Svømmeføtter og neseklype

Jeg har en datter som er redd for vann. Ikke tror hun at hun noen gang skal overkomme det heller, og overser glatt at hun hver uke kommer et lite skritt videre på svømmekurset hennes mor så barmhjertig tvinger henne på.

Denne uken toppet det seg fordi de tok undervannsbilder og hun ble kjempelei seg fordi hun ikke fikk tatt. Fordi hun ikke kan dykke, som hun sier selv. Svømmelæreren er fantastisk og sammen har de satt som mål at hun skal ta bilde før jul sammen med søsteren sin.

Hun sier hun syns det er ekkelt med vann i nesen, og etter syv år har jeg lært at det er lurt å høre på henne og argumentere med henne i steden for mot. Så jeg har foreslått at hun kan begynne å øve med en neseklype. Det vil hun, så da må jeg jo få tak i en.

Hun har også oppdaget at hun behersker crawlteknikken og kommer seg rundt med svømmeføtter, en voldsom mestringsfølelse for henne. Så jeg tenkte hun skulle få flyte litt på den.

Men hvor selger de sånne ting nå? Det bør helst være en butikk jeg kan gå i i morgen, Osloområdet.

Ellers er det veldig lov å spore av ved å fortelle hvordan deres barn med vannskrekk har kommet over det. :sta unge:

Jeg har ikke så mye å si om vannskrekk, men er hun faktisk redd vann, eller er det bare det å være under vann og få vann i nesa?
Jeg er faktisk helt noldus på å få vann i nesa selv, og jeg har prøvd mange ganger å lære meg det, brukt neseklype, øvd og styra på, men jeg greier bare være under vann når jeg holder for nesa, og nå har jeg slått meg til ro med det. Jeg hopper fra hvor som helst og holder for nesa, ellers svømmer jeg med hodet over vann. Det er faktisk nesten så jeg lurer på om det er noe fysiologisk som gjør at dette ikke funker hos meg...

Muligens en avsporing. Håper det går bedre med jenta di etterhvert!

Og så ville jeg jo trodd at disse store sportsbutikkene, type XXL eller SuperG har sånt hele året?

Til avsporingen: Jeg tok med Poden i barnebassenget på Tøyenbadet og oppfordret ham til å sprute masse vann i ansiktet mitt. Og så overdramatiserte jeg litt hvor fælt det var, noe som alltid er morsomt, og så var vi i gang med "sprute på hverandre"-leking. Og når han hoppet fra kanten (veldig grunt), oppfordret jeg ham til å prøve å lage så stort plask som mulig, sånn at det sprutet masse på meg da også. Det var såpass morsomt at han etter ganske kort tid ikke brydde seg om at han selv fikk vann i nese og øyne, og i løpet av den timen vi var der og lekte, kom han nesten helt over motviljen mot å dukke under. (Jeg var overrasket over hvor fort det gikk, jeg hadde regnet med å måtte bruke flere runder.)

Hun er redd fordi hun ikke kan det. Hun kan det ikke fordi hun ikke har prøvd. Skikkelig logisk. Hun er motivert til å øve med neseklype. For to uker siden sa hun at hun ikke kunne flyte på ryggen, fordi hun syns det var ekkelt å få vann i ørene. Så la hun seg på en sånn tynn pølse og svømte på ryggen, i løpet av kurset også med ørene under vann og med masse rot. Denne uken gjorde hun det uten å mukke.

Hun er rett og slett et barn som er livredd for ting hun ikke vet at hun mestrer. Vi leker masse i vann og vi har vært igjennom det med hopping fra kanten. Men dessverre gikk ting litt brått første dag på svømmekurset, og hun har skikkelig prestasjonsangst i forhold til hva alle de andre mestrer. Så jeg tror at vi kan overkomme dette, men på en lur måte. Hun sier (bak min rygg) at svømmingen er gøy. Selv om hun bare leker på siden av de andre mens de øver på å synke, flyte og crawle. Så det sier meg at hun vil, men ikke våger. Så vi skal i svømmehallen på søndag. Og innom en sportsbutikk i morgen. Fine, rare jenta mi.