Hvorfør øker andelen uføretrygdede?

Jeg orker ikke å diskutere dette, kjenner jeg.

Wix skrev:

Er dette et effektivt tiltak for å forbedre helse og livskvalitet hos de uføretrygdede? Jeg ville følt meg litt sånn med på kjøtt og flesk tror jeg. Litt sånn skinn-arbeidstaker, leke-arbeidstaker på en måte. En som får være der fordi de er så greie med meg. Men hvis alternativet hadde vært å bare være hjemme og være syk og tenke på hvor fælt det er så er det kanskje bedre å være litt ute blant folk på en arbeidsplass...

De fleste som får uføreytelse i voksen alder (altså de uten PU stort sett) har prøvd og prøvd og prøvd å stå i en jobb - de har vært utprøvd og de har igjen fått innvilget uføre. Man står fritt til å reaktivere sin uføreytelse om ting skjer og man føler seg klar for å prøve seg ut i arbeidslivet igjen. NAV står da klar til å hjelpe. Det er jo ikke slik at kåre våknet opp en dag og tenkte "jeg orker ikke jobbe" og så gikk han og fikk uføreytelse. De som ønsker å arbeide har mulighet til enten å jobbe i tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet - da for å være del av et arbeidsmiljø, ha dagsrytme/noe å fylle dagene sine med (da på sine premisser) - andre jobber i en Varit Tilrettelagt Arbeidsplass - i arbeidsmarkedsbedrift hvor de får ganske tett oppfølging. Det er ikke slik at alle uføre er late og dermed ikke ønsker å arbeide - De har begrensninger, tross alt.

Har du en agenda her Wix, eller ønsker du bare å diskutere på generell basis? *nysgjerrig*

Neinei. Vet ikke hvor personlig involvert du er i dette, men du skal uansett vite at jeg ikke angriper folk som er uføretrygdede. Jeg er faktisk oppriktig interessert i hvorfor andelen uføretrygdede har økt. Eller i allefall ser alle avisene ut til å rapportere dette. Jeg tror ikke folks gener har endret seg så mye, så det må ha noe med samfunnet å gjøre tenker jeg. Men tror egentlig ikke at stress er svaret heller. I allefall ikke hele.

Og det er jo ikke slik at man får uføreytelse fordi man er så stresset - men mange kan sikkert ha stressrelatert sykdom. Jeg trodde de fleste av disse endte opp på det som tidligere het tidsbegrenset ufør - og at de nå har i handlingsplanen sin at de skal ta det med ro - for så å prøve seg ut igjen.

Wix skrev:

Neinei. Vet ikke hvor personlig involvert du er i dette, men du skal uansett vite at jeg ikke angriper folk som er uføretrygdede. Jeg er faktisk oppriktig interessert i hvorfor andelen uføretrygdede har økt. Eller i allefall ser alle avisene ut til å rapportere dette. Jeg tror ikke folks gener har endret seg så mye, så det må ha noe med samfunnet å gjøre tenker jeg. Men tror egentlig ikke at stress er svaret heller. I allefall ikke hele.

jeg jobber med utredning av folks arbeidsevne, så det er min involvering - jeg er så langt der ifra uføretrygdet selv.

Jeg er verken uføretrygdet eller personlig involvert i dette temaet, har følgelig ingen såre tær. Men jeg synes du virker snever og enkel og det virker som du ikke VIL forstå. Derfor gidder jeg ikke diskutere mer med deg.

Bauche skrev:

De fleste som får uføreytelse i voksen alder (altså de uten PU stort sett) har prøvd og prøvd og prøvd å stå i en jobb - de har vært utprøvd og de har igjen fått innvilget uføre. Man står fritt til å reaktivere sin uføreytelse om ting skjer og man føler seg klar for å prøve seg ut i arbeidslivet igjen. NAV står da klar til å hjelpe. Det er jo ikke slik at kåre våknet opp en dag og tenkte "jeg orker ikke jobbe" og så gikk han og fikk uføreytelse. De som ønsker å arbeide har mulighet til enten å jobbe i tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet - da for å være del av et arbeidsmiljø, ha dagsrytme/noe å fylle dagene sine med (da på sine premisser) - andre jobber i en Varit Tilrettelagt Arbeidsplass - i arbeidsmarkedsbedrift hvor de får ganske tett oppfølging. Det er ikke slik at alle uføre er late og dermed ikke ønsker å arbeide - De har begrensninger, tross alt.

Har du en agenda her Wix, eller ønsker du bare å diskutere på generell basis? *nysgjerrig*

Ingen agenda såvidt jeg vet, jeg bare lurer på hva som forårsaker den rapporterte økningen. Jeg tror veldig, veldig få av de uføre er late/har dårlig arbeidsmoral.

Tror det har mer med strukturelle forhold i samfunnet samt holdninger og kultur å gjøre. Kanskje er det slik det er så vanskelig å få noe som blir vurdert som en givende jobb nå, man må ha tre års utdannelse for alt liksom, og at alle som ikke får til lange utdannelser og jobber 100% på grunn av dårlig fysisk og mental helse blir sett på som ikke verdifulle, og det dermed kan være like greit å melde seg ut av det hele for å slippe alle nederlagene sammenlignet med alle de som tilsynelatende får til alt? Før var det jo sett på som en helt ok jobb å jobbe på en fabrikk liksom. Man hadde i allefall en jobb. Nå holder jo ikke det lenger. Faktisk finnes jo det ikke noe særlig av de jobbene heller.

Bauche skrev:

jeg jobber med utredning av folks arbeidsevne, så det er min involvering - jeg er så langt der ifra uføretrygdet selv.

Den var egentlig til Hyacinth. Og jeg gjettet i grunnen at de jobbet med dette ut fra svarene dine. 🙂 Selv er jeg forsker på et litt relatert tema (utvikling av livstilfredshet blant unge), men vet lite om dette med uføretrygd og årsaker og saksgang rundt dette.

Hyacinth skrev:

Jeg er verken uføretrygdet eller personlig involvert i dette temaet, har følgelig ingen såre tær. Men jeg synes du virker snever og enkel og det virker som du ikke VIL forstå. Derfor gidder jeg ikke diskutere mer med deg.

Jeg vil gjerne forstå. Men jeg uttrykker meg litt stilisert og tabloid her for å kanskje få litt engasjement her.

Ok, da skjønner jeg bedre. Jeg tror heller ikke at stress er årsaken alene, som jeg skrev allerede i første innlegg. Ikke i det hele tatt. Men jeg tror det kan være medvirkende. Jeg har sett med egne øyne hvordan stress sakte men sikkert bryter ned helsen og derfor lest masse litteratur om dette. At samfunnet utvikler seg slik det gjør tror jeg bare er med på å forsterke problemene. Utover dette har jeg ingen anelse, jeg vet heller ikke om det er et faktum at flere blir uføre, og jeg har ingen kompetanse på området uførhet i det hele tatt, så jeg kan ikke uttale meg.

Men nå skal jeg legge meg.

Hyacinth skrev:

Ok, da skjønner jeg bedre. Jeg tror heller ikke at stress er årsaken alene, som jeg skrev allerede i første innlegg. Ikke i det hele tatt. Men jeg tror det kan være medvirkende. Jeg har sett med egne øyne hvordan stress sakte men sikkert bryter ned helsen og derfor lest masse litteratur om dette. At samfunnet utvikler seg slik det gjør tror jeg bare er med på å forsterke problemene. Utover dette har jeg ingen anelse, jeg vet heller ikke om det er et faktum at flere blir uføre, og jeg har ingen kompetanse på området uførhet i det hele tatt, så jeg kan ikke uttale meg.

Men nå skal jeg legge meg.

Det skal jeg også, straks. Ja, jeg sa jo også i et tidligere innlegg at jeg er enig i at langvarig stress kan være negativt for helse.

En annen teori jeg har er at man kanskje ikke vet nok om hva man skal gjøre med de som har kroniske smerter feks. Man har ikke noen virksomme tiltak å sette inn overfor de med kroniske smerter så man gir dem i allefall frihet fra jobb da, liksom. Da får de det de ber om, i allefall. Men det blir jo litt feil igjen om det ikke er lov å blogge når man er ufør. Det må jo være lov å gjøre det beste ut av livet sitt. På den annen side er det kanskje litt feil igjen om man blir valgt inn som tidligere ufør, nå ordfører, som det var en sak om her for noen mnd siden...

Tenker du på hel eller gradert uførepensjon?

Jeg har ikke noen tall foran meg, dessverre, men det er en god del som starter med gradert uførepensjon og så ender opp med 100 % fordi de ikke klarer å stå i jobben. Og det er ikke så enkelt å være arbeidstaker, uansett jobb, når man har nedsatt arbeidskapasitet.

Og så er det de som jobbet i tilrettelagt bedrift, men som plutselig mister arbeidsplassen sin. Eksempel: For noen år siden var det flere med gradert uførepensjon som jobbet i en bedrift hvor arbeidet ble tilrettelagt for dem. Jeg husker ikke hva de lagde, men det ble lagt ut på anbud og et annet firma (på en annen kant av landet) vant fordi de var billigere å bruke. Men så kan man jo se på regnestykket da, hvor billig det egentlig ble da de arbeidsløse til slutt endte over på 100 % uførepensjon...

Er det ikke så enkelt at tallene er slik fordi vi nå har mange flere yrkesaktive som er oppe i åra i forhold til tidligere?
De som er en del eldre enn min mor var jo feks ofte hjemmeværende kvinner. Mens nå jobber de aller, aller fleste?

Wix skrev:

Ja, det er jo klart. Jeg skjønner poenget. Det finnes heller ikke all verdens av lavterskeljobber for den som ikke har all verdens av ressurser og helse. En kunne jo tenke seg at det finnes jobber uten masse stress og krav. Men hva slags jobb kan feks en med kroniske smerter a la fibromyalgi eller noe egentlig ha?

Hun kan forhåpentligvis bli bibliotekar.

For å maskere at vi egentlig har ganske høy arbeidsledighet?

Jeg vet av (anekdotisk, riktignok) erfaring at NAV bruker uføretrygd for å gjøre jobben sin enklere.

Wix skrev:

Jeg har lest at "eksplosjonen" i sykefravær og uføretrygd er overdrevet. Det er ikke SÅ mange flere nå enn før som er for syke til å jobbe. Men det er tross alt en økning fra tidligere, etter hva jeg har forstått da.

En professor i sosialmedisin sier bl.a. dette:

Til nå har norske kvinner også oftere måttet ta til takke med ufaglærte jobber, som er tyngre, dårligere betalt og med mindre grad av egenkontroll, alle faktorer som øker risikoen for å bli arbeidsufør hvis sykdom rammer. Mye av det samme kan vi si for eldre arbeidstakere. Uføreandelen i befolkningen gjenspeiler altså langt på vei hvem som er i arbeidsstyrken. Et eksempel på dette er at tilveksten i uførepensjonister siden år 2000 er omtrent som forventet ut fra økningen av eldre i arbeidsstyrken. Vi må følgelig regne med flere uførepensjonister også i årene fremover av denne grunnen alene.

Og

Arbeidsuførhet kan aldri forklares ut fra diagnose og funksjonsevne alene, men må forstås som et misforhold mellom personens yteevne og arbeidets krav. Vi må ha begge faktorene med i ligningen for å løse uførhetens gåte.

http://www.bt.no/meninger/kronikk/article481446.ece

Det er med andre ord ikke mer uføretrygdede enn forventet utifra faktorer som alder o.l.

Thomas1977 skrev:

Jeg vet av (anekdotisk, riktignok) erfaring at NAV bruker uføretrygd for å gjøre jobben sin enklere.

Hvis du tror at å hanke inn alle papirer og vurderinger fra lege, utprøving av diverse andre ytelser, vurderinger, mer vurderinger, og enda flere vurderinger er enkelt, må du tro om igjen.

Hmm.. Det er jo et interessant tema egentlig og jeg tror det er veldig mye som spiller inn.
Nå skal jeg bare synse litt, jeg har ikke noe statistisk grunnlag eller annen fakta for uttalsene ..
I mange tilfeller nå så tror jeg at behandlingstilbudene er for få og man står for lenge i kø før man får den oppfølgingen det er behov for.
Vi vet kanskje for lite om enkelte sykdommer og stress, har ikke godt nok forebyggende tilbud og tilrettelegging skjer for seint.
I mange tilfeller så er man ikke klar over enkelte yrkesskader eller senskader som kan komme (feks disse nordsjødykkerne), sånn at når finner ut av problemene, så er det nesten for seint å gjøre noe med det.

Jeg tror også vi har et travelt samfunn med høye krav til A4 former hvor flest mulig skal presses inn og så er det da en del som ikke passer formene og blir sittende på sidelinjen fordi det ikke finnes gode nok tilbud i dag.

Arkana skrev:

Hvis du tror at å hanke inn alle papirer og vurderinger fra lege, utprøving av diverse andre ytelser, vurderinger, mer vurderinger, og enda flere vurderinger er enkelt, må du tro om igjen.

Der er derfor jeg la til at denne erfaringen var anekdotisk. Vedkommende dette gjelder hadde hatt problemer en stund, men var mer interressert i jobb enn trygd, men det inntrykket vi fikk fra nav var at det var enklere for DEM å pensle han inn på uføretrygd enn å hjelpe han skaffe seg jobb. Så uføretrygdingen kom på nav sitt initiativ.

Men nok en gang, det virker som om erfaringene er voldsomt splittet og at det helt sikkert kan være utrolig vanskelig å bli uføretrygdet hvis man faktisk har et reellt behov for det.

Ah. Da forstår jeg hva du mente.