Jeg rydder og vasker - tragedien i Oslo

Nei,men jeg hadde et stort behov for å gå på trening idag!så etter frokost var jeg på treningssenteret mitt,og trente som en gal...det hjalp på psyken.

Jeg er bare nummen.

Jeg har vært mer eller mindre apatisk hele dagen. I kveldingen var vi en gjeng som samlet oss og snakket om det som har skjedd, og fant trøst i det. Det gjorde godt å slå av pcen litt også.

Snippa skrev:

Nei. Sittet mer eller mindre lamslått, sint, lei meg, apatisk og maktløs i sofaen foran tv siden det smalt.

Her har det ikke blitt gjort mye i dag.

Vasker og sorterer melder seg for å få litt balanse i familieregnskapet, laget jeg kake med jentene og tok guttungen med på fisketur til langt på natt.

Jeg har greid å kanalisere sinnet og avmakten min på en ganske ok måte, tror jeg. Jeg blir sprø av å ikke få gjort noe.

Jeg klarer ikke gjøre stort annet enn å gråte. Jeg er selv etterlatt etter en stor tragedie, men i denne sammenhengen så liten. Jeg føler med alle de etterlatte. Sinnet, den endeløse angsten, mistroen, avmakten, fortvilelsen, redselen, savnet, tomheten. Som mor kan jeg bare forestille meg hvordan det er å savne barnet sitt etter en slik katastrofe.