Hvorfør øker andelen uføretrygdede?

kie skrev:

Jeg er ikke amo, men jeg vil bare si at jeg tror en del som i dag ville ha vært uføretrygdet den gangen heller var hjemmeværende. De var jo ikke noe friskere av den grunn.

"En del av dem" synes jeg høres mye ut. Noen var det nok, men i min oppvekst var de fleste mødrene hjemmeværende, og jeg tror ikke at brorparten av disse damene i tredveårene ikke var friske nok til å jobbe.

Ok. Da vokste vi nok opp veldig forskjellig. Da jeg vokste opp var det 1 hjemmeværende i nabolaget.

Det jeg ser, når jeg jobber med eldre folk, er at en del av dem har hatt sykdom og plager som per i dag nok ville ha resultert i uførestønad, men at det den gangen var greiere å bare la være å jobbe utenfor hjemmet. Erkjennelse av nedsatt arbeidsførhet og alt som hører med er jo heller ikke noen walk in the park, så jeg kan på en måte forstå dem også.

Men man får defintivt et noe skjevt inntrykk når man jobber med folk som har helseproblemer, altså. Jeg tror bare at veksten i uføretallene også kan ha noe med en viss grad av synliggjøring.

vimjer skrev:

Du har helt rett i at mange hjemmeværende mødre for tredve år siden holdt ut i umulige ekteskap fordi de ikke hadde mulighet for å klare seg økonomisk etter en skilsmisse, men mener du at de som ikke vil jobbe skal få uføretrygd eller annet for å kunne klare seg økonomisk utenfor et dårlig eketeskap?

Nei det mener jeg ikke, men jeg tror at en del av velferdsordningen vår går til å finansiere dette.Ikke nødvendigvis uføretrygd, men ulike trygdeordninger.

amo skrev:

Nei det mener jeg ikke, men jeg tror at en del av velferdsordningen vår går til å finansiere dette.Ikke nødvendigvis uføretrygd, men ulike trygdeordninger.

Det er jo overgangsstønad ja, ikke uføretrygd.

Eventuelt sosialhjelp. Heller ikke uføretrygd. Man må erklære seg som arbeidsufør resten av livet for å få det.

Legen Pernille Nyhlen har skrevet et veldig godt blogginnlegg om uførestatistikken.

Den mest debatterte statistikkløgnen om dagen er påstanden om at 650,000 står utenfor arbeidslivet. Ser man nærmere på tallene er virkeligheten en helt annen.
Det blir sjelden presisert på hvilken måte disse står utenfor, men det høres ut som vi har 650,000 som “går på trygd”, altså har en varig ytelse.

Antallet uføretrygdede øker faktisk ganske lite. Fra 2008 til 2009 økte antallet med 1,3 %, den laveste økningen siden 1996! (NAV) Og korrigerer man for endret alderssammensetning har antallet vært uendret siden 2001.

http://perpelle.wordpress.com/2010/10/12/l%C3%B8gn-forbannet-l%C3%B8gn-og-statistikk/

Wix skrev:

Eventuelt sosialhjelp. Heller ikke uføretrygd. Man må erklære seg som arbeidsufør resten av livet for å få det.

Må man det? Varighetsdefinisjonen er da litt annerledes i NAV enn på folkemunne, er det ikke?

Ja, NAV mente min datter hadde en varig sykdom/tilstand, da det strengt tatt ikke skulle vare mer enn 3 år. Eller, hadde hjelpen kommet fortere, og NAV hadde spilt på lag, så hadde varigheten vært betydelig forkortet. Og, hadde vi ikke hatt muligheten til at jeg gikk hjemme uten inntekt 1,5 år, så hadde varigheten blitt betydelig forlenget.

"...gies når det etter en helhetsvurdering ikke er sannsynlig at inntektsevnen eller arbeidsevnen kan bedres." Er det eksakte uttrykket.

Man erklærer seg ikke noe som helst.

Wix skrev:

Ja, hvorfor? Er vi mer syke? Tøffere arbeidsmiljø? For gode velferdsordninger? Økende andel snyltere?

Fordi vi får vondt i ryggen!

Fra nav.no:

Nedsettelsen i inntektsevne skal være varig. Varighetsbegrepet innebærer ikke at nedsettelsen skal vare for alltid, men det skal kunne forutsettes at nedsettelsen vil være bestående i lengre tid.

Varig = langvarig

Det er ikke "livstid".

Ja, ok en kan når som helst frasi seg pengene en får i uføretrygd. Men veldig få gjør dette når de først er vant med å få gratis penger.