Candys fusketråd: hva skal jeg foreslå til boksirkelen?

Toffskij skrev:

Boyhood er jo fantastisk, og veldig kort. Eller hva som helst av Cormac McCarthy.

Boyhood var fin ja! Og gøy å lese fra Sør-Afrika. Den tror jeg tilfredsstiller alle kravene du stiller, Candy.

Jeg har fått Murakamis Kafka on the shore anbefalt så veldig mange ganger at jeg skal lese den straks. Den skal vel både være en stor roman, og tilgjengelig. Kunne det vært noe?

Murakami er alltid greit, tror jeg, den var luftet forrige gang også, men det gjør ikke noe. Der har vi jo flere muligheter også. Jeg har bare lest "Wind-up bird chronicle"

Jeg anbefaler også Utrenskninger, det er en sterk bok med vakkert språk, og jeg vil si den er ekstremt lite "jentebokaktig".

Toffskij skrev:

No Country er fantastisk som bok også. Og jeg synes det er leit å høre at de har vært slemme mot de pene hestene, for boka er storartet.

Ja, jeg har den liggende og vil gjerne lese den, men vi har minst 1 som ikke gidder å lese bøker når hun akkurat har sett filmen. Selv har jeg ingen sånne kvaler, men jeg kan skjønne innvendingen.

Pepper Lemon skrev:

Boyhood var fin ja! Og gøy å lese fra Sør-Afrika. Den tror jeg tilfredsstiller alle kravene du stiller, Candy.

Jeg har fått Murakamis Kafka on the shore anbefalt så veldig mange ganger at jeg skal lese den straks. Den skal vel både være en stor roman, og tilgjengelig. Kunne det vært noe?

Den bør for øvrig leses på norsk. Den norske oversettelsen er visstnok glitrende, mye bedre enn den engelske (hvor de ikke har gitt en av hovedpersonene den rare dialekten han skal ha).

Divine skrev:

Den bør for øvrig leses på norsk. Den norske oversettelsen er visstnok glitrende, mye bedre enn den engelske (hvor de ikke har gitt en av hovedpersonene den rare dialekten han skal ha).

Ja, jeg ser ikke egentlig noen grunn til å lese japanske forfattere på engelsk (selv om jeg gjorde det selv, det var vel fordi jeg kjøpte den på reise).

Takk for interntipset (noterer: min venninne i oversetterbransje forteller meg at ...).

Remains of the day, av Kazuo Ishiguro, er en aldeles nydelig bok, som snart nærmer seg klassikergenren, men som man ikke nødvendigvis har lest selv om man har studert litteraturvitenskap. Den er filmatisert, dog, men det er i grunnen bare et pluss. (Filmen er akkurat like nydelig som boken, og det er vel verdt å lese boken selv om man har sett filmen allerede. Det gjorde jeg.)

Synes de høres bare middels skumle ut, lesesirkelfolka dine, Candy.

Teofelia skrev:

Remains of the day, av Kazuo Ishiguro, er en aldeles nydelig bok, som snart nærmer seg klassikergenren, men som man ikke nødvendigvis har lest selv om man har studert litteraturvitenskap. Den er filmatisert, dog, men det er i grunnen bare et pluss. (Filmen er akkurat like nydelig som boken, og det er vel verdt å lese boken selv om man har sett filmen allerede. Det gjorde jeg.)

Å, ja. Men den har jeg lest, dog. Det var en av mine første gode leseopplevelser på engelsk, da jeg begynte på studiet og skjønte at jeg måtte lære meg å like å lese engelsk like godt som norsk.

Toffskij skrev:

Synes de høres bare middels skumle ut, lesesirkelfolka dine, Candy.

Når sant skal sies, var jeg vel ikke den som hadde lest minst i gruppen. Men det er noe med å keep up appearance, da.

Nå kjente jeg at jeg satte enda mer pris på mine ikke-skumle men oppegående og beleste lesesirkelfolk.

Om noen skulle lese "Kafka on the Shore" og kjenne at de kan klare å kaste lys over tematikk og budskap, så please enlighten me! En samlet lesesrikel var begeistret over boka men ute av stand til å tolke og anaysere i stor grad - og da vi kom over et intervju med Murakami der han hevdet at han slett ikke hadde noe budskap, mistet vi motet. Likevel popper det stadig opp scener fra boka i hodet mitt lenge etter at den ble lest - og jeg er bare sikker på at det ligger masse klokt der som jeg ikke klarer å få helt fatt i.

Sorry for avsporing, Candy!

Jeg sier også Coetzee og min favoritt er definitivt Lives and Times of Michael K.

(Ingunn Økland skrev forresten om Coetzee i Aftenposten på søndag, ganske interessant for de som har fulgt denne forfatteren http://www.aftenposten.no/kultur/Nobelprisvinner-gr-i-dekning-6697183.html )

Ah, en aktuell artikkel! Det perfekte cover for forslaget. Den vant!

Teofelia skrev:

Remains of the day, av Kazuo Ishiguro, er en aldeles nydelig bok, som snart nærmer seg klassikergenren, men som man ikke nødvendigvis har lest selv om man har studert litteraturvitenskap. Den er filmatisert, dog, men det er i grunnen bare et pluss. (Filmen er akkurat like nydelig som boken, og det er vel verdt å lese boken selv om man har sett filmen allerede. Det gjorde jeg.)

Jeg bare måtte inn og nikke entusiastisk her. Den er virkelig nydelig.

Jeg (som har studert Riktig Fag) blir som regel litt fandenivoldsk når selskapet blir for flinkt, så jeg ville garantert foreslått noe sånt som tegneserier (Tepper av Craig Thomson), fantasy (Tilfeldigvis. Arial Footlights forhistorie av Silje E. Fretheim) eller sær humor av typen Pride and Prejudice and Zombies.

Det har de sikkert ikke lest.

Men litt mer alvorlig; man bommer neppe så veldig om man foreslår noen som har vært nominert til eller vunnet Nobelprisen de siste årene. Oksanen og Murakami, for eksempel.

Remains er den nydeligsteste boka.

1 - Kafka på stranden forsto jeg rett og slett ikke....
2 - Jammen godt jeg ikke er i den lesesirkelen din
3 - Jeg elsker å lese, men det er tydeligvis ikke nok

Jeg foreslår Trude Marsteins Gjøre godt. Kanskje litt utfordrende å lese fordi den krever mye konsentrasjon, spesielt i begynnelsen, men den fascinerte meg mer enn hva vanlig er, og jeg elsker fortellerstilen.

zeppelin skrev:

1 - Kafka på stranden forsto jeg rett og slett ikke....
2 - Jammen godt jeg ikke er i den lesesirkelen din
3 - Jeg elsker å lese, men det er tydeligvis ikke nok

Jeg tror ikke det er meningen at man skal forså Murakamis bøker. De skal bare oppleves. Det er i hvert fall min filosofi. 😉

Hva med noe av Paul Auster? Eller er det i sjangeren "klassiker" som alle har lest allerede?

På norsk er Albertetriologien en av mine beste leseopplevelser i nyere tid. Samme med Skammen av Bergljot Hobæk Haff (eller hvordan hun nå skriver navnet sitt) er også god.

Ellers; Saman er ein mindre aleine er da ikke fullt så ille som de andre du nevnte i samme slengen?