Julegaver til de som har alt …

Godt voksen dame og mann. Ca 300ish hver.
Gutt 8 år. (Kun en bitteliten presang kronemessig)

Jeg har oppigjennom kjøpt kremer, litt sminke, vin, krydder, godis, bøker, hårkur/shampo fancy truser og fancy sokker….. og nå trenger jeg hjeeelp, ihvertfall til godt voksen mann uten oppheng på interesser. Gjerne noe litt gøy og til forbruk, fordi har penger selv til å kjøpe hva enn de vil.

Noe gøy øl? Fra et sted han har vært eller ønsker å reise. Der han hsr hytte eller kommer fra. Noe sånn? Pene bokser, jeg liker pene flasker og bokser.

Driver 8-åringen tilfeldigvis med en utendørsidrett a la fotball, ski eller noe? I tilfelle er det et godt tips med oppladbare varmesåler til å ha i skoa, til foreldrene som skal stå og se på (nå antar jeg at der er deres 8-åring da).

https://www.xxl.no/therm-ic-heat-3d-insoles-22-23-svart/p/1153109_1_style?gclid=Cj0KCQiAveebBhD_ARIsAFaAvrHYYclvZP7MqOFIMoHsyBvcq-RNh0RN4ItQFR1ve4onn9-2ZjvPnCIaAqvzEALw_wcB&gclsrc=aw.ds

Spekemat?
Jeg har kjøpt en pakke med fancy spekepølser på en gårdsbutikk i nærheten. Det skal være gave til bror som ikke ønsker seg noe.

Kombinerer forslage som har kommet før i tråden og foreslår spekemat + øl eller spekemat + god eplecider. Gjerne lokalt så langt det lar seg gjøre.

8-åringen: Lue med lykt.

Ein litt morosam greie til den som har alt. Lord og Lady tittel.

Det nederste alternativet er økovennlig, der printer du berre ut sertifikatet sjølv.

Til personer som tilsynelatende har alt, og som ikke ønsker seg noe, ville jeg definitivt gitt veldedighetsgave.

Ullsokker eller vin?

Til barn kjøper jeg gjerne tegnesaker eller hobbysaker. De fleste barn liker å drive med noe og det brukes jo opp.

Et brettspill? Eller julekulesjokoladebomber (evt en rimeligere variant).

Hadde gått på Normal og kjøpt noe litt finere godteri til 8-åringen og sjokolade til de voksne.

Her blir det lokal mat til de som har alt. Vurderer om jeg også skal spe på med noe sånt som oppvaskbørste i tre og bivoks-erstatning for plastfolie/alufolie. Den generasjonen synes jo at det har gått så bra med dem, så de tenker ikke på sånt, men de må jo bli glad for gaver.

Retz skrev:

Til personer som tilsynelatende har alt, og som ikke ønsker seg noe, ville jeg definitivt gitt veldedighetsgave.

Enig i dette. Jeg er i «har alt (jeg trenger)»-kategorien og tror jeg hadde begynt å grine om jeg fikk Lady-tittel. No offence mot deg som foreslo det, men jeg håper at man skal gi gaver som ikke egentlig ER noe så velger man i hvert fall noe som er nyttig for andre.

Trulte skrev:

Godt voksen dame og mann. Ca 300ish hver.
Gutt 8 år. (Kun en bitteliten presang kronemessig)

Jeg har oppigjennom kjøpt kremer, litt sminke, vin, krydder, godis, bøker, hårkur/shampo fancy truser og fancy sokker….. og nå trenger jeg hjeeelp, ihvertfall til godt voksen mann uten oppheng på interesser. Gjerne noe litt gøy og til forbruk, fordi har penger selv til å kjøpe hva enn de vil.

Godteri er sjelden feil til noen til jul, tenker jeg. Unger også.

Jeg ville gitt en gave til Leger uten grenser og en pose kaffebønner eller noe sånt til de voksne på deling.

Input skrev:

Enig i dette. Jeg er i «har alt (jeg trenger)»-kategorien og tror jeg hadde begynt å grine om jeg fikk Lady-tittel. No offence mot deg som foreslo det, men jeg håper at man skal gi gaver som ikke egentlig ER noe så velger man i hvert fall noe som er nyttig for andre.

Jeg er av dem som setter pris på at noen finner meg, og min humor, smak eller interesse, og gjør noe spesielt og personlig for akkurat meg, selv om det ikke er så voldsomt fornuftig eller nyttig hver gang. Det handler om relasjoner, og å vise at man setter pris på og kjenner noen. Og er det i tillegg noe som man trenger og kan bruke så er det selvsagt supert, det er jo det beste av alt.

Veldedighet er selvsagt fint og bra og alt det, men akkurat gaver, for meg, handler mer om at man denne ene gangen i året viser at man setter pris på de nærmeste, ved å gi noe til akkurat den personen (for noen kan det jo være veldedighet, hvis det er en spesielt engasjert person som brenner for en bestemt sak f.eks). Gir jeg noe til svogeren min (tilfeldig eksempel) så gir jeg noe som skal (i alle fall er ment å skulle) vise at jeg setter pris på akkurat han som person. Veldedighet kan jeg bedrive utenom, jeg trenger ikke bruke svogeren min som påskudd til det. Men det trenger ikke være så dyrt eller voldsomt. Det er bedre at det er noe litt personlig, og gjerne noe som treffer humoren til mottakeren, og får vedkommende til å smile. Et smil og en god latter, eller en varm tanke fra en annen person er også nyttig, på sin måte.

"Mine" sånne folk får følgende i år:
Hun får billett til teaterstykke sammen med meg, han får en flaske gin av lokalt merke jeg fant da jeg var på reise og et par selvstrikkede votter eller sokker.

Hvis jeg ikke visste at disse var glade i gin, ville jeg nok gitt kaffe eller godteri i stedet.

Input skrev:

Enig i dette. Jeg er i «har alt (jeg trenger)»-kategorien og tror jeg hadde begynt å grine om jeg fikk Lady-tittel. No offence mot deg som foreslo det, men jeg håper at man skal gi gaver som ikke egentlig ER noe så velger man i hvert fall noe som er nyttig for andre.

Det er heilt greit å ikkje ville ønske seg ein lady tittel. Det er jo noko dei har funne på, for å få hjelp til å bevare landskapet på ein litt morosam måte.

My skrev:

Jeg er av dem som setter pris på at noen finner meg, og min humor, smak eller interesse, og gjør noe spesielt og personlig for akkurat meg, selv om det ikke er så voldsomt fornuftig eller nyttig hver gang. Det handler om relasjoner, og å vise at man setter pris på og kjenner noen. Og er det i tillegg noe som man trenger og kan bruke så er det selvsagt supert, det er jo det beste av alt.

Ja, det var som var poenget mitt da, at det ville vært en gave som ville vitnet om at giver på ingen måte kjente meg, og at hvis man er der, at man kjøper gaver til folk man ikke kjenner sånn kjempegodt (og det hender vel oss alle innimellom) at man i hvert fall velger noe man vet har mening for noen. Men det var kanskje veldig klønete og utydelig formulert.

Input skrev:

Ja, det var som var poenget mitt da, at det ville vært en gave som ville vitnet om at giver på ingen måte kjente meg, og at hvis man er der, at man kjøper gaver til folk man ikke kjenner sånn kjempegodt (og det hender vel oss alle innimellom) at man i hvert fall velger noe man vet har mening for noen. Men det var kanskje veldig klønete og utydelig formulert.

Ja, da mener vi det samme. Til en person ville noe sånt være helt feilslått, til en annen vil det være fulltreffer. Men det jeg mener (ikke til deg spesielt, men generelt) er at jeg ikke er enig i at hvis folk har alt de trenger så kan man heller gi til veldedighet. Jeg vil nemlig også vise folk som "har alt" at jeg setter pris på dem, på en eller annen måte. For meg er det det som er en gave. Og kun unntaksvis vil det å gi til veldedighet oppfylle den hensikten. Da gir jeg heller noe lite og symbolsk, men personlig.

Min tiåring har vore veldig glade i dei illustrerte faktabøker i åtteårsalderen. Kan anbefale Line Renslebråten sine, Virkelighetens monstre , Dyr som gjemmer seg eller den nyaste Dyrerikets helter. Dei har blitt lese om og om igjen i fleire år og han tar dei framleis fram.