Mamma ser deg - om (fjern-)overvåking av barn

bønna skrev:

Jeg har ikke reflektert så mye over dette, men er overasket over at så mange er negative. På større barn kan jeg forstå det.
Jeg tenker at jeg kan gi guttungen mer frihet, hvis jeg sendte med han en sånn telefon. At han kunne gå litt lengre litt tidligere, hvis jeg hadde muligheten til å finne han igjen. "Du kan være igjen her litt lengre, men mamma må gå hjem nå." La oss si at han kan veien, men han er jo bare 5 år.

Jeg tenker at dette er falsk trygghet. Jeg kommer ikke til å gi sønnen min mer frihet på grunn av en teknisk duppedings. Jeg kommer til å gi ham den friheten jeg tror han håndterer.

Embs skrev:

Til sånt bruk ser absolutt jeg nytten av en tracker fordi det kan gi barnet større frihet, og det høres fornuftig ut å holde den adskilt fra telefonen.

Enig. Jeg har en sønn med en autismespekterforstyrrelse, og jeg tenker at en slik tracker kanskje ville være med å utvikle han, i og med at han ville kunne få lov til å gå hjem fra skolen alene. f.eks.

Men, ellers - aldri i livet. Man har så utrolig lite frihet som barn, at det å kunne bevege seg litt fritt rundt når man er ute og ha en grad av selvstendighet, må da bare være av det gode. Det må oppfattes utrolig kvelende å vite at man blir potensielt overvåket hele tiden.

Kanina skrev:

Men jeg ville jo i utgangspunktet ikke gitt femåringen mobiltelefon! Og når det gjelder å komme seg hjem på egenhånd, er det trafikken jeg er mer bekymret for, og der hjelper det jo ikke med en GPS-tracker for å følge henne over veien.

Ja, men jeg bor litt mer landlig til.

Og kanskje dette kunne være "forløper" til å få vanlig mobiltelefon.
Geinalt med den knappen for å ringe et forhåndsbestemt nummer. Dvs "du trykker bare her, og så ringer det hos mamma/pappa".

Bønna, dette er en vanlig mobiltelefon. Bipper er bare et program til å kjøre på den. Alle mine telefoner har man også kunnet programmere hurtigtaster på.

bønna skrev:

Ja, men jeg bor litt mer landlig til.

Og kanskje dette kunne være "forløper" til å få vanlig mobiltelefon.
Geinalt med den knappen for å ringe et forhåndsbestemt nummer. Dvs "du trykker bare her, og så ringer det hos mamma/pappa".

Det er mulig. En sånn treningsmobiltelefon med bare knapper for mamma og pappa, og bare for nødstilfeller. Vi er nå uansett der at hun er for liten til å gå noe sted alene, annet enn til venner i borettslaget. Og det er et godt stykke å gå til nærmeste trafikkerte vei her, altså. Såppass landlig bor vi også. Og hva som er tryggest av "landlig" og smågater med fortau kan jo også diskuteres.

Kanina skrev:

Men jeg ville jo i utgangspunktet ikke gitt femåringen mobiltelefon! Og når det gjelder å komme seg hjem på egenhånd, er det trafikken jeg er mer bekymret for, og der hjelper det jo ikke med en GPS-tracker for å følge henne over veien.

Helt enig. Og jeg tenker som så at dersom man ikke tror ungen vil klare å komme seg hjem, så lar man ikke han/hun være ute alene heller.

Og falsk trygghet - absolutt. Hva hvis de har glemt å slå på telefonen etter skolen, så kommer de ikke hjem når de skal. Man sjekker gps-greia, og der er det ikke signal. Full panikk, ringer politi osv., og så viser det seg at poden var hos naboen og spilte mario, og glemte tiden.

Forøvrig var jeg mye mer ute alene (og ikke minst tidligere) enn mine barn, og jeg hadde da aldri noe gps til å holde styr på meg.

Jeg har flere ganger ønsket meg en sporingsmåte på vår datter, som har sine utfordringer. Det kjennes derfor ikke helt utenkelig at det kan finnes et behov for dette, uten at man dermed må sitte og følge med på akkurat hvor barnet er til enhver tid.
Og nei, det fungerer ikke å nekte en 7-åring å gå ut i nabolaget for å leke med de andre ungene, og det er også svært lite gunstig for henne om hun skulle ha med seg en av oss foreldrene ut konstant. Uansett hvor mye vi terper på hvor hun kan gå så har hun en tendens til å glemme sånt når hun er i lek og plutselig har hun gått "bare litt lenger bort".
Så for oss hadde nok dette vært en løsning som hadde spart oss mange timers engstelse og uttallige sykkel/løpeturer i nabolaget på jakt etter ei som ikke engang svarer når man roper på henne.

For de som har behov for tracking og god grunn til det får man sånt gjennom hjelpemiddelsentralen. Bare så det er sagt 🙂

kristine skrev:

Hva hvis de har glemt å slå på telefonen etter skolen, så kommer de ikke hjem når de skal. Man sjekker gps-greia, og der er det ikke signal. Full panikk, ringer politi osv., og så viser det seg at poden var hos naboen og spilte mario, og glemte tiden.

Den ser jeg. Man må vite at de har den på/med seg, og det er nok ikke alltid man kan stole på. Da må man være sammen med barnet før det tar seg en liten tur på egenhånd. (f.eks. for å plukke blåbær borti bakken), eller som jeg før nevnte, at barnet kan være litt lenger mens jeg går hjem, evt. går i forveien dit vi skal.
Jeg har ikke så mye behov for det at jeg kommer til å kjøpe det programmet nå.

m^2 skrev:

For de som har behov for tracking og god grunn til det får man sånt gjennom hjelpemiddelsentralen. Bare så det er sagt 🙂

Finnes det altså? Hvordan går man frem for å vurdere om man kan få prøve det? Det kreves kanskje en diagnose av noe slag?

kristine skrev:

Og falsk trygghet - absolutt. Hva hvis de har glemt å slå på telefonen etter skolen, så kommer de ikke hjem når de skal. Man sjekker gps-greia, og der er det ikke signal. Full panikk, ringer politi osv., og så viser det seg at poden var hos naboen og spilte mario, og glemte tiden.

Godt poeng. Det aner meg at politiet ikke er spesielt begeistret for denne greia. Hvor mange leteaksjoner har det ikke vært i fjellet fordi noen har lovet å ringe når de kommer fram og så er det ikke dekning eller batteriet er flatt.

m^2 skrev:

For de som har behov for tracking og god grunn til det får man sånt gjennom hjelpemiddelsentralen. Bare så det er sagt 🙂

Interessant. Greit å vite dersom vi føler at det er det som må til for at poden skal få lov til å gå ute alene. Spesielt synes jeg det er viktig at han lærer seg å gå til og fra skolen alene, og da hadde jo noe slikt vært gull.

Man kan sperre nummer, man kan GPS-tracke telefoner, man kan sperre for MMS, betalingstjenester og hvahardu. Alle de tjenesten dette produktet tilbyr finnes i forskjellige former på markedet. Tror en GPStracking koster et par kroner gangen. Som regel må du ha et betalende abonnemet for å få disse tjenestene, ikke kontantkort. Men det tipper jeg du også må ha med tjenesten nevnt i hovedinnlegget.

I ytterst få tilfeller, som Fluke, så forstår jeg behovet for å sperre et bestemt nummer. men det kan man få gjort. Eller sporing når barn ikke har språk.

Under vanlige omstendigheter synes jeg dette tipper over på paranoia stadiet. Så mange jeg kjenner med barn og mobil, eller via det profesjonelle, at jeg jobber i dette markedet, det er da virkelig ikke et problem at de blir oppringt og kontaktet av fremmede. Som det sprer seg som ild i tørt gress om en mann har henvent seg fra bil eller annet skummelt har skjedd, det er no way at alle disse barna holder tett om slike opprigninger. Innkomne og utgående samtaler kan jo også logges. Men det er ikke poenget. Jeg vil at barna mine skal bli mer og mer uavhengi av meg, en voksende tillit som bygges sten på sten. Jeg vet at den kommer til å bli brutt, de kommer sikkert også til å lure meg, som mange barn gjør med sine foreldre. Men hvis jeg bruker agentmetoder for å avsløre og komme til bunns i alt så tror jeg fort forholdet går i lås.

Og ja, barn blir borte, går til en venninne istedet for en annen, og glemmer å si ifra. Man leter og snakker med naboer, og tar det opp med den det gjelder når alt har ordnet seg. Er det en krise lik det at man skal GPS-spore dem? Eller hva slags kriser er det snakk om?

Jeg tenker på alle de som krever å utstyre sin ektefelle med slik software på telefonen jeg. "Jeg vet at du ikke har noe å skjule, men nå kan du til og med bevise det. Har du ikke noe å skjule så har du ingen grunn til å nekte å ha denne softwaren på mobilen din".

Jadda.

Dessuten blir det fort slik at tenåringene finner ut at de kan legge telefonen sin der de sier at de skal være - også drar de på rave uten telefon.

smilefjes skrev:

Dessuten blir det fort slik at tenåringene finner ut at de kan legge telefonen sin der de sier at de skal være - også drar de på rave uten telefon.

Ja! Også sender de meldinger hjem via internett på kompisens iPhone. 😀

Skal jeg bli bekymret fordi han derre ikke engang har klokke nå? Og NEKTER å ha det?

alfaCharlie skrev:

Skal jeg bli bekymret fordi han derre ikke engang har klokke nå? Og NEKTER å ha det?

Du kan jo gi ham en klokke. Hvis han lurer på hvorfor det kommer en ledning ut av den med en antenne han må ha på skulderen så sier du at det er et fashionstatement også guilttripper du ham til å slutte å mase. Og sier at om han ikke har noe å skjule så er dette ikke er problem.

smilefjes skrev:

Du kan jo gi ham en klokke. Hvis han lurer på hvorfor det kommer en ledning ut av den med en antenne han må ha på skulderen så sier du at det er et fashionstatement også guilttripper du ham til å slutte å mase. Og sier at om han ikke har noe å skjule så er dette ikke er problem.

Det er jo han som skal gi meg klokke. Men nå er jeg ikke like sikker lenger.


Æh. Jeg liker ikke overvåkning, jeg. Sånn generelt. Og jeg synes det er sært å skulle gi barn mobiltelefoner for å kunne gi de mer frihet, og samtidig være stressa over hvor de er. Da er de ikke modne for den friheten, dah.

glitterchick skrev:

Er det egentlig mer OK å overvåke noen, bare fordi man forteller dem at det er det man gjør?

Tja, jeg vil jo si at det å overvåken noen og være åpen om det er hakket bedre enn å overvåke noen uten at de vet om det.

smilefjes skrev:

Jeg tenker på alle de som krever å utstyre sin ektefelle med slik software på telefonen jeg. "Jeg vet at du ikke har noe å skjule, men nå kan du til og med bevise det. Har du ikke noe å skjule så har du ingen grunn til å nekte å ha denne softwaren på mobilen din"

Jeg ville gjerne overvåke mannen min en periode. Han sa ja, men utvikleren sa nei. (Jobbet en plass hvor de utviklet slik software, og jeg var interessert i å se på ting som hvor kjapt softwaren oppdaterte seg og hvor presis den var. Denne type software mener jeg har vært i bruk lenge i feks ambulanser mot sentralene.)

Jeg synes det er interessant med slik type software, men ikke noe jeg ville ha brukt til å overvåke barn. Det ... vel .... jeg ser ikke noen praktisk relevans (for voksne kan man blant annet bruke slik software til å få personifisert reklame. Altså reklame som er korrelerer med hvor du er. "Reker på tilbud!", "Fyll bensin for bare 9.99" eller annen praktisk informasjon. Man kan tenke seg at softwaren kommuniserte med spesifikke telefonnummer. Slik at hvis man feks ringer fra mobiltelefonene til et redningsnummer så sier telefonen i fra om hvor man er. Kan være praktisk i enkelte tilfeller.)

Om du ringer et nødnummer så får de jo faktisk opp hvor du er. De peiler deg. Det var slik de nettopp fisket inn ett stk kjiping i Polen med en liten unge i bilen.

Men jeg er meget sterk motstander av at andre enn politi og knapt nok politi skal ha tilgang på slike data. Det er altfor mange gærninger og oversjalu kontrollfreaker der ute til at dette burde være tilgjengelig for hvermannsen.