Tjukk L i allmenning

Men tremenning, nordlending og fredagspils har da ikke samme trykk og tonem? Aaah... wait a minute. Nå ser jeg det. Eller rettere sagt "hører det" inne i hodet mitt – nemlig at mange "søringer" nok har et annet tonem på "fredagspils" enn det jeg har. Jeg sier "fredagspils" med tonem 1, ja.

Jeg har ikke samme tonelag på nordlending og fredagspils.

Trelast/sagbruksbedriften Ringsaker Almenning (RingAlm) er eid av tre almenninger og bearbeider trevirke fra disse almenningene.

Der jeg kommer fra er "lagsdrift" vanklig, enten som andelslag, der man kjøper en andel, eller andre typer fellesdrift. Det finnes skurlag (fellessagbruk), andelsmeierier, maskinlag (der man deler på dyrere maskiner og utstyr, så ikke alle må handle hver for seg og setter av penger til vedlikehold og avskrivning, så man kan kjøpe ny når den blir ødelagt.), man har seterlag, veilag for private veier, beitelag der man hjelper hverandre med å se etter sauen osv.

Å ikke vite om dette er litt rart, synes jeg, for det var en så selvsagt del av det lokalsamfunnet jeg kommer fra og den næringen jeg er født inn i.

Jeg har ulike tonefall på fredagspils og bruker de om hverandre. Bruker hovedsaklig =nordlending-tonefallet.

Harriet Vane skrev:

Jeg har ulike tonefall på fredagspils og bruker de om hverandre. Bruker hovedsaklig =nordlending-tonefallet.

Nordlending-tonefall passer tematisk veldig godt til fredagspils, jeg ser den.

Jeg tenker på deg, når jeg sier fredagspils, faktisk.

Jeg har aldri tenkt over hvordan jeg uttaler fredagspils, men skjønner nå at jeg bør avtale neste med en nordlending.

Harriet Vane skrev:

Trelast/sagbruksbedriften Ringsaker Almenning (RingAlm) er eid av tre almenninger og bearbeider trevirke fra disse almenningene.

Der jeg kommer fra er "lagsdrift" vanklig, enten som andelslag, der man kjøper en andel, eller andre typer fellesdrift. Det finnes skurlag (fellessagbruk), andelsmeierier, maskinlag (der man deler på dyrere maskiner og utstyr, så ikke alle må handle hver for seg og setter av penger til vedlikehold og avskrivning, så man kan kjøpe ny når den blir ødelagt.), man har seterlag, veilag for private veier, beitelag der man hjelper hverandre med å se etter sauen osv.

Å ikke vite om dette er litt rart, synes jeg, for det var en så selvsagt del av det lokalsamfunnet jeg kommer fra og den næringen jeg er født inn i.

Jeg er også vant med dette fra der jeg kommer fra. Beitelag, grunneierlag, tamreinlag, skogeierlag, sagbruk som driftes av almenning (og dermed omtales som "almenningen" på folkemunne, med kjempetjukk L) etc. Helt vanlig, men sikkert ikke like vanlig hvis man er oppvokst i by.

Jeg har bodd mer enn nok antall år på bøgda, jeg også, men har likevel ALDRI hørt ordet "almenning" brukt. Jeg har dog hørt om x antall "lag", så jeg våger meg til å nærmest INSISTERE på at "almenning" ikke er et ord det er vanlig å bruke på bøgda i Sør-Trøndelag.

Jojo, men dere skjønner at for andre som ikke har det som en naturlig del av lokalsamfunnet sitt så er det ikke like vanlig å ha et forhold til? Jeg har jo et naturlig forhold til temmelig mye i byen som folk fra Hedmarken ikke har et forhold til, det er da ikke det minste rart.

Sier du "jojo" til meg, Tallulah? For jeg er jo enig med deg.

Divine skrev:

Sier du "jojo" til meg, Tallulah? For jeg er jo enig med deg.

Nei, til alle dem (fra Hedmarken ) som syns det er merkelig at folk fra byen ikke har et forhold til betegnelser på deling av beite.

Divine skrev:

Sier du "jojo" til meg, Tallulah? For jeg er jo enig med deg.

Hun sier det vel til meg og HV vel? Men jeg er enig, synes ikke det er merkelig at det ikke er i byfolks bevissthet. Eller, nå er jo allmenning et vanlig begrep her i byen også da, men da brukt om de åpne plassene mellom bryggene (noe med allmenn tilgang til og fra elva/kanalen/sjøen for folk som ikke eier en brygge kanskje?). Så i Sør-Trøndelag er det kanskje byfolk som bruker ordet mest. :annerledesland:

Lille*My skrev:

Eller, nå er jo allmenning er et vanlig begrep her i byen også riktignok, men da om plassene mellom bryggene.

Ja, som sagt, jeg kjenner til Torgallmenningen og skjønner utifra ordet at det dreier seg om noe for "allmennheten". I Oslo har vi ingen allmenninger, før vi får Operallmenningen. Så jeg syns ikke det er selvsagt å skulle skjønne at det dreier seg om noe innen skogsdrift også.

Jeg ser at vi hadde en bispeallmenning i gamlebyen en gang i tida. Men jeg syns det er gøy å lære nye ting om ord, jeg altså.

Men selv om jeg er fra landet, så visste jeg at det var noe som het gater, fellesvaskeri, trappevask, heis, rulletrapp, parallellklasser, trikk, skolepatrulje og fortau. Jeg visste hva det var.

Jeg leste jo bøker, jeg fulgte med...?

Jada, Harriet. Vi som ikke kjenner ordet, er bare dumme.

Harriet Vane skrev:

Men selv om jeg er fra landet, så visste jeg at det var noe som het gater, fellesvaskeri, trappevask, heis, rulletrapp, parallellklasser, trikk, skolepatrulje og fortau. Jeg visste hva det var.

Jeg leste jo bøker, jeg fulgte med...?

Anne Cath Vestly lærte meg mye om det å bo i by (det vil si Oslo) fra 50-70-tallet.

Jeg har sjelden lest om allmenninger i bøker, altså. Mulig jeg skulle lest mer av Jacob Breda Bull (1853-1930).

Harriet Vane skrev:

Men selv om jeg er fra landet, så visste jeg at det var noe som het gater, fellesvaskeri, trappevask, heis, rulletrapp, parallellklasser, trikk, skolepatrulje og fortau. Jeg visste hva det var.

Jeg leste jo bøker, jeg fulgte med...?

For det første, det er vanligere å være sentrumsorientert enn periferiorientert. Det er vanligere å flytte mot et sentrum for å f.eks. studere, enn å flytte ut på bygda for å lære om skogsbruk. Ergo er det nok vanligere å kunne ting om byliv, framfor mer eller mindre obskur begrepsbruk om næringer på Hedmarken. For det andre, det er da en hel drøssevis jeg kan om byen som du ikke kunne i oppveksten, uten at jeg syns at du ikke har fulgt med? Jeg kan jo andre ting om jakt, fiske og jordbruk selv om jeg ikke har hørt akkurat dette ordet bli brukt på nøyaktig det feltet.

Tallulah er hakket mer diplomatisk enn meg, ja.