Klarer jeg å kjøre bil i England?

Jeg har et par dager for meg selv i midten av England i august. Jeg kunne tenke meg å dra opp til Lake District. Det finnes forhåpentligvis kollektive alternativer, men bil hadde gitt meg stor frihet. Men, klarer jeg å kjøre på feil side av veien?

Bakgrunn:
Jeg har kjørt bil siden 1998, i mange land og store byer. Vil kalle meg en habil sjåfør, men har nok anlegg for å bli stresset hvis det skjer for mye rundt meg.

Min eneste erfaring med venstrekjøring er på Fraser Island i Australia. Der er det bare sand til vei, og vi kjørte evig lenge før vi møtte en eneste bil. Da den bilen dukket opp, glemte jeg hvor jeg var og la meg på venstre side. Den situasjonen sitter godt fast i selvtilliten, dessverre. Jeg har også sittet på med eksen i England og observert hvordan autopiloten lett skrus på når det ikke er trafikk rundt som forteller hvordan det skal kjøres.

Hva slags erfaringer har dere med venstrekjøring? Er det noe poeng å prøve å få det til for et par dager på veien?

Eg var nyleg fotgjengar og passasjer i England og Scotland, og eg ville ikkje ha turd å køyre bil. Eg merka kor sterke refleksene mine var og kor innarbeida det var å sjå feil veg. Eg holdt meg godt fast i taxien både til og frå flyplassen då taxisjåføren køyrde inn i rundkøyringane "feil veg".

Ein ting er feil side av vegen, men rundkøyringar, kryss, vikeplikt frå venstre osv... Det er jo forskjell på kor raske ein er på å omstille seg til nye vaner, og eg har høyrd at det er lettare når rattet og er på den sida av bilen. Men etter å ha kjend på kor sterk vanen og autopiloten hos meg er, som passasjer, så ville eg ikkje turd.

Jeg har kjørt ganske mye i England og begynte med det relativt raskt etter at jeg hadde tatt sertifikatet. Min erfaring er at det går forholdsvis raskt å venne seg til det. Jeg jobbet litt med det i noen dager før jeg reiste fra Norge, dersom jeg kjørte bil så prøvde jeg å se for meg hvordan det ville se ut om jeg var på andre siden (om du forstår hva jeg mener).

Så jeg ville prøvd. Fint å ikke være alene i bilen, men ha med seg noen som kan sitte ved siden av deg og hjelpe til med å holde kontrollen.

Vi har stort sett leid bil på flyplassen. Fordelen med det er at du kommer rett ut i motorveiene og der er det så selvsagt hvor du skal kjøre at du får litt tid til å venne deg til det. Det er mer krevende på smale bygdeveier.

Noen tar det på strak arm, andre trenger litt tid på å venne seg til det, og så har du sånne som meg som aldri blir komfortabel med det. Det har noe med hele trafikkbildet å gjøre, de uskrevne reglene og den kjappe kjørestilen i tillegg til kryss, rundkjøringer og veimerking som er annerledes enn hva vi er vant med. Og jeg har prøvd mange ganger over flere årtier. Men nå vil jeg ikke lenger, for det dreper all ferieglede å alltid sitte å være supernervøs før neste biltur.

Jeg taklet dog fint venstrekjøring i Irland til tross for latterlige høye fartsgrenser på ekstremt smale veier fulle av sau og stup rett ned i havet uten autovern. Men der var det mindre trafikk og mindre trøkk.

Jeg synes omstillingen går ganske greit. Jeg har samme erfaring som nokon når jeg er fotgjenger, men som sjåfør blir det noe helt annet, synes jeg. Det krever mye konsentrasjon i starten og du kan ikke kjøre på den vante autopiloten, men som erfaren og trygg sjåfør vil jeg tro det går helt fint. Automatgir er et must, dog.

Med leiebil som har rattet på riktig side er min erfaring at det går veldig bra! Det året vi hadde vår egen bil fra Norge i England syntes jeg det var mye vanskeligere men det gikk tross alt bra da også.

Jeg hadde droppet det og har valgt å droppe å kjøre bil i Storbritannia (hatt lappen siden 1993). Jeg har kjørt bil i store byer i USA, men venstrekjøring krever mer oppmerksomhet fordi trafikkbildet blir helt annerledes. Det er noe med plassering i veibanen, de innøvde refleksene og tilvenningen jeg tenker ikke er verd det.
Med kollektivtransport får man slapper av, nyte utsikten og slipper å måtte parkere.

Om du skulle velge å kjøre så lei en bil med skikkelig sensorsystem.

Hvis du har lett for å bli stresset når du kjører, så er det ikke å anbefale å kjøre i England og i alle fall ikke på de ekstremt smale veiene i Lake District, hvor folk kjører fort og det tildels er veldig lite oversiktlig.

Jeg bodde i England i et halvt år, og kjørte ikke før jeg merket at det å være fotgjenger gikk automatisk. De første dagene jeg hadde bil brukte jeg til å kjøre lokalt der jeg var godt kjent, før jeg beveget meg på ukjente steder.

Så om du blir stresset som sjåfør når det skjer mye, så kan det være utfordrende å kjøre. Midt England - da tenker jeg Manchester og Liverpool, det var de nærmeste byene der jeg bodde, og de er ikke spesielt enkle å manøvrere rundt og inn og ut av. Det er ekstremt mye traffikk inn og ut av området, så om du ikke har kjørt i høy trafikk på venstre side, så ville jeg ikke leid bil for bare to dager. Jeg har kjørt mye, og bruker likevel noen dager på å komme meg inn i kjøringen igjen når jeg reiser over.

Det er veldig godt bussforbindelser oppover til Lake District, og National Express coaches tar deg hvor du vil til alle døgnets tider.

I tillegg til at det er bra med kollektivtransport i England, så var Bolt/Uber overraskande billig og effektivt i Newcastle nyleg.

Jeg kjørte ikke bil mens jeg bodde der, men jeg måtte tilbake en tur etter at jeg hadde flyttet til Norge, og hadde da leiebil i 10 dager. Det gikk helt fint. Var litt stressa de første dagene, men det blir jeg som regel når noe er nytt og uvant. Men jeg hadde jo sittet på mye med andre mens jeg bodde der, så det med venstrekjøring var ganske innarbeidet.
Min erfaring er at briter kan være litt hissige og lite hjelpsomme i trafikken, så det kan være en ekstra stressfaktor. Så når du skal på ferie og kose deg er det kanskje smartere å reise kollektivt.

Det klarer du! Du skal sitte mot midten av veien, og det faller mer naturlig når bilen også er bygget slik. Du kommer til å konsentrere deg maks, men du blir fort vant til det. Ikke noe å lure på.

Her var det mye god erfaring! Men dere svarer jo helt forskjellig, jo!

Som fotgjenger i Irland og England så har jeg overhodet ikke klart å forholde meg til omvendt trafikkbilde. I Dublin sto det heldigvis ofte skilt med hvilken vei man måtte se ved fotgjengeroverganger. Men det er definitivt et element å ta med seg.

Jeg flyr til Manchester. Har manøvrert bil ut av Roma og inn i New York, men da har det vært en annen voksen i passasjersetet. Det hjelper jo på for å få med seg alt.

Jeg får tenke litt videre, og sjekke ut hvilke kollektivmuligheter som finnes. Hvis noen har en anbefaling for hvor det er fint å være turist et par dager, så er jeg takknemlig for det! 🙂

Har du sjekket den siden?
https://www.lakedistrict.gov.uk/visiting/plan-your-visit/getting-to-the-lake-district

Det tar to timer med tog fra Manchester Picadilly til Windemere. Det er en koselig by ved lake Windemere. Der finner du Beatrix Potter museet, det går båter over innsjøen, og det er et godt utgangspunkt for turer. Du burde bestille togbilletter på forhånd, de er dyre å kjøpe der og da.

Det er flere små byer rundt Windemere, disse kan du gå til eller ta båten til.

Jeg leide bil og kjørte med minsten et par dager på Shetland i fjor sommer. Jeg var 4 måneder inn i cellegift og generelt ganske ubrukelig, men det gikk faktisk veldig fint. Der er det enten ekstremt smale veier, der det er plass til en bil, og veldig hyppige møteplasser, eller tofeltsvei med skillelinje. Ikke som Vestlandet med jevnt over 1,5 felts bred vei.

Minsten syns jeg kjørte litt for langt over mot venstre, ellers gikk det finfint. Ikke store trafikkmengden der, da.

Jeg hadde ikke orket kjøre i UK. Og spesielt ikke når det kun er snakk om et par dager.

Jeg kjørte leiebil en helg i Skottland for en del år siden: Aberdeen-Stirling. Rundkjøring, kryss og motorveier var lettere å forholde seg til enn lange strekk på øde landevei. Jeg hadde også en kopilot som hjalp til med kartlesing og å lese trafikkbildet. For meg var det helt greit å speilvende alt (ikke pedalene da), var bare et par ganger borti døra for å gire... Kanskje det er en fordel med min høyre-venstre-konfus.

Tror ikke jeg ville hatt leiebil alene, men det ville jeg heller ikke hatt i et annet utland, eller større byer heller. Så om du ikke er redd for å kjøre leiebil på et nytt sted alene, så ville jeg ha gått for leiebil her også.

Samtidig så har vi hatt veldig vellykket ferie uten bil i England. Det er stort sett ett ganske godt system med busser og tog. Og man kan ta mange drosjer for det det koster å leie bil.

Så om du er veldig usikker og ikke pakker med deg for mye så er kollektivt fint. Da får du også nyte utsikten uten å måtte forholde deg til trafikkbildet. Og møter lokalbefolkning.