaften.

Akkurat det kommer nok fra den der engelske tegnefilmen om bamsen og filledokka som jevnlig går på barne-tv. 😉

Jeg synes det er stor forskjell på om objektet til verbet er et menneske eller ei. Jeg hater gladelig veps, bananer, tv-programmer, køståing og masse annet. Derimot reagerer jeg veldig når fireåringen min sier at hun hater noen i barnehagen, eller til og med sin elskelige mor. (Selv om jeg vet at hun har det fra Nemo.) Jeg har ennå ikke støtt på noe menneske jeg ville sagt at jeg hatet.

Jeg hater ganske ofte jeg. Må nok innrømme at jeg misbruker ordet en del, ihvertfall om ordet skal tillegges like mye "styrke" som sin positive motpol - å elske. På den annen side elsker jeg en masse også, så det veier vel opp. Jeg hater f.eks. veps omtrent like mye som jeg elsker sjokkis, og det sier ganske mye.

Hattifnatten skrev:

Jeg satt med avlyttingsutstyr

Ser for meg deg og POL på kontoret 🙂

Tinetoff skrev:

Jeg synes det er stor forskjell på om objektet til verbet er et menneske eller ei. Jeg hater gladelig veps, bananer, tv-programmer, køståing og masse annet. Derimot reagerer jeg veldig når fireåringen min sier at hun hater noen i barnehagen, eller til og med sin elskelige mor. (Selv om jeg vet at hun har det fra Nemo.) Jeg har ennå ikke støtt på noe menneske jeg ville sagt at jeg hatet.

Der skrev Tinetoff omtrent det jeg skulle si. At man sier at man hater noe er veldig forskjellig fra å si at man hater noen.

Jeg tror ikke at barn klarer å skille mellom bruken av ordet hate i ulike sammenhenger? Altså at de ser ulikheten mellom å hate noe og å hate noen.

Uansett synes jeg ikke noe om at ordet hate brukes i hverdagen, det er et sterkt ord, og mine barn får ikke bruke det. De få gangen jeg hører at de bruker det, tas det opp seriøst - med eksempler på andre ord de kan bruke isteden. F. eks. er det like greit å bruke ordet mislike hvis det er det man mener.

mehmet skrev:

Der skrev Tinetoff omtrent det jeg skulle si. At man sier at man hater noe er veldig forskjellig fra å si at man hater noen.

Enig

Jeg hater ofte på fotballkamp, men det blir å hate noe ikke noen...

Vokter meg vel med å bruke slike ord i det daglige, men jeg også hater veps, snø, regn og vind feks... Men elsker sol og pent være...