"Alle kan bruke det de vil!"

Kan alle bruke det de vil, føle seg vel og dermed se vel ut? Det finnes jo regler for hvordan man skal kle seg lengre, kortere, få runde mager flate og rumper flyttet opp. Vi har lært det meste fra Trinny og Susannah.
Så kommer noe og mener at vi alle kan kle oss i det vi vil. Da føler vi oss vel og da ser vi også automatisk bra ut. Er det en sannhet med modifikasjoner?
Er det så enkelt eller dømmer folk oss etter klær uansett hvor vel vi selv føler oss? Eller har dere mest tro på at folk ser forbi klær og ser personen bak?

Selvsagt kan alle bruke det de vil. Noe annet ville tatt seg ut! 😉

Men om det å føle seg komfortabel og fornøyd med seg selv er å se best ut, det tviler jeg på. Hvis noen bruker råsa leggins med fjellstøvler og grønne hettegensere og føler seg smashing så tror jeg fortsatt at personen kan se bedre ut i noe litt mer à la T&S.

Jeg tror de allerfleste ser forbi klærne og ser personen bak. Med mindre klærne er veldig ekstravagante eller prangende, og det sier jo egentlig gjerne også noe om personligheten, innbiller jeg meg.

Myrsnipa skrev:

Så kommer noe og mener at vi alle kan kle oss i det vi vil. Da føler vi oss vel og da ser vi også automatisk bra ut. Er det en sannhet med modifikasjoner?

Tror jeg nok det er. Jeg kan se tilbake på mang en gang hvor jeg har følt meg veldig fin, men som jeg i ettertid skjønner at jeg absolutt ikke har vært det.
Rett og slett fordi jeg er veldig blek og har rødt hår. Hvis jeg kler meg i pasteller ser det ut som om jeg har skjørbuk. Samme hvor mye utstråling jeg har med innefra. Det tok veldig lang tid før jeg skjønte dette selv, og har derfor brukt store deler av nittitallet på å se rar ut.

Selv om jeg er ganske opptatt av hva jeg har på meg, og liker å føle meg fin og vel, så er jeg ikke minste opptatt av hva andre kler seg i. Jeg ser mer på klær og moter som en hobby hos meg, og venter på ingen måte at alle andre deler interessen.

Når det er sagt så hender det selvsagt ofte at jeg hever øyebrynet og syns andre er rare, men det holder jeg fint for meg selv. Og jeg dømmer ikke lenger noen ut fra førsteinntrykket (tror jeg, det kan hende jeg gjør det helt ubevisst). Selvsagt er det ikke slik at alle kler eller ser fine ut i alt, men hvilken rolle spiller det om noen ikke følger klesreglene?

Dette kunne jeg skrevet masse om.

søster skrev:

Tror jeg nok det er. Jeg kan se tilbake på mang en gang hvor jeg har følt meg veldig fin, men som jeg i ettertid skjønner at jeg absolutt ikke har vært det.
Rett og slett fordi jeg er veldig blek og har rødt hår. Hvis jeg kler meg i pasteller ser det ut som om jeg har skjørbuk. Samme hvor mye utstråling jeg har med innefra. Det tok veldig lang tid før jeg skjønte dette selv, og har derfor brukt store deler av nittitallet på å se rar ut.

Ja,jeg er helt enig. Man kler absolutt ikke alt selv om man føler seg vel i det. Jeg og en venninne som begge er tjukke kan godt kle oss i sekkeklær og mens jeg selv føler meg komfortabel og molbotenker at ingen nå ser kroppen min kan jeg godt tenke at "kjære vene, du ser ut som et uflidd dass og burde ha på noe som kanskje fremhevet det som er bra med kroppen din" om venninnen min. Vi ser begge ut som dass i sånne klær, uansett hvor komfortable vi føler oss.

Den andre ytterligheten er når en er femogførr og 25kilo for tung og kler seg i åletrange jeans med low waist og stramt belte med spyttepåtopp og ikke skjønner at magen uansett skjuler hele beltet. 🙄 Ikke pent.

Jeg kjenner dessuten en femtiåring som kler seg i klær min tenåring ikke ville blitt sett levende i noested. Hun er som en kloning av madonna på det verste og det er direkte pinlig å treffe på henne. Datteren hennes har nesten gått under jorden. 🙄

Selvsagt er det ikke alle som kler alt. Jeg syns virkelig ikke ei dame på 130 kg tar seg vel ut i stram hoftebukse og kort topp, eller at ei med 100FF i BH-størrelse tar seg ut med dyp utrigning. Nå for tiden ser jeg også flere og flere fjortis-jenter med traktorvalker som kler seg i stramme korte hoftejeans der magen bare velger utfor. Jeg skjønner virkelig ikke at de ikke ser det selv.

Når det er sagt så sitter jeg aldri åpenlyst og dømmer andre for det de har på seg, og iallefall aldri foran barnet mitt! Jeg er veldig nøye på hva hun har på seg, men prøver å gjøre det til en naturlig ting. Men når jeg ser folk som ikke eier kles-vett så tenker jeg mitt, det må jeg innrømme. Tenker ikke "herregud, se på det der", men "hun skulle jeg nesten tatt en "extreme clothes-makeover" på.

Jeg har utrolig mye fint i klesskapet, klær jeg har kjøpt i London og andre steder oppover årene. Mitt klesskap er en drøm for klesgale kvinner. Jeg er for feit til å bruke 90 % av klærne, men skal oppi dem etterhvert!

Alle KAN jo bruke hva de vil - men man ser ikke automatisk bra ut av den grunn....jeg har nevnt det i en annen tråd allerede men, åletrange jeans, stor rumpe og kalvbeinthet passer ikke sammen og ser ikke bra ut what so ever...

Nei, alle kan ikkje bruke det dei vil. Noko ansvar for andre må en jo ta.

Solveigmor skrev:

Nei, alle kan ikkje bruke det dei vil. Noko ansvar for andre må en jo ta.

Mener du at man skal si fra? Eller at man skal beskytte andre mot fæle syn?

Saint skrev:

Mener du at man skal si fra? Eller at man skal beskytte andre mot fæle syn?

Var litt drøyt å skrive det eg skreiv, men eg syns faktisk ikkje at alle kan gå i alt. At en kan ta hensyn til folk rundt seg.

Gud, eg er visst shallow

Solveigmor skrev:

Var litt drøyt å skrive det eg skreiv, men eg syns faktisk ikkje at alle kan gå i alt. At en kan ta hensyn til folk rundt seg.

Gud, eg er visst shallow

Er det sant? Jeg trodde bare du tøysa. Mener du at vi alle må ta et estetisk ansvar og tenke over hva vi tar på oss hver morgen, av hensyn til våre medmennesker?

I så fall mener jeg at motepolitiet burde få uinnskrenket sanksjonsmyndighet, og bevæpnes for å håndheve denne.

Eg satte det litt på spissen kanskje. Eg meine ikkje at folk ikkje skal kunne gå i stygge fleecejakker, saggete joggebukser og slippers. Men eg syns at hoftebukser og bar mage er forbeholdt slanke jenter på 16.

Og for min egen del abbonere eg gjerne på Trinny og Susannah 😉

Solveigmor skrev:

Men eg syns at hoftebukser og bar mage er forbeholdt slanke jenter på 16.

Hvorfor det? Er det at DU ikke syns det er pent godt nok til å føle at du kan bestemme hva andre skal syns? Er ikke klessmak en personlig greie?

Solveigmor skrev:

Og for min egen del abbonere eg gjerne på Trinny og Susannah 😉

Hvem er Trinny og Susannah?

Frost skrev:

Hvem er Trinny og Susannah?

Dette er jo nesten like ille som de som ikke har hørt om Dr. Phil.

http://en.wikipedia.org/wiki/Trinny_and_Susannah

Å føle seg vel er vel ikke synonymt med å se bra ut nei...men OFTE stemmer det.

Kasia skrev:

Hvorfor det? Er det at DU ikke syns det er pent godt nok til å føle at du kan bestemme hva andre skal syns? Er ikke klessmak en personlig greie?

Ikkje kva andre syns, men kva EG syns. Var del det Myrsnipa lurte på?

Innser at eg er shallow her altså.

Kasia skrev:

Hvorfor det? Er det at DU ikke syns det er pent godt nok til å føle at du kan bestemme hva andre skal syns? Er ikke klessmak en personlig greie?

Det er vel ingen som syns det er PENT når tjukke folk kler seg sånn? Når de gjør det er det vel snarere uttrykk for at de ikke innser at det finnes andre typer klær som kan være ok å bruke. Eller at det sosiale presset er enormt inn mot en bestemt type klær, som da ikke passer på tjukke kropper med traktorvalker rundt magen.

Solveigmor skrev:

Nei, alle kan ikkje bruke det dei vil. Noko ansvar for andre må en jo ta.

hehe, ja nå så jeg denne. Vel, en kan jo ta litt hensyn til sine nærmeste iallefall slik at man ikke påfører dem ubehag ved måten man kler seg på. Som mor til en tenåring er det faktisk ting jeg ikke bør kle meg i.

Alle kan vel det, men om det passer er en annen ting.

Jeg kan prøve å overbevise meg selv om at jeg ser bra ut i singlet og tight jeans. Speilet på veggen forteller meg noe annet.


Ser i kataloger og finner klær jeg synes er utrolig snasne. Forestiller meg hvor flott det ville blitt på meg. Så går jeg i butikken og prøver antrekket jeg har gledet meg til å kjøpe. Glad og fornøyd presser jeg på meg det ene etter det andre plagget til det liksom skal være komplett. Så snur jeg meg - og møter speilet. Det jeg har sett for meg -det var IKKE dette.

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kommet tomhendt hjem. I dårlig humør. Og den lille kjøpetrangen og gleden jeg hadde da jeg dro hjemme fra er død.